At det finnes lærere i norsk skole som av og til farer med tøv er slett ikke umulig. De er jo bare mennesker og har sikkert sin andel av udugelige som de fleste andre yrkesgrupper. Men at en lærer farer med tøv er jo ikke det samme som at læreplanene er tøvete. Diskuterer vi skole så bør vi holde oss til verifiserbare påstander og ikke snakke om personer der vi andre er utelukket fra å mene noe.SomLao skrev: ↑17 okt 2020, 10:00 Det kan man si. Men feiden på Kunsthøyskolen er et eksempel på at politisk aktivisme ses på som viktigere enn fag på høyskolenivå.
https://klassekampen.no/utgave/2020-08- ... skolemiljo
På lavere nivåer ser vi at faget Livsmestring er på full fart inn. Man kan tenke seg en elev som sliter som da til alt overmål må tåle nok et nederlag ved å gjøre det dårlig i dette faget. Det er jo totalt hodeløst og nok et symptom på at politisk agenda ses på som mye viktigere enn fag og optimalisert pedagogikk. Eksemplene er mange.
Så har du fag på høyskolenivå som i mange henseender på noen felt ikke er i nærheten av å ha vitenskapelig forankring. Dette erstattes med lettkjøpte teorier. Fag innen feltet Organisasjonsteori er ett eksempel. Markedsføring vil jeg tro sliter med mye av det samme.
Jeg er også tvilende til mye av moderne organisasjonsteorier. Mange slike teorier bygger på hypoteser som noen ganger viser seg å ikke fungere, men det er jo slik kunnskap om samfunn og samhandling vokser fram: test and trial.
Den største utfordringen i grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole) er å tilpasse læreplanene en framtid vi ikke kjenner. Hva skal en ta vekk, og hva skal en legge til. Om faget Livsmestring er et fag vi trenger er jeg usikker på. I hvert fall så lenge lærerne mangler utdanning i faget. Det blir gjerne litt slik som med data i skolen, der elevene ofte har større kompetanse enn lærerne som skal lære bort faget.
