มังคุด skrev: ↑09 des 2017, 09:33
Det første du nevner er helt spot on. De som bevisst går etter faranger har i de aller fleste tilfeller en helt annen agenda enn mere normale damer.
Hvordan vet man hva som er "normale damer"? Og hvilke som "bevisst går etter faranger"?
Mitt inntrykk er vel at nær sagt samtlige med farang-mann bevisst har gått etter farang-mannen, men at svært mange kvinner (og deres utenlandske menn) distanserer seg fra kvinnene som "bevisst går etter farang".
Spesielt gjelder dette kvinner som ikke arbeider i bar. De med "hederlig" yrke, og som man møter når de er ute med sine thailandske venninner en kveld.
Den kvelden vi møter dem er selvsagt en av veldig få kvelder de er ute på byen.
Jeg sitter med inntrykk av at svært mange mener "normale damer" som ikke "bevisst går etter faranger" er kvinner som ikke jobber i bar.
Jeg har over noen turer blitt litt kjent med en kvinne som arbeider i en go-go-bar i Soi Cowboy om kvelden. Stikker alltid innom og tar noen prater med henne. På ukedagene arbeider hun med markedsføring i en stor bedrift i Bangkok. I denne jobben tjener hun rundt 30000 baht i måneden. Hun danser ikke i Soi Cowboy, og hun kan komme og gå når hun vil, da hun med sitt flotte Bangkok-utseende skiller seg ut og er en sabla god ressurs for de som vil prate i stedet for å kikke på halvnakne jenter med nummer på brystkassa.
Hun ordner seg lett mann hver kveld hun er på jobb (rundt 5 kvelder i uka), og hun går aldri for under 5000 baht/natt. I tillegg får hun halvparten av barfin-en og drinkpengene hun er en mester til å ordne seg (fra både kunder og sånne som meg, da hun nok har fått en ganske stor bekjentskapskrets av folk som ikke er ute etter sex, men som slår av en prat over et par drinker). Siden hun begynner i sin normale jobb klokken 09.00, betyr dette at natta (bortsett fra helgene) blir ganske kort. Det er således rimelig greit betalt.
Men den dagen hun møter en mann hun vil ha for noe mer enn 5000 baht/natt (skal sies at hun påstår at hun ikke vil ha verken mann eller barn, men tvert imot opparbeide seg så mye penger at hun kan leve et godt liv når hun om få år blir for gammel til det hun nå driver med), kommer ikke den stilige Bangkok-kvinnen til å fortelle om sidejobben som har sørget for at hun har et syvsifret antall baht på kontoen.
Tvert imot vil hun overfor ham fremstå som en velykket forretningskvinne. Noe hun vel også må sies å være. En typisk utdannet thai som snakker tilnærmet perfekt skoleengelsk.
Det er i hvert fall ikke en sjel som møter denne kvinnen utenfor Soi Cowboy som vil mistenke henne for å arbeide med sånt.
Kanskje komme til og med mannen hun møter til å omtale henne som både "normal" og som en som "ikke bevisst gikk etter faranger".
Hun her er et ganske ekstremt eksempel, da jeg ikke tror det er vanlig at godt utdannende Bangkok-kvinner sper på sine relativt høye inntekter i et såpass åpenbart kjøttmarked som Soi Cowboy (studenter, derimot ...), men variantene av dette, altså kvinner som jobber i såkalte "hederlige yrker", spesielt i turistområdene og de områdene av Bangkok med mye turister, enten det er i restauranter, luksusbarer, i fancy butikker i kjøpesentre, som guider, i hoteller og nær sagt alt jeg kan komme på av vanlige yrker, har jeg sett så mye av at jeg aldri i verden hadde turt å stole mer på "normale damer" enn bardamer.
Min erfaring er at mange av bardamene (når du blir kjent med dem utover det overfladiske barpratet) i det minste er ærlige. Dette forutsetter selvsagt at man holder seg unna de verste mannfolk-eterne, men man må være født bak en temmelig stor låvedør for å la seg lure i senk av disse (men ja - jeg vet mange gjør det).
Min erfaring er samtidig at den ærligheten i langt mindre grad gjelder de med "hederlig" arbeid. Disse vi "tilfeldigvis" møter på diskotek eller hipp bar eller club i Bangkok en kveld. Det er ikke det at de lyver annet enn noen små hvite (var egentlig ikke ute etter mann ...), men de utelukker. Det er f.eks. sant at de aldri har solgt seg. I deres øyne. Men kanskje ikke i øynene til han som tok henne med seg til hotellet og som hun vet at av normal vane slenger til henne noen penger til en svinedyr taxi hjem, fordi han vet at det er praksis.
Og Jackpotten er ekteskap med en bra farang.
Noe nær sagt samtlige av kvinnene vi blir kjent med er ute etter.
Hvis ikke holder de seg ganske enkelt unna vestlige menn.
Det er enkelt å møte bra damer i Thailand, men det har ingenting å gjøre med hvor de jobber eller har jobbet å gjøre, hvilken utdannelse de har, eller hvor de kommer fra. Det har rett og slett å gjøre med det samme som det har å gjøre med i resten av verden: Kjemi mellom to personer. Uten denne står du i fare for et forhold som i vesentlig grad er økonomisk motivert, og desto mer forholdet er basert på økonomi, desto mer sannsynlig er at det dama vil kare til seg maksimalt med penger. Det er vel egentlig ren logikk. Hvem som er hva krever en menneskekjenner, da selv bardama du vet får 10000 baht tilsendt av to kjærester i England, kan gå bort og forelske seg i akkurat deg - og i det forholdet har hun kanskje ikke lenger behovet for å lure noen.
