Etter at jeg begynte å reise til Thailand, har jeg påvirket ganske mange "vanlige turister" til å reise dit. De jeg reiser med, og de jeg kjenner som reiser dit - ofte igjen og igjen, er faktisk mer opptatt av Thailand enn vi tror, spesielt gjelder det de som reiser med barn. Thailand er (trist nok, kanskje, hehe ...) nærmest det første mange begynner å snakke om når de ser meg (har vel en del bilder som avslører interesse ...), og når det er nyheter, sånn som det var senest før helgen, spør de.
Ikke at de bryr seg om innenriks i Thailand, ikke av den typen vi diskuterer her, men de vet at Thailand er et diktatur, de ser noen litt pussige nyheter om høytstående mennesker, og hver gang det er spektakulære dødsfall, slås det opp - seneste for et par dager siden, da et par hodeløse lik fløyt opp på en strand nedenfor Pattaya.
Det som er med Thailand - og de som reiser dit, er at menneskene kommer litt under huden på en. Selv en firebarnsfamilie som ligger to uker og soler seg på Koh Lanta, blir kjent med lokale på en helt annen måte enn noe annet sted jeg har vært i verden. De blir kjent med massøsen, hun i restauranten, vaskehjelpa, gamle dama på stranda som selger is, og når de kommer tilbake året etter, kaster strandselgerne seg om halsen på dem, gir dem gaver, inviterer på mat og i det hele tatt, og sånne ting gjør at de som reiser til Thailand får et dypere forhold til landet enn de f.eks. gjorda da de lå to uker på en strand på Mallorca.
