Iron Maiden. Allerede nevnt. Plata startet alt.
AC/DC - Let there be rock. Husker jeg satt foran et av metalprogrammene på Sky Chanel (må det ha vært) da Bon Scott dukka opp på en prekestol mens en merkelig gitarist sto med trutmunn og glorie rundt hodet. Digger fortsatt den bluesinspirerte hardrocken de spilte mens Bon Scott var i live. Med Brian Johnsen har de kun to plater verdt å lytte til, synes jeg, men selv med den ene svake plata etter den andre, er de et av de kuleste livebandene jeg har sett. Konsertene deres er blodharry som få, men det er som det skal være med AC/DC.
Fortsatt en av rockens kuleste låter.
https://youtu.be/3f2g4RMfhS0
Metallica - Master Of Puppets. Åpnet dørene til Thrash. Sjelden jeg hører på dem nå, men åttitallsplatene deres holder seg bra.
Slayer - Hell Awaits. Et av banda Metallica åpnet dørene for. Like tro til thrashen som Motorhead var til rocken. Band som gjør det de synes er gøy, og som de behersker bedre enn noen andre, uten å endre oppskriften for å tekkes MTV, radioen eller rojalties i Metallica-klassen, fortjener respekt.
Pink Floyd - The Wall. Nye impulser, ut av metal-bobla. Vet ikke hvorfor Pink Floyd var så populære blant folk som hørte på metal på slutten av åttitallet, men The Wall åpnet dører til andre genre.
Nick Cave - Tender Prey. Siste konserten hans i Spektrum er trolig en konsertopplevelse jeg aldri tror noen kommer til å overgå. En av mine favoritter, og som The Wall en viktig plate for å sende meg i retning annen musikk.
Darkthrone - Soulside Journey. Ble innfallsporten til norsk metal. Skyldes nok først og fremst at jeg gikk i klasse med et av bandmedlemmene, men Darkthrone er også det kanskje viktigste bandet i det som etter hvert ble til Black Metal, og til utviklingen norsk metal tok etter at det ikke lenger var om å gjøre å se skumlest mulig ut i liksminke.
Led Zeppelin - IV og Black Sabbath - Black Sabbath. Nevner disse sammen, da begge ble viktige for tidsreisen tilbake til bandene som startet moroa før jeg ble født.
Ulver - Kveldssanger. Norge har mange bra band, men få har en like variert katalog som Ulver. Fortsatt like mørke som den gang de tok med seg utstyret til skogs og spilte inn plater under fullmåne, men det er lenge siden de spilte metal. Alltid spennende når de gir ut noe nytt. Internasjonal klasse, og viktige fordi de ga en god f ... i alt som het regler i et miljø hvor det på den tiden (tror denne kom i 94) var om å gjøre å framstå mest mulig sinnssyke.
Rart hvordan man blir der det startet, men jeg har for lengst ramlet av ny musikk. Synes ofte typisk radiomusikk er bråkete. Det høres kanskje rart ut med en liste som for mange er selve definisjonen på bråk, men for meg er ikke harde, raske gitarer, maskingeværtrommer og skrikende vokaler, bråkete. Ikke hvis det gjøres skikkelig. Ny metal har jeg også ramlet av. Det er så mye rare undergenre at jeg ikke engang klarer å klassifisere bandene. Dessuten synes jeg alle nye høres ut som middels gode kopier av gamle band, og da går jeg heller til originalen.
De siste årene har jeg fått nesten all metal-input via spillelisten Fenriz Metal på Spotify. Darkthrone-Gylve kan musikk!
