Vi har vel alle sett skiltene på flyplassen. VAT REFUND FOR TOURISTS. De fleste vet nok også hva det er for noe: Penger vi har krav på å få igjen dersom vi har handlet det som betegnes som «luksusprodukter» i Thailand. Altså ting som koster litt mer enn ordinære jeans.

Men av ulike årsaker sitter det kanskje langt inne å styre med dette før avreise hjem. Ofte er det nok også lett å tenke at det å få igjen 7 % ikke er verdt bryderiet. Det er i hvert fall det jeg tidligere har tenkt.

Da jeg nylig handlet høretelefoner på EmQuartier i Bangkok, spurte mannen i kassa om jeg ville ha igjen VAT. Det var ikke engang i mine tanker, men jeg takket ja. Det er sjelden jeg handler dyre varer i Thailand. Jeg husker at jeg ble spurt da jeg handlet telekonverter til kameraet. Også den gang takket jeg ja, men jeg orket av en eller annen grunn ikke å styre med å få igjen pengene.

Jeg har hele tiden trodd det har vært forbundet med mye arbeid.

Instruksjoner som denne gjør meg tross alt helt svett.

Men jeg bestemte meg likevel for å prøve dersom jeg hadde tid.

Her står det litt om hvem som kvalifiserer for VAT refund.

Mine enkle retningslinjer:

1. Skjemaet som heter PP10 fylles ut i butikken. Det eneste du må ha for hånden er passnummeret. Personen i butikken fyller ut skjemaet, stempler det, ber deg underskrive, og legger det i en konvolutt.

I den svettefremkallende guiden jeg linket til over står det at det er nødvendig å vise passet. Det måtte ikke jeg. Det eneste han ba om var passnummeret. Det samme var tilfellet den gang jeg handlet kamerautstyr. Det er vel få som går rundt med passet på seg i Thailand.

2. Når du ankommer flyplassen må du få stempel av tollvesenet før du sjekker inn. Dette fås helt i enden av innsjekkingsterminalen. Ved inngang 10. De fleste taxisjåfører setter oss av ved inngang 1. Det er således et stykke å gå.

Dersom du skal til VAT-boden kan du derfor med fordel be taxisjåføren sette deg av ved inngang 10.

Da jeg ankom flyplassen klokken 23.00 var det svært hektisk der, og hadde det ikke vært for at jeg skulle sjekke inn hos Emirates ved gate T (som også er helt i enden), hadde jeg nok ikke giddet å gå bort, rett og slett fordi jeg så for meg lange køer. På denne tiden av døgnet er det tross alt ganske kaotisk på Suvarnabhumi.

Men der tok jeg feil. Det sto kanskje 10 stykker foran meg i køen. Det tok maks 2 minutter før det var min tur. Det gikk altså fort. Dette kan de.

(I noen tilfeller inspiserer de varene. De sjekket ikke mine, men jeg så de inspiserte varene til en kar foran meg. Det er derfor viktig å ha kvitteringer og den slags. Just in case)

3. Hvis du skal sende det du har handlet i innsjekket bagasje kan du trygt gjøre det. Etter at du har fått stemplet PP10-skjemaet er det ingen som krever å få se varene igjen (jeg spurte).

4. Putt det stemplede skjemaet i lomma. Sjekk inn. Gå gjennom sikkerhetskontrollen. Gå gjennom immigration

5. Gå innom en av VAT-bodene på vei til gaten. Gi dem det ferdigstemplede skjemaet. Det er i denne boden du mottar pengene. Dersom det er en spesielt stor sum kan du få overført pengene til banken. Ved mindre summer får du kontanter. De trekker fra 100 baht på beløpet.

Igjen tenkte jeg at dette kunne bli mye mas med køer og den slags. Igjen tok jeg feil. Det var 4-5 luker der jeg gikk innom, og jeg var den eneste der

6. Motta pengene.

That’s it!

I total tid tok det meg sannsynligvis 4 minutter. 2 minutter i kø før jeg sjekket inn. 30 sekunder for å få stempelet. Det tok rundt minuttet i boden der jeg fikk pengene.

 Legg i tillegg til minuttene det tar å gå for å få stemplet skjemaet dersom taxien ikke setter deg av ved inngang 10.

Men tjente jeg penger på det sammenlignet med å kjøpe i Norge? Vel – takket være at jeg fikk igjen 7 % sparte jeg faktisk 200 kroner. Uten VAT-refund ville hodetelefonene fra Sony kostet akkurat det samme som i rimeligste nettbutikk i Norge. Sannsynligvis hadde jeg også flaks fordi jeg fant en butikk der de kostet 1000 baht mindre enn jeg så dem koste i rimeligste nettbutikk i Thailand, og 1000 baht mindre enn i andre butikker jeg var innom.

Med dagens kurs lønner det seg vel strengt tatt ikke å kjøpe denne typen produkter i Thailand i det hele tatt. Jeg sjekket både kamerautstyr, hodetelefoner, diverse klær og iPhone, og elektronikk i Thailand ser ut til å være dyrere enn i Norge. Hadde det ikke vært for at jeg presterte å ødelegge de jeg hadde, og trengte et par til flyturen hjem, hadde jeg nok ventet til jeg kom til Norge. Da hadde jeg fått bedre garanti.

Det er uansett ikke pris dette handler om, men VAT, og min erfaring med å få igjen penger er altså at det er så enkelt at det å ikke gidde å gjøre det, rett og slett er sløsing med penger.

Jeg tror bare ikke folk er klar over hvor enkelt det er. Det var i hvert fall ikke jeg før jeg forsøkte selv.

4 KOMMENTARER

  1. Det var Sony-butikken.

    Hvis du kommer fra Skytrain:

    Gå inn inngangen til venstre.
    Gå opp den første rulletrappa.
    (Ta en filterkaffe på Roast i denne etasjen, da den er knallgod!).
    Gå opp en rulletrapp til.

    Denne etasjen består av en haug med eksklusive HIFI-forretninger, så Sony-forretningen (som jo er et ganske ordinært merke) skiller seg egentlig litt ut i det eksklusive selskapet. Men det var artig å gå rundt der og kikke.

  2. Se etter skilt med Vat refound, står gjerne ved inngangen.
    Mange butikker har dette, som selger elektronikk.


Logg inn for å legge igjen en kommentar