Etter å ha tilbrakt en del tid i luftrommet mellom Oslo og Bangkok de siste årene, har jeg opparbeidet meg noen preferanser ved valg av selskap.
Disse er:
- Beina mine er av den lange typen. Beinplass er derfor viktig.
- Jeg forventer ikke gourmet-mat på flyets økonomi-avdeling, men jeg forventer at jeg slipper å skylde vekk ubehagelige smaker med whiskey.
- Dersom jeg likevel må skylde ned maten med whiskey, er det viktig at whiskyen er gratis. Ikke fordi jeg drikker meg full på flyet, men noen ekstra enheter alkohol gjør helt klart flyturen triveligere.
- I duppedittenes tid er kanskje ikke underholdningsanlegget det viktigste, men noen selskaper har gode skjermer og et godt utvalg av nye filmer. Det er et pluss.
- Tidspunkt for hjemreisen. Det er lite fristende å stå opp klokken 06.00 for å rekke flyet hjem. Heldigvis flyr de fleste selskapene mot Europa etter midnatt. Det er ålreit hvis man er av typen som liker å avslutte med en skikkelig middag i Bangkok før taxituren til flyplassen. Jeg er av den typen.
- Tidspunkt for landing i Bangkok. Dagen kan bli lang dersom flyet lander tidlig om morgenen. Spesielt kjedelig er det dersom rommet ikke er klart før etter lunsj.
- Hvis mellomlanding. Det lengste jeg kan strekke meg til er 3-4 timer.

Thai Airways er selskapet jeg har flydd mest med. Fordelen med det thailandske flyselskapet at de flyr direkte. Ulempen er å lande i Bangkok allerede ved sekstiden om morgenen. I hvert fall hvis man ikke skal videre.
Jeg er heller ikke spesielt begeistret for flymaten til Thai Airways. Ikke at den er verre enn mye annet man får servert ombord i fly, men kjedelig thaimat er kjipere enn kjedelig mat jeg ikke har noe forhold til.
Da jeg nylig tok en spontantur var Emirates Airline med sine 4600 kroner et av selskapene som kom best ut i pris. Thai Airways kostet ca. 2000 kroner mer. Norwegian var enda dyrere. Finnair kunne jeg fått for 4100 kroner, men de har verken gratis alkohol eller flyving om natta.
Mitt favorittselskap de siste årene er Qatar Airways, og det var spennende å prøve deres argeste (bokstavlig talt) konkurrent.
Både Qatar og Emirates troner alltid høyt på listene over verdens beste flyselskaper.
Raske fakta om flyturen med Emirates til Dubai:
Rute: EK160 Oslo (OSL) – Dubai (DXB).
Flytype: Boeing 777-300ER.
Klasse: Økonomi.
Sete: Vindusplass med ekstra benplass.
Servering: Middag, gratis drikke, snacks (saltkringler).
Internett: 20 mb gratis til medlemmer i deres bonusprogram. Vil man ha mer koster det rett under $7 for 150 mb. Internett fungerer, men det er tregt.

Jeg sjekket inn online 48 timer før avreise. Det var ingen foran meg i køen. Det er alltid fascinerende å se hvor mange som heller velger den lange køen enn å sjekke inn hjemme et par dager før.
Sikkerhetskontrollen gikk raskt, og noen minutter etter at jeg hadde ankommet Oslo Lufthavn satt jeg derfor i en bar med en overprisa øl til 105 kroner.
Beregnet flytid til Dubai er 6 timer og 45 minutter. Flyet var i rute.

Da jeg sjekket inn i appen til Emirates ble jeg automatisk tildelt sete 17F. Etter å ha sjekket med SeatGuru så jeg at det ikke var noen grunn til å endre på det. Det er det første setet etter business, og har meget god benplass.
De fleste flyselskaper jeg har flydd med opplyser at de har benplass på 31 tommer. SeatGuru opplyser at Emirates på noen fly på denne strekningen har 32 tommer. På andre fly har de 33-34 tommer. De er således hakket bedre enn konkurrentene.
Benplass var uansett ingen problemstilling med det aktuelle setet. De to setene ved siden av meg var i tillegg ledige, men det ytterste av dem ble snart okkupert av en som skiftet plass. Det skal sies at det ikke var mulig å ta opp armlenene på denne raden. Spesielt brede personer kan kanskje slite litt med det.
Serveringen var raus. Jeg bestilte først en øl, men da hun som satte seg ned på setet like ved siden av meg bestilte vin og fikk to flasker, tenkte jeg at det ikke var noen grunn til å være beskjeden. Da jeg ba om whisky i tillegg ble jeg umiddelbart spurt om jeg ville ha to med det samme. Det var tross alt en time til middagen, sa den blide flyvertinnen.
Jeg var ikke vond å be.

Det ble kun servert ett måltid mellom Oslo og Dubai. Men det måltidet var på det daværende tidspunkt, uten sammenligning, det beste måltidet jeg noen gang har blitt servert på et fly. Det var derfor ingen grunn til å svelge ned kyllingen med en av de tre rødvinene jeg kunne velge mellom.
Både kyllingen, den friske salaten, ostene som kom til rundstykket, samt desserten, var meget velsmakende.

Men på dette tidspunktet begynte jeg å forstå at det å ankomme Dubai i annen tilstand enn noe bedugget, ville bli vanskelig, men målet var å trives, og med musikk på øra og noe kaldt i glasset, lyktes jeg godt med det.
Det å fly innover et opplyst Dubai om natta, mens verdens høyeste bygg strekker seg mot himmelen, er forresten en ganske ålreit avslutning på en flytur.
I Dubai.
Jeg hadde i overkant av tre timer i Dubai. Det er på grensen til hva som er greit, men Dubai flyplass er stor, og litt tid er greit. Bussturen fra flyet tok mer enn 20 minutter. Etterpå måtte jeg kjøre tog og et par heiser for å komme til den nye terminalen.
Men det er en enkel flyplass å orientere seg på.
Like ved gaten slo jeg med ned på en bar med tre velsmakende miniburgere, norsk vann og en øl som om mulig var enda mer overprisa enn ølen i Oslo, men dersom jeg anmeldte baren på TripAdvisor, skulle jeg få en dobbel whisky. Det var ingen som sjekket om jeg anmeldte dem eller ikke, så med en hvit løgn takket jeg ja til tilbudet, og koste meg videre fram til avgang. Vannet kostet forresten seks euro, og hadde jeg visst at det å be om vann betød at jeg skulle få en av de dyreste vannflaskene som eksisterer, hadde jeg nok heller bedt om en Cola, men jeg glemte at jeg var på en flyplass i et land med mange svært velstående mennesker.
(Og hvis noen lurer: Vannet smakte nøyaktig det samme som vann til 7 baht i Thailand).

Raske fakta om flyturen fra Dubai til Bangkok:
Rute: EK360 (DBX) – Bangkok (BKK).
Flytype: Boeing 777-300ER.
Klasse: Økonomi.
Sete: Mot midtgang på den midtre fireseteren.
Servering: Frokost og lunsj.
Internett: Samme som forrige fly.
Flyet fra Dubai til Bangkok virket eldre enn flyet jeg fløy fra Oslo. Benplassen var nok nærmere de opplyste 32 tommene enn de opplyste 33-34 tommene. Det var uansett bra benplass, men siden jeg hadde spekulert i ledig sete ved siden av meg da jeg reserverte, og bommet på at det skulle bli ledig, ble jeg nødt til å løfte på legemet hver gang min alkoholkonsumerende sidemann følte for å urinere.
Underholdningssystemet på denne flyvningen var også mer beskjedent enn underholdssystemet på det første flyet.

Det var to matserveringer på strekningen, og igjen må jeg berømme Emirates for maten. Det er ingen tvil om at de serverer den beste flymaten jeg til nå har spist.

Det var ellers mer sømmelig alkoholservering på denne flyvningen. Kanskje ikke så rart, da det jo tross alt var en morgenflyvning. Selv drakk jeg ingenting, men basert på bestillingene til min stadig urinerende sidemann, var det heller ikke på denne flyvningen særlig vanskelig å få både vin, øl, sprit og drinker. De måtte bare bak i flyet og hente forsyninger, men de gjorde det hele tiden med store smil.
Mens flyet fra Oslo til Dubai hadde rikelig med ledige seter, tror jeg det var fullt fra Dubai til Bangkok.
Til tross for det mindre gunstige setevalget var også dette en behagelig flyvning. Vi landet i Bangkok klokken 12.00. Turen fra Dubai tok rett over 6 timer.
Rundt 25 minutter etter landing satt jeg i en pentkjørende Uber på vei til Sukhumvit soi 20. Det føltes ganske ålreit.

Raske fakta om flyturen med Emirates fra Bangkok til Dubai:
Rute: EK371 Bangkok (BKK) – Dubai (DXB)
Flytype: Boeing 777-300ER
Klasse: økonomi.
Sete: Mot midtgang på vindusrekka.
Servering: Middag, gratis drikke, snacks (saltkringler).
Internett: 20 mb gratis hvis du har meldt deg inn i deres bonusprogram. Vil man ha mer koster det rett under $7 for 150 mb. Internett fungerer, men det er tregt.
Innsjekk i Bangkok gikk raskt, da jeg også denne gangen hadde sjekket inn online. Men det var lang kø i sikkerhetskontrollen og i immigration. Det tok derfor rundt en time før jeg var gjennom. Det er betydelig mer tid enn jeg er vant til å bruke ut av Bangkok, men det er mange store avganger rundt midnatt.

Også denne gangen hadde jeg valgt seteplass, og også denne gangen trodde jeg at jeg skulle få spesielt god benplass på den ene flyvningen, men der tok jeg feil. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke setet jeg hadde bestilt. Jeg kan bare anta at det gikk til en småbarnsfamilie. Det er vel foreldre med spedbarn den første raden etter business er tiltenkt.
I stedet ble jeg plassert ved midtgangen ved den ene vindusrekka. Med to personer innenfor er det ikke ideelt, men heldigvis rørte de ikke på seg i løpet av de drøye seks timene det tar til Dubai.

Benplassen var god, men ikke like god som på flyet mellom Oslo og Dubai. På flyvningen mellom Bangkok og Dubai ser også underholdningsanlegget ut som den samme gamle typen som Thai Airways bruker på Oslo-ruta. Det er uansett ikke noe problem, da flyet går 02.00 om natta. På denne tiden av døgnet er det bedre å forsøke å sove.
Det første måltidet på denne flyvningen var det dårligste av de seks måltidet jeg til sammen fikk servert av Emirates, men lunsjen, et par timer før vi landet i Oslo, var igjen meget bra. Når jeg skriver at måltidet var det «dårligste,» mener jeg ikke at det var vondt. Det var vel omtrent som forventet flymat. Det var bare de andre måltidene som var så gode at det «normale» skilte seg ut.
Flyet så ellers ut til å være stappfullt.
Mellomlandingen i Dubai var kortere denne gangen. Rundt halvannen time. Jeg rakk akkurat en (meget stor) kaffe før vi boardet flyet.

Raske fakta om flyturen fra Dubai til Oslo:
Rute: EK159 (DBX) – Oslo (Oslo).
Flytype: Boeing 777-300ER.
Klasse: Økonomi.
Sete: Midtgang på fireseter.
Servering: Frokost og lunsj.
Internett: Samme som forrige fly.
Igjen hadde jeg spekulert i ledige seter ved siden av. Denne gangen fungerte det. Kun to av de fire setene på den midtre fireseteren jeg hadde nesten for meg selv var opptatt. Benplassen var så god at jeg ikke gadd å sette meg i et av de to ledige setene ved nødutgangen på skrå foran meg.

De ekstra tommene med benplass Emirates har er virkelig noe som merkes når du har lange ben.
På denne flyvningen var også underholdningssystemet av den moderne typen. For første gang i mitt liv brukte jeg det derfor til film. Den brede skjermen var svært god. På medbrakte høretelefoner var det også god lyd.

Igjen var det mye ledig kapasitet på flyet mellom Dubai og Norge.
Generelt om Emirates.
Mannskapet er internasjonalt. Til sammen snakker de minst et dusin språk (den norske kapteinen på vei til Oslo opplyste at mannskapet behersket 15 språk). Ikke så viktig for meg, men det kan kanskje være praktisk for dem som ikke er særlig støe i engelsk.
Servicenivået var også eksemplarisk. Uten tvil det beste jeg har opplevd. Det fantes ikke sure miner, de var svært hjelpsomme, drikke ble servert jevnt og trutt og med store smil, og de var rause med alkoholholdig drikke.
Kanskje er det en viss ironi i at det er de to arabiske selskapene jeg har flydd med som har hyggeligst alkoholservering.
Før denne reisen var Qatar Airways en aldri så liten favoritt, men totalinntrykket etter denne turen med Emirates er at de er hakket vassere enn Qatar.

Negativt.
Her må jeg lete med lupe. Alt gikk tross alt svært bra. Samtlige fire flyvninger var til og med i rute. Vi landet enten etter skjemaet, eller før tiden.
Jeg kan heller ikke skylde på Emirates for at min sidemann fra Dubai til Bangkok stadig måtte urinere, og derfor var ørlite forstyrrende.
På såpass lange flyvninger deles det gjerne ut sov i ro og maske. Med Qatar deles det til og med ut tannbørste og sokker. Dette fikk vi ikke av Emirates, men jeg antar det bare var å spørre. Det heter vel ikke «flymaske» for ingenting.
På vei til Bangkok glemte de også å dele ut immigrasjonskortet i den delen av flyet jeg satt i. Først da jeg etterlyste det en times tid før landing kom de på at de hadde glemt det. Men igjen: Dette er flisespikkeri på ganske høyt nivå.
Som allerede antydet var flyene mellom Bangkok og Dubai litt trangere og med dårligere underholdningsanlegg enn flyene mellom Oslo og Dubai. Men dette kan ha vært tilfeldig. Jeg vet for eksempel at de mellom Dubai og Bangkok også flyr den toetasjers flymodellen A380. Det var nok mine valg av flytider som gjorde at jeg på mine flyvninger fikk den mindre modellen.

Kommer jeg til å fly Emirates igjen? Det har mest med pris å gjøre, men dersom de aktuelle selskapene ligger noenlunde likt, velger jeg sannsynligvis Emirates også neste gang. Jeg begynner å like å strekke på beina midtveis, og jeg liker at de ikke lander i Bangkok før frokost. På den annen side vurderer jeg å prøve dagflyvning hjem neste gang. I hvert fall er det noe jeg tenker akkurat nå. For gårsdagen ble ganske tøff da det var for tidlig å legge meg da jeg kom hjem. Hadde jeg hatt dagflyvning kunne jeg lagt meg umiddelbart.
Dette er i hvert fall den mest spontane turen jeg har tatt i mitt liv. Billett ble bestilt en ukes tid før avreise. Jeg kunne derfor ikke velge å vrake i rimelige flybilletter sånn jeg har pleid å gjøre når jeg har god tid til å vente på tilbud. Det var likevel enkelt å finne rimelige billetter med både Emirates og Finnair. Tror også Aeroflot var rimelig, men jeg føler ikke for fly halvfulle av helfulle russere.
Helt fram til jeg sto i en tynn sommerjakke og hutra mens jeg ventet på toget i retning Oslo i fire kuldegrader rett etter at flyet landet klokken 12.00 i går, hjalp i hvert fall turen på sjelefreden, men det var kaldt og komme hjem igjen, og et par ukers tur er nok et par uker for lite.