Hvis noen skulle vurdere landene rundt Thailand, så har jeg skrapt på meg litt erfaring det siste året, siden jeg har vært banned fra å entre Thailand (pga. overstay).
Jeg kan ta for meg to land, hvor jeg tilbragte noen måneder fra i fjor sommer og litt inn i dette året, Malaysia og Indonesia.
Malaysia virker å være interessant for noen. Det er mange utlendinger der, og mye av naturen har likheter med Thailand. Jeg bodde hovedsaklig på øya Penang, helt nord på øya. Noen flotte strender og ganske rent vann er det der. Maten er god, både den lokale, og i restauranter som har litt universell mat. Men restaurantene er stort sett enten malaysiske eller arabiske, så da får man mat deretter. Europeisk mat (som tysk, fransk, nordisk etc) er svært sjelden å finne.
Å bo på hotellrom har nok noenlunde Thailands priser, eller litt i overkant. Men man får leid leiligheter med gode fasiliteter, ned til 1000 ringgit pr. mnd. Ca. 2250 kroner. Da får man kjøkken, en liten stue og eget soverom. Hus får man også leid, til rundt 1500 ringgit, til relativt grei standard.
Men her er det mye man bør vite før man ankommer. Malaysia har rundt 70 % muslimer, og islam har veldig godt fotfeste i landet, hva gjelder politikk, lover og regler etc. Man møter på høyttalere i ganske umiddelbar nærhet, nesten uansett hvor man ferdes, hvor bønnesang og rop foregår 5 ganger daglig. Den vekker deg gjerne kl. 05.30 om morgenen.
Muslimer spiser som kjent ikke gris. Ingen pork mao, og det er også mangel på en del andre typer kjøtt. Men det finnes flere restauranter som ikke har muslimske eiere, eller som selger begge deler (dvs. at de steker maten separat, gris på en egen plate etc.).
Dersom man venner seg til dette, så er man langt på vei til å trives. Men man har også visasituasjonen. Malaysia gir mange land (deriblant nordmenn) 90 dagers visumfritt opphold av gangen. Men ikke forvent at du får mer enn to eller maks tre slike. Etter det, er man faktisk ikke velkommen lenger, dersom man prøver en gang til. Etter mine to, følte jeg meg aldri velkommen igjen, hadde en særdeles dårlig erfaring med immigrasjonen, men fikk til nød èn ukes opphold til for å hente ut kofferten min.
Men de har en "second home"-løsning, hvor man får et 10 års visum. Kravene er nesten identiske med Thailands økonomiske krav for retirement, med tilsvarende penger i lokal bank. Forskjellen er at man får et 10 års visum, istedenfor å måtte fornye hvert år, som i Thailand (altså prismessig samme visum, jeg vet at Thailand også nå tilbyr 10 års visum, men med betydelig strengere krav).
Så sånn sett er det enklere å bo over lang tid i Malaysia. Det blir en slags enten/eller-løsning etter det første halvåret. Enten finner man et annet sted å være, eller så kan man få et visum for 10 år. Det finnes noen alternative visum, men disse to (det ene altså visumfritt 90 dager) er de vanligste.
Alternativt land nummer to jeg vil nevne, er Indonesia. Jeg anså ikke malaysiere som et utpreget høflig folkeslag, som var glad for å se deg. Det gjorde jeg derimot i Indonesia. Der opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd noen andre steder, nemlig at man et titalls ganger om dagen blir møtt med et stort smil, og "hello, mister!". Dette fra helt tilfeldige forbipasserende når man ferdes på gata, til og med i en by. Bilister med vinduene åpne, eller mopedister som sier det høyt og tydelig når de passerere deg. Gjerne etterfulgt av "how are you?". Jeg hilser og smiler tilbake, og synes faktisk dette var litt stas.
Ikke at det er et kriterie for noe som helst, men det gjorde i hvert fall at jeg følte meg velkommen der fra første dag. Mer enn i noe annet land jeg har vært i. Men merk at dette er normalt litt utenfor de aller mest kjente stedene, som Bali etc. Der er man mer vant til turister, og opplever nok ikke dette så ofte. Men også der var man svært høflige. Gir man dem et smil, så kan du være sikker på å få et smil tilbake.
Indonesia har også flott natur med en mengde fossefall, og diverse nasjonalparker verdt å besøke. Prisene på hoteller/residenser er til dels mye billigere enn i Malaysia og i Thailand. I Medan by på Sumatera bor man ganske greit for rundt 65 kroner dagen, rundt 100.000 rupiah. Da har man internett på rommet, og bor helt greit. Et relativt stort rom, med eget badekar, dusj etc. Maten i Indonesia er også noe billigere enn i Malaysia og Thailand. Men også her skal man lete en stund etter europeisk mat, om man finner dette i det hele tatt.
Det man dog skal være klar over, er at Indonesia er det tettest befolkede landet i verden med muslimer. Det bor vanvittige 250 millioner muslimer i Indonesia, som er nær 90 % av befolkningen. Men min erfaring er at det var et meget høflig folkeslag, og de viste at de ønsket meg velkommen. De kom bort til meg ganske ofte for en selfie, så det var mye nysgjerrighet involvert. Jeg fant det hele amusing, men interessant, og har kommet til at dette må jo være et boalternativ for mange som er lei av å ikke bli verdsatt i Thailand. Jeg kan garantere at man får et helt annet syn på slikt i Indonesia.
Visummessig får man "bare" 30 dagers visumfritt opphold, men jeg spurte på immigrasjonen på Kualanamo utenfor Medan om det var begrensninger i antall slike. Så og si ingen, fikk jeg vite, dersom man hadde en grei grunn for å være i landet. Men alt fra turisme til business, hørtes ut som grei nok grunn. Så man vil altså gjerne ha deg som besøkende i landet, eller i en eller annen investeringsform.
Et 60 dagers visum kan også søkes på og fås enkelt, men indonesiske ambassader vokser kanskje ikke på trær. Men jeg forstod det slik at veldig få kommer med et visum, men nøyer seg med visumfrie opphold.
I Indonesia er man enda tidligere ute med bønnen sin. Der begynner man klokka 04.30 nattestid. Så her gjelder det å putte propper i øra, om man bor nærme nok. Men det ble for meg problemfritt etter hvert. Sov som en stein.
Ellers har man i begge landene de kjente hurtigmatkjedene, som McDonalds, Burger King, Pizza Hut etc. Man får det stort sett som man ønsker, bortsett fra mammas kjøttbullar, eller tyske wienerschnitzler..
Summa summarum, man får mer for pengene i Indonesia enn i Malaysia (som ligger på thai-nivå). Man føler seg stort sett mer velkommen i Indonesia. Men landet har ingen 10 års visumløsning som i Malaysia, men det finnes noen okey alternativer om man ønsker å bo der over tid.
Nå har jeg ennå ikke vært på Filippinene, som sikkert er et godt, eller bedre, alternativ til Thailand. Neste gang
Men ønsker man ikke å bo i turiststrøk, men mer blant lokalbefolkningen, eller mer landlig og rolig til, så anbefales Indonesia.
Grab taxi var veldig billig i landet forresten, og veldig lett tilgjengelig overalt.
Det sagt og skrevet, personlig blir det Thailand for meg i framtida også. Det er der kona bor, så den saken er grei.
Mvh Thaibreak.