Pleide å være i Costa Rica om vinterene på begynnelsen av 90tallet , den gang var det ok men det var før Bush tro til og endret litt på det politiske.(støttet om skifte av en president som hadde sitti flere generasjoner, men gitt god utvikling til folk , med satsing på utdanning og sykehus , eneste land uten forsvar så ikke forsvarsbudsjett. Merkes at folk satser på dialog til å løse konflikter.)
Så vet ikke hvordan det er nå en generasjon senere. Ser endel You Tubevideoer og ser at små øde kystbyer også har endret seg vesentlig på en generasjon med turisme , på lik linje med Thailand.
Men om en trives utenfor byene i Thailand , så er jo klimaet det samme.Karibiens blå vann med sine korallrev ligger 5/6timers busstur unna stillehavets strender med sine surfebølger, veien dit går over regnskogen med vulkanske fjellpartier 3500 meter over havet.Noen fremdeles aktive bla en av verdens største aktive vulkaner(kan føle seg ydmyk liten på denne planet ved kanten av krateret,mens en lukter på svovellukta og kikker ned på de glødene masser)
Allikevel ikke stort større enn østlandet så masse variasjoner over korte distanser.Den gang var det visaruns til Panama , vet ikke hvordan det er nå.
Slipper farrangmentalitet, men litt gringomentalitet så litt av det samme.
Nå er jo gringo utrykk som henspeiler til US ( green gold) og en T skjorte med vikingymbol avklarer fort at en ikke er en amerikaner, og folks instilling endrer seg vesentlig.Men spansk og latinske bokstaver gjør masse enklere.
Hadde faktisk planer om pensjonstilværelse der før i tiden . Blir litt likere verdier sånn menneskilig sett .(kristne, selv om de er katolikker vs buddhister)
Ble litt feil var ment å stå i svaret til Phay
hvor går turen etter thailand
-
MrDemongas
- Innlegg: 1034
- Registrert: 25 okt 2017, 20:00
Jeg mener å ha lest at Gringo betydde Green Go (home) balant hundre andre forklaringer...
Green pga farge på uniformen...
https://en.wikipedia.org/wiki/Gringo (midt på sida)
Green pga farge på uniformen...
https://en.wikipedia.org/wiki/Gringo (midt på sida)
Ja jeg har hørt flere varianter jeg også, nå var min tid der før Inet sin tid og fra den tid informasjon ble inhentet via folkemunne og lektyre i bokform sikkert som du nevner, mange hundre varianter he he.Allkevel så endret folk seg når de oppfattet at en ikke var amerikaner.MrDemongas skrev: ↑03 sep 2019, 19:30 Jeg mener å ha lest at Gringo betydde Green Go (home) balant hundre andre forklaringer...
Green pga farge på uniformen...
https://en.wikipedia.org/wiki/Gringo (midt på sida)
En kunne sitte med en pils , bli beglodd og når noen oppfattet det ,høre de forklare hverandre at eg ikke var gringo men vikingo, og smilene kom mens de løftet glasset til en skål og av og til bød på sin nasjonale tequilla.så det var mye moro der også..
Den gang var det endel ex vietnamsoldater som hadde laget seg noen camper i regnskogen med sine pts symptoner og billigere levekostnader.
Men opp gjenom nittitallet ble det flere og flere amerikanere fra arbeiderklassen som kom.da jo Florida og Las Vegas krever litt på bok,
Og opp gjenom nittitallet så ble det jo laget nafta(north america free tradeagrement) . da startet det med lastebillass med arbeidere fra nabolandene med billig arbeidere til plantasjene samtidig som costaricanerene ble arbeidsledige.så mye endret seg. Costa rica var høykostlandet i Latin Amerika på lik linje med Thailand i Asean , eller Norge vs Eøs.Jeg får se om det blir en tur senere i livet, men endringene kom der som andre steder.
Nå har jeg gått igjennom Croatia, Spania, og Portugal for å bo, og jeg lander på Benidorm (Alicante - Valencia) prismessig, og mest tilgjengelig med fly alternativer, rimelige reiser, helse, mat, og beliggenhet i forhold til fjell og sjø. Det eneste jeg ikke liker med Spania er den helvetes traffikken, men den finner man stort sett i alle sentrale strøk, dog noe bedre i Algarve området etter min erfaring.
Uansett så er Thailand enn så lenge ett godt alternativ, og som utpåtur sier, så kan man bare stikke av når det blir for varmt i Thailand, og når en er lei av Norge for en stund.
Det som er fint med Thailand er at jeg ikke er allergisk der, og det kjenner jeg godt hver gang jeg kommer hjem fra jobb på sjøen, som er så og si sterilt i forhold, og når jeg kommer hjem fra Thailand. Blir slått ut noen dager hver gang, og plages ganske så hardt i vårmånedene, men ikke fullt så mye utover someren og ellers i året. Gikta eller kroppen har det stort sett bedre og er lytefri mesteparten av året i Thailand, men når det er for varmt, så slår det andre veien, men det er bare å planlegge litt bedre, så en er på rett plass til rett tid.
En siste årsak til holde på Thailand, så er det at jeg slapper av godt der, selv om det er kaos, og mye annet, så er det letter å gi slipp på stresset av en merkelig grunn. Ting tar tid, og det stresset meg før, men har nå fått det litt under huden, og blir ikke så fort oppgitt eller utålmodig. Vi kommer i mål uansett, bare at det tar litt lenger tid.
Så det å legge opp løpet todelt fremover for begge to, blir nok den beste løsningen, og det er jo noe jeg har tenkt i utgangspunktet over en lengre tid nå, men har blitt sikrere i min sak jo lenger tiden har gått.
Det å hoppe av toget i Norge, og flytte alt til Thailand, blir mer og mer fjernt. Alternativene ellers, finner jeg heller ikke så attraktive, men skulle jeg ha valgt, og var singel, så hadde jeg nok landet på Phil idag, som neste destinsjon. Mest pga dykkerinteressen og motorsykkelkøringen, så hadde det vippet Phil i favør. Prismessig så kommer Phil best ut også i forhold til infrastruktur og helse.
Uansett så er Thailand enn så lenge ett godt alternativ, og som utpåtur sier, så kan man bare stikke av når det blir for varmt i Thailand, og når en er lei av Norge for en stund.
Det som er fint med Thailand er at jeg ikke er allergisk der, og det kjenner jeg godt hver gang jeg kommer hjem fra jobb på sjøen, som er så og si sterilt i forhold, og når jeg kommer hjem fra Thailand. Blir slått ut noen dager hver gang, og plages ganske så hardt i vårmånedene, men ikke fullt så mye utover someren og ellers i året. Gikta eller kroppen har det stort sett bedre og er lytefri mesteparten av året i Thailand, men når det er for varmt, så slår det andre veien, men det er bare å planlegge litt bedre, så en er på rett plass til rett tid.
En siste årsak til holde på Thailand, så er det at jeg slapper av godt der, selv om det er kaos, og mye annet, så er det letter å gi slipp på stresset av en merkelig grunn. Ting tar tid, og det stresset meg før, men har nå fått det litt under huden, og blir ikke så fort oppgitt eller utålmodig. Vi kommer i mål uansett, bare at det tar litt lenger tid.
Så det å legge opp løpet todelt fremover for begge to, blir nok den beste løsningen, og det er jo noe jeg har tenkt i utgangspunktet over en lengre tid nå, men har blitt sikrere i min sak jo lenger tiden har gått.
Det å hoppe av toget i Norge, og flytte alt til Thailand, blir mer og mer fjernt. Alternativene ellers, finner jeg heller ikke så attraktive, men skulle jeg ha valgt, og var singel, så hadde jeg nok landet på Phil idag, som neste destinsjon. Mest pga dykkerinteressen og motorsykkelkøringen, så hadde det vippet Phil i favør. Prismessig så kommer Phil best ut også i forhold til infrastruktur og helse.
jeg syntes at det private og statlige helsetilbudet er veldi bra,
som phay skriver dette med alergi og ikke gigt etc ,
jeg trivs godt her,
men en må kunne svelge kameler,
klarer man ikke det , vel,,
jeg syntes også tross kupp mm
at det er temmlig forutsigbart
er man lovgydig kan en virklig nyde thailand,
som phay skriver dette med alergi og ikke gigt etc ,
jeg trivs godt her,
men en må kunne svelge kameler,
klarer man ikke det , vel,,
jeg syntes også tross kupp mm
at det er temmlig forutsigbart
er man lovgydig kan en virklig nyde thailand,
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv.
husk det det er dyrt bo i benidorm, maten litt rimligere, jeg har bodd der i 2 mndPhay skrev: ↑04 sep 2019, 08:33 Nå har jeg gått igjennom Croatia, Spania, og Portugal for å bo, og jeg lander på Benidorm (Alicante - Valencia) prismessig, og mest tilgjengelig med fly alternativer, rimelige reiser, helse, mat, og beliggenhet i forhold til fjell og sjø. Det eneste jeg ikke liker med Spania er den helvetes traffikken, men den finner man stort sett i alle sentrale strøk, dog noe bedre i Algarve området etter min erfaring.
Uansett så er Thailand enn så lenge ett godt alternativ, og som utpåtur sier, så kan man bare stikke av når det blir for varmt i Thailand, og når en er lei av Norge for en stund.
Det som er fint med Thailand er at jeg ikke er allergisk der, og det kjenner jeg godt hver gang jeg kommer hjem fra jobb på sjøen, som er så og si sterilt i forhold, og når jeg kommer hjem fra Thailand. Blir slått ut noen dager hver gang, og plages ganske så hardt i vårmånedene, men ikke fullt så mye utover someren og ellers i året. Gikta eller kroppen har det stort sett bedre og er lytefri mesteparten av året i Thailand, men når det er for varmt, så slår det andre veien, men det er bare å planlegge litt bedre, så en er på rett plass til rett tid.
En siste årsak til holde på Thailand, så er det at jeg slapper av godt der, selv om det er kaos, og mye annet, så er det letter å gi slipp på stresset av en merkelig grunn. Ting tar tid, og det stresset meg før, men har nå fått det litt under huden, og blir ikke så fort oppgitt eller utålmodig. Vi kommer i mål uansett, bare at det tar litt lenger tid.
Så det å legge opp løpet todelt fremover for begge to, blir nok den beste løsningen, og det er jo noe jeg har tenkt i utgangspunktet over en lengre tid nå, men har blitt sikrere i min sak jo lenger tiden har gått.
Det å hoppe av toget i Norge, og flytte alt til Thailand, blir mer og mer fjernt. Alternativene ellers, finner jeg heller ikke så attraktive, men skulle jeg ha valgt, og var singel, så hadde jeg nok landet på Phil idag, som neste destinsjon. Mest pga dykkerinteressen og motorsykkelkøringen, så hadde det vippet Phil i favør. Prismessig så kommer Phil best ut også i forhold til infrastruktur og helse.
eng i beni å som du sier dem er ikke snille der eller eller andre plasserUtpåtur skrev: ↑05 sep 2019, 08:08 Var i Benidorm under Franco -75 - første ferien aleine med kompiser - ble legendarisk.
Var i Albir for noen år siden - da ser en jo at det ikke er mye Spania igjen - men dominert av engelskmenn - og de er ikke bare snille - for å si det forsiktig.
Men forstår jo det med tilgjengelighet - og alt er jo enkelt der nede ifht f.eks Portugal som jeg nok ville vurdert.
Så det med å kjøpe - kontra leie - ville hold penga og investeringene i Norge og leid ute.
Å flytte utenlands - sånn skattemessig - EU en ting men problemer det også - er vel regel med maks opphold i Norge som kan bli problematisk.
Det er mye som har skjedd på solkysten, en voldsom utvikling for å si det mildt! Mye Nordmenn i området også, og for ett hundeliv de har med hunder! En helt annen rase de menneskene som har slått seg ned der.
Men uansett, så må det bli en Plass som Hua Hin, eller tilsvarende når en blir eldre, for deretter å returnere til Norge før en bestemmer seg for at nok er nok, og slår igjen lokket. Akter ikke å havne på pleiehjem noe sted!
Hvis noen skulle vurdere landene rundt Thailand, så har jeg skrapt på meg litt erfaring det siste året, siden jeg har vært banned fra å entre Thailand (pga. overstay).
Jeg kan ta for meg to land, hvor jeg tilbragte noen måneder fra i fjor sommer og litt inn i dette året, Malaysia og Indonesia.
Malaysia virker å være interessant for noen. Det er mange utlendinger der, og mye av naturen har likheter med Thailand. Jeg bodde hovedsaklig på øya Penang, helt nord på øya. Noen flotte strender og ganske rent vann er det der. Maten er god, både den lokale, og i restauranter som har litt universell mat. Men restaurantene er stort sett enten malaysiske eller arabiske, så da får man mat deretter. Europeisk mat (som tysk, fransk, nordisk etc) er svært sjelden å finne.
Å bo på hotellrom har nok noenlunde Thailands priser, eller litt i overkant. Men man får leid leiligheter med gode fasiliteter, ned til 1000 ringgit pr. mnd. Ca. 2250 kroner. Da får man kjøkken, en liten stue og eget soverom. Hus får man også leid, til rundt 1500 ringgit, til relativt grei standard.
Men her er det mye man bør vite før man ankommer. Malaysia har rundt 70 % muslimer, og islam har veldig godt fotfeste i landet, hva gjelder politikk, lover og regler etc. Man møter på høyttalere i ganske umiddelbar nærhet, nesten uansett hvor man ferdes, hvor bønnesang og rop foregår 5 ganger daglig. Den vekker deg gjerne kl. 05.30 om morgenen.
Muslimer spiser som kjent ikke gris. Ingen pork mao, og det er også mangel på en del andre typer kjøtt. Men det finnes flere restauranter som ikke har muslimske eiere, eller som selger begge deler (dvs. at de steker maten separat, gris på en egen plate etc.).
Dersom man venner seg til dette, så er man langt på vei til å trives. Men man har også visasituasjonen. Malaysia gir mange land (deriblant nordmenn) 90 dagers visumfritt opphold av gangen. Men ikke forvent at du får mer enn to eller maks tre slike. Etter det, er man faktisk ikke velkommen lenger, dersom man prøver en gang til. Etter mine to, følte jeg meg aldri velkommen igjen, hadde en særdeles dårlig erfaring med immigrasjonen, men fikk til nød èn ukes opphold til for å hente ut kofferten min.
Men de har en "second home"-løsning, hvor man får et 10 års visum. Kravene er nesten identiske med Thailands økonomiske krav for retirement, med tilsvarende penger i lokal bank. Forskjellen er at man får et 10 års visum, istedenfor å måtte fornye hvert år, som i Thailand (altså prismessig samme visum, jeg vet at Thailand også nå tilbyr 10 års visum, men med betydelig strengere krav).
Så sånn sett er det enklere å bo over lang tid i Malaysia. Det blir en slags enten/eller-løsning etter det første halvåret. Enten finner man et annet sted å være, eller så kan man få et visum for 10 år. Det finnes noen alternative visum, men disse to (det ene altså visumfritt 90 dager) er de vanligste.
Alternativt land nummer to jeg vil nevne, er Indonesia. Jeg anså ikke malaysiere som et utpreget høflig folkeslag, som var glad for å se deg. Det gjorde jeg derimot i Indonesia. Der opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd noen andre steder, nemlig at man et titalls ganger om dagen blir møtt med et stort smil, og "hello, mister!". Dette fra helt tilfeldige forbipasserende når man ferdes på gata, til og med i en by. Bilister med vinduene åpne, eller mopedister som sier det høyt og tydelig når de passerere deg. Gjerne etterfulgt av "how are you?". Jeg hilser og smiler tilbake, og synes faktisk dette var litt stas.
Ikke at det er et kriterie for noe som helst, men det gjorde i hvert fall at jeg følte meg velkommen der fra første dag. Mer enn i noe annet land jeg har vært i. Men merk at dette er normalt litt utenfor de aller mest kjente stedene, som Bali etc. Der er man mer vant til turister, og opplever nok ikke dette så ofte. Men også der var man svært høflige. Gir man dem et smil, så kan du være sikker på å få et smil tilbake.
Indonesia har også flott natur med en mengde fossefall, og diverse nasjonalparker verdt å besøke. Prisene på hoteller/residenser er til dels mye billigere enn i Malaysia og i Thailand. I Medan by på Sumatera bor man ganske greit for rundt 65 kroner dagen, rundt 100.000 rupiah. Da har man internett på rommet, og bor helt greit. Et relativt stort rom, med eget badekar, dusj etc. Maten i Indonesia er også noe billigere enn i Malaysia og Thailand. Men også her skal man lete en stund etter europeisk mat, om man finner dette i det hele tatt.
Det man dog skal være klar over, er at Indonesia er det tettest befolkede landet i verden med muslimer. Det bor vanvittige 250 millioner muslimer i Indonesia, som er nær 90 % av befolkningen. Men min erfaring er at det var et meget høflig folkeslag, og de viste at de ønsket meg velkommen. De kom bort til meg ganske ofte for en selfie, så det var mye nysgjerrighet involvert. Jeg fant det hele amusing, men interessant, og har kommet til at dette må jo være et boalternativ for mange som er lei av å ikke bli verdsatt i Thailand. Jeg kan garantere at man får et helt annet syn på slikt i Indonesia.
Visummessig får man "bare" 30 dagers visumfritt opphold, men jeg spurte på immigrasjonen på Kualanamo utenfor Medan om det var begrensninger i antall slike. Så og si ingen, fikk jeg vite, dersom man hadde en grei grunn for å være i landet. Men alt fra turisme til business, hørtes ut som grei nok grunn. Så man vil altså gjerne ha deg som besøkende i landet, eller i en eller annen investeringsform.
Et 60 dagers visum kan også søkes på og fås enkelt, men indonesiske ambassader vokser kanskje ikke på trær. Men jeg forstod det slik at veldig få kommer med et visum, men nøyer seg med visumfrie opphold.
I Indonesia er man enda tidligere ute med bønnen sin. Der begynner man klokka 04.30 nattestid. Så her gjelder det å putte propper i øra, om man bor nærme nok. Men det ble for meg problemfritt etter hvert. Sov som en stein.
Ellers har man i begge landene de kjente hurtigmatkjedene, som McDonalds, Burger King, Pizza Hut etc. Man får det stort sett som man ønsker, bortsett fra mammas kjøttbullar, eller tyske wienerschnitzler..
Summa summarum, man får mer for pengene i Indonesia enn i Malaysia (som ligger på thai-nivå). Man føler seg stort sett mer velkommen i Indonesia. Men landet har ingen 10 års visumløsning som i Malaysia, men det finnes noen okey alternativer om man ønsker å bo der over tid.
Nå har jeg ennå ikke vært på Filippinene, som sikkert er et godt, eller bedre, alternativ til Thailand. Neste gang
Men ønsker man ikke å bo i turiststrøk, men mer blant lokalbefolkningen, eller mer landlig og rolig til, så anbefales Indonesia.
Grab taxi var veldig billig i landet forresten, og veldig lett tilgjengelig overalt.
Det sagt og skrevet, personlig blir det Thailand for meg i framtida også. Det er der kona bor, så den saken er grei.
Mvh Thaibreak.
Jeg kan ta for meg to land, hvor jeg tilbragte noen måneder fra i fjor sommer og litt inn i dette året, Malaysia og Indonesia.
Malaysia virker å være interessant for noen. Det er mange utlendinger der, og mye av naturen har likheter med Thailand. Jeg bodde hovedsaklig på øya Penang, helt nord på øya. Noen flotte strender og ganske rent vann er det der. Maten er god, både den lokale, og i restauranter som har litt universell mat. Men restaurantene er stort sett enten malaysiske eller arabiske, så da får man mat deretter. Europeisk mat (som tysk, fransk, nordisk etc) er svært sjelden å finne.
Å bo på hotellrom har nok noenlunde Thailands priser, eller litt i overkant. Men man får leid leiligheter med gode fasiliteter, ned til 1000 ringgit pr. mnd. Ca. 2250 kroner. Da får man kjøkken, en liten stue og eget soverom. Hus får man også leid, til rundt 1500 ringgit, til relativt grei standard.
Men her er det mye man bør vite før man ankommer. Malaysia har rundt 70 % muslimer, og islam har veldig godt fotfeste i landet, hva gjelder politikk, lover og regler etc. Man møter på høyttalere i ganske umiddelbar nærhet, nesten uansett hvor man ferdes, hvor bønnesang og rop foregår 5 ganger daglig. Den vekker deg gjerne kl. 05.30 om morgenen.
Muslimer spiser som kjent ikke gris. Ingen pork mao, og det er også mangel på en del andre typer kjøtt. Men det finnes flere restauranter som ikke har muslimske eiere, eller som selger begge deler (dvs. at de steker maten separat, gris på en egen plate etc.).
Dersom man venner seg til dette, så er man langt på vei til å trives. Men man har også visasituasjonen. Malaysia gir mange land (deriblant nordmenn) 90 dagers visumfritt opphold av gangen. Men ikke forvent at du får mer enn to eller maks tre slike. Etter det, er man faktisk ikke velkommen lenger, dersom man prøver en gang til. Etter mine to, følte jeg meg aldri velkommen igjen, hadde en særdeles dårlig erfaring med immigrasjonen, men fikk til nød èn ukes opphold til for å hente ut kofferten min.
Men de har en "second home"-løsning, hvor man får et 10 års visum. Kravene er nesten identiske med Thailands økonomiske krav for retirement, med tilsvarende penger i lokal bank. Forskjellen er at man får et 10 års visum, istedenfor å måtte fornye hvert år, som i Thailand (altså prismessig samme visum, jeg vet at Thailand også nå tilbyr 10 års visum, men med betydelig strengere krav).
Så sånn sett er det enklere å bo over lang tid i Malaysia. Det blir en slags enten/eller-løsning etter det første halvåret. Enten finner man et annet sted å være, eller så kan man få et visum for 10 år. Det finnes noen alternative visum, men disse to (det ene altså visumfritt 90 dager) er de vanligste.
Alternativt land nummer to jeg vil nevne, er Indonesia. Jeg anså ikke malaysiere som et utpreget høflig folkeslag, som var glad for å se deg. Det gjorde jeg derimot i Indonesia. Der opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd noen andre steder, nemlig at man et titalls ganger om dagen blir møtt med et stort smil, og "hello, mister!". Dette fra helt tilfeldige forbipasserende når man ferdes på gata, til og med i en by. Bilister med vinduene åpne, eller mopedister som sier det høyt og tydelig når de passerere deg. Gjerne etterfulgt av "how are you?". Jeg hilser og smiler tilbake, og synes faktisk dette var litt stas.
Ikke at det er et kriterie for noe som helst, men det gjorde i hvert fall at jeg følte meg velkommen der fra første dag. Mer enn i noe annet land jeg har vært i. Men merk at dette er normalt litt utenfor de aller mest kjente stedene, som Bali etc. Der er man mer vant til turister, og opplever nok ikke dette så ofte. Men også der var man svært høflige. Gir man dem et smil, så kan du være sikker på å få et smil tilbake.
Indonesia har også flott natur med en mengde fossefall, og diverse nasjonalparker verdt å besøke. Prisene på hoteller/residenser er til dels mye billigere enn i Malaysia og i Thailand. I Medan by på Sumatera bor man ganske greit for rundt 65 kroner dagen, rundt 100.000 rupiah. Da har man internett på rommet, og bor helt greit. Et relativt stort rom, med eget badekar, dusj etc. Maten i Indonesia er også noe billigere enn i Malaysia og Thailand. Men også her skal man lete en stund etter europeisk mat, om man finner dette i det hele tatt.
Det man dog skal være klar over, er at Indonesia er det tettest befolkede landet i verden med muslimer. Det bor vanvittige 250 millioner muslimer i Indonesia, som er nær 90 % av befolkningen. Men min erfaring er at det var et meget høflig folkeslag, og de viste at de ønsket meg velkommen. De kom bort til meg ganske ofte for en selfie, så det var mye nysgjerrighet involvert. Jeg fant det hele amusing, men interessant, og har kommet til at dette må jo være et boalternativ for mange som er lei av å ikke bli verdsatt i Thailand. Jeg kan garantere at man får et helt annet syn på slikt i Indonesia.
Visummessig får man "bare" 30 dagers visumfritt opphold, men jeg spurte på immigrasjonen på Kualanamo utenfor Medan om det var begrensninger i antall slike. Så og si ingen, fikk jeg vite, dersom man hadde en grei grunn for å være i landet. Men alt fra turisme til business, hørtes ut som grei nok grunn. Så man vil altså gjerne ha deg som besøkende i landet, eller i en eller annen investeringsform.
Et 60 dagers visum kan også søkes på og fås enkelt, men indonesiske ambassader vokser kanskje ikke på trær. Men jeg forstod det slik at veldig få kommer med et visum, men nøyer seg med visumfrie opphold.
I Indonesia er man enda tidligere ute med bønnen sin. Der begynner man klokka 04.30 nattestid. Så her gjelder det å putte propper i øra, om man bor nærme nok. Men det ble for meg problemfritt etter hvert. Sov som en stein.
Ellers har man i begge landene de kjente hurtigmatkjedene, som McDonalds, Burger King, Pizza Hut etc. Man får det stort sett som man ønsker, bortsett fra mammas kjøttbullar, eller tyske wienerschnitzler..
Summa summarum, man får mer for pengene i Indonesia enn i Malaysia (som ligger på thai-nivå). Man føler seg stort sett mer velkommen i Indonesia. Men landet har ingen 10 års visumløsning som i Malaysia, men det finnes noen okey alternativer om man ønsker å bo der over tid.
Nå har jeg ennå ikke vært på Filippinene, som sikkert er et godt, eller bedre, alternativ til Thailand. Neste gang
Men ønsker man ikke å bo i turiststrøk, men mer blant lokalbefolkningen, eller mer landlig og rolig til, så anbefales Indonesia.
Grab taxi var veldig billig i landet forresten, og veldig lett tilgjengelig overalt.
Det sagt og skrevet, personlig blir det Thailand for meg i framtida også. Det er der kona bor, så den saken er grei.
Mvh Thaibreak.