Det finnes ikke refereanser i hverandres liv, ingenting å snakke om utover vær og pala.Språket er forferdelig i de alle fleste tilfeller, interessene er uten unntak totalt forskjellige. Ta med ei thai på fest med bare hvitinger og hun sitter som pynt og blir snakket til de første 20 minuttene, vær med dem på fest og det samme skjer deg.
Maten...herregud, må jeg si mer?
Hva er vitsen med å gifte seg med thai?
Ja du kan så spørre, det samme har jeg også spurt meg selv om! Men, det er jo godt å ha noen, og når man først er mye i Thailand, så kan en jo forestille seg to scenarior. Ha dame hjemme i Norge mens man reiser til Thailand, eller ha en dame i Thailand mens man reiser til Norge? Valget gjør seg kanskje selv? Altså, ingen dame gidder å sitte i Norge og tvinne tommeltotter om hun ikke kan være med til Thailand selv av forskjellige årsaker, som jobb og andre forpliktelser.
Bruker man lang nok tid, så finnes det damer en kan snakke sammen med, og ha daglige gjøremål sammen med her i Thailand også, men det begrenser seg til vanlig daglidagse samtaler, som har du spist, er du sulten, skal vi handle også videre. Altså ikke de store ekstensielle spørsmålen om du forstår hva jeg mener.
For mitt vedkommende så handler forholdet mer om den roen vi har sammen, og kan holde ut med hverandre, enn at vi skal gå ut og være så forferdelig spennende samtalepartnere på fest i ny og ne. Har jeg ei dame som gir meg ro og rom samt har tid til meg, og i tillegg, gjør at jeg våkner med ett smil om morgenen, og gleder meg til å se henne igjen når jeg er borte fra henne, så er mye gjort. Det er en fin plattform å bygge ett liv rundt. Men en må jo ha kjemi da, og ikke bare sitte på balkongen og bli servert i tide og utide.
Men gifte seg har jeg ikke behov for, og kommer ikke til å gjøre igjen, men for de som vil være sammen og er avhengig av visum og av andre praktiske årsaker, så blir jo ofte giftermål utført før man har rukket å bli kjent med hverandre. Man kjenner ikke en annen personer etter 3 ferieturer hit eller dit, så det er jo risikosport i seg selv.
Maten lever jeg godt med her nede, og blander gjerne inn litt europeisk og norske matvaner, så slik sett har jeg det godt.
Mennesker er sosiale dyr, og trenger noen å være noe for, og at noen er der for en. Enkelt og greit, men vi har vel alle våre oppfatninger om hvordan ting skal være og ikke være.
Bruker man lang nok tid, så finnes det damer en kan snakke sammen med, og ha daglige gjøremål sammen med her i Thailand også, men det begrenser seg til vanlig daglidagse samtaler, som har du spist, er du sulten, skal vi handle også videre. Altså ikke de store ekstensielle spørsmålen om du forstår hva jeg mener.
For mitt vedkommende så handler forholdet mer om den roen vi har sammen, og kan holde ut med hverandre, enn at vi skal gå ut og være så forferdelig spennende samtalepartnere på fest i ny og ne. Har jeg ei dame som gir meg ro og rom samt har tid til meg, og i tillegg, gjør at jeg våkner med ett smil om morgenen, og gleder meg til å se henne igjen når jeg er borte fra henne, så er mye gjort. Det er en fin plattform å bygge ett liv rundt. Men en må jo ha kjemi da, og ikke bare sitte på balkongen og bli servert i tide og utide.
Men gifte seg har jeg ikke behov for, og kommer ikke til å gjøre igjen, men for de som vil være sammen og er avhengig av visum og av andre praktiske årsaker, så blir jo ofte giftermål utført før man har rukket å bli kjent med hverandre. Man kjenner ikke en annen personer etter 3 ferieturer hit eller dit, så det er jo risikosport i seg selv.
Maten lever jeg godt med her nede, og blander gjerne inn litt europeisk og norske matvaner, så slik sett har jeg det godt.
Mennesker er sosiale dyr, og trenger noen å være noe for, og at noen er der for en. Enkelt og greit, men vi har vel alle våre oppfatninger om hvordan ting skal være og ikke være.
Jeg har også reagert på dette. Men etter min erfaring involverer jo de norske utlendinger mere-dem snakker med dem. Jeg har jo ikke erfaring med å være i selskap med thaier- men har erfaring med phillipiner. Min erfaring der er når det var selskap satt kvinnene sammen og pratet tagalog og mennene satt i sin bås og snakket norsk. Har ikke forstått dette . Og det andre jeg har reagert på er når det f.eks har vært en Norsk dame i selskapet- så har ikke phillipina damene involvert den norske i samtalen- nei de snakker phillipinsk selv om dem kan snakke norsk og engelsk. Man ser det motsatte når en phillipinsk dame er i selskap med norske damer- da blir den phillipinske damen involvert i samtalen fordi de norske damene snakker engelsk til henne. Synes de phillipinske damene er litt uforskammet der. Jeg veit ikke om thai damene oppfører seg på den samme måten.Phelåån skrev: ↑17 jun 2018, 09:32 Det finnes ikke refereanser i hverandres liv, ingenting å snakke om utover vær og pala.Språket er forferdelig i de alle fleste tilfeller, interessene er uten unntak totalt forskjellige. Ta med ei thai på fest med bare hvitinger og hun sitter som pynt og blir snakket til de første 20 minuttene, vær med dem på fest og det samme skjer deg.
Maten...herregud, må jeg si mer?
PS: Jeg har ikke helt skjønt dette at noen har et såkalt forhold til ei dame i f.eks thailand og besøker henne bare en gang i året- hvilke forhold er det. Å gifte seg etter mitt hode er at man knytter tettere bånd med hverandre og tar sikte på å leve resten av livet sammen og bygge en familie. Det er i hvertfall målet. Da er jo valget- skal man bo i Norge eller i Thailand ???
You Never walk Alone
Må innrømme jeg aldri har opplevd en slik situasjon da begge mine kjæresteforhold med thai har vært med damer som kan bra engelsk. Nå var vi (jeg og ekskona) riktignok aldri i noe thai arrangementer så jeg opplevde aldri en setting der det var flere thai kvinner slik.
Nåværende kjæreste overstatte som regel ting etterhvert og forklarte litt hva de pratet om så hun involverte meg når vi feks var på utfarter med tantene/onkel.
Jeg prater gjerne engelsk med andre nordmenn om kjæresten deres er tilstede så de skjønner mer hva vi prater om og ikke ekskluderer dem.
Språk er en utfordring så enten må vi lære oss deres språk, eller de må ha en ok forståelse av engelsk (og det må vi også). Eller litt begge deler.
Jeg opplevde en nordmann som giftet seg med thai samtidig som meg i august -16 som knapt forsto engelsk. Det som gjorde det hele ytterst spesielt var at mannen var omtrent blind. Så han reiste på egen hånd til Bangkok for å gifte seg uten å forstå noe særlig engelsk og null thai. Ekteskaps-byrået hadde et svare strev med å forklare ham papirer og ting som måtte ordnes. Så det var vel et slags hell at jeg var der og hjalp ham. Hører med til den historien at han måtte "flykte" fra Hua Hin da hans nye kone drakk mye og ga ungen mye juling. Til slutt fikk han nok og heiv henne ut. Og da var helvete løs for ham og han endte opp med å stikke tilbake til Norge der han tok ut skilsmisse. Så han hadde store baller som turte å ta skrittet slik han gjorde. Men desverre mindre heldig med valg av dame. Var nok litt mange utfordringer der i utganspunktet når han var så svak i engelsk som han var samtidig som han var omtrent blind (brukte blindestokk).
Men vi kommer ingen vei her i livet om vi ikke prøver. Den som intet våger intet vinner, heter det vel. Men det er det å ta kalkulerte risikoer og være litt forsiktig. Aldri gå "all in" som det heter på pokerspråket. Men kjærligheten gjør en jo ofte blind desverre.
Nåværende kjæreste overstatte som regel ting etterhvert og forklarte litt hva de pratet om så hun involverte meg når vi feks var på utfarter med tantene/onkel.
Jeg prater gjerne engelsk med andre nordmenn om kjæresten deres er tilstede så de skjønner mer hva vi prater om og ikke ekskluderer dem.
Språk er en utfordring så enten må vi lære oss deres språk, eller de må ha en ok forståelse av engelsk (og det må vi også). Eller litt begge deler.
Jeg opplevde en nordmann som giftet seg med thai samtidig som meg i august -16 som knapt forsto engelsk. Det som gjorde det hele ytterst spesielt var at mannen var omtrent blind. Så han reiste på egen hånd til Bangkok for å gifte seg uten å forstå noe særlig engelsk og null thai. Ekteskaps-byrået hadde et svare strev med å forklare ham papirer og ting som måtte ordnes. Så det var vel et slags hell at jeg var der og hjalp ham. Hører med til den historien at han måtte "flykte" fra Hua Hin da hans nye kone drakk mye og ga ungen mye juling. Til slutt fikk han nok og heiv henne ut. Og da var helvete løs for ham og han endte opp med å stikke tilbake til Norge der han tok ut skilsmisse. Så han hadde store baller som turte å ta skrittet slik han gjorde. Men desverre mindre heldig med valg av dame. Var nok litt mange utfordringer der i utganspunktet når han var så svak i engelsk som han var samtidig som han var omtrent blind (brukte blindestokk).
Men vi kommer ingen vei her i livet om vi ikke prøver. Den som intet våger intet vinner, heter det vel. Men det er det å ta kalkulerte risikoer og være litt forsiktig. Aldri gå "all in" som det heter på pokerspråket. Men kjærligheten gjør en jo ofte blind desverre.
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
Min erfaring er at vi hadde ikke så mye å snakke sammen vi mennene heller etter noen treff. Vi satt som regel der og tvinnet tommeltotter mens kaklinga gikk høylydt på kjøkkenet
Mye god mat da, og syntes jentene var flinke til å orge istand til fest, selv om intrigene ble mange, og etterhvert fikk med seg hva enkelte fortalte om gubbene sine, så må jeg si en fikk også ett innblikk i hvor jentene kom ifra. Sjalusi over hva den andre hadde og ikke hadde, og en forsto etterhvert at de konkurrerte seg imellom om ha den beste mannnen og den mest udugelige mannen, til hvor mye penger de greide å sende hjem. Så om ikke underholdende, så ble det jo nærmest som en lakon å følge med på fra gang til gang, med noen små teasere innemellom.
For å si det slik, jeg er overbevist om at flesteparten av jentene har det best i Thailand, selv om det gir gode muligheter for de å tjene penger i Norge, og barna får en helt annen fremtid der. Nå skal ikke alt svartmales, for det er ikke alle norske forhold der alt går på skinner og partnerene er fornøyde med hverandre hele tiden. Kommunikasjonsproblemer og forskjellige ønsker er no ett fenomen der også. Ett ekteskap er en vanskelig prøvelse for de aller fleste uansett.
Det er tusen grunner til at jeg selv valgte å gifte meg med ei thai, eller bli samboer med ei thai dame. Tenkte å nevne noen av dem her, og kan jo begynne med disse.Phelåån skrev: ↑17 jun 2018, 09:32 Det finnes ikke refereanser i hverandres liv, ingenting å snakke om utover vær og pala.Språket er forferdelig i de alle fleste tilfeller, interessene er uten unntak totalt forskjellige. Ta med ei thai på fest med bare hvitinger og hun sitter som pynt og blir snakket til de første 20 minuttene, vær med dem på fest og det samme skjer deg.
Maten...herregud, må jeg si mer?
- Landets tiltrekning. Jeg ferierte et par ganger med min norske eks-kone i Thailand, og falt pladask for landet. Klimaet, tempoet, kulturen og det aller meste var bare en god match for meg. Jeg hater stress, jag etter karriere og materielle goder, og kalde vintre og somre. Alt dette er borte i Thailand. For meg ble det bare et spørsmål om tid før jeg kom til å bo der. Jeg prøvde å få min norske kone med på flyttelasset, men det var ikke aktuelt. Så da tok jeg en beslutning da bruddet omsider kom.
Nå er ikke det at man liker landet ensbetydende med å gifte seg med ei thai, men det var utgangspunktet mitt. Jeg tenkte ikke i de baner den gangen.
- Thai damers magiske tiltrekning. Det er noe magisk og eksotisk med Østens damer, og thai damer spesielt. De er normalt pene, slanke og har et ytre som er et vakkert skue. De trenger ikke å være yngre enn oss for det, selv om det kanskje hjelper.
Den første tida mi i Thailand bodde jeg alene, og tenkte å forbli det en god stund. Men falt for ei hardtarbeidende dame, og da var jeg egentlig solgt. Har hatt tre forhold siden 2002, da jeg bosatte meg første gang i Thailand. Mitt første forhold varte fram til 26.des. 2004, da tsunamien rev henne fra meg. Mitt andre fra 2006 i Jomtien, som varte i 4 år. Min nåværende kone traff jeg i 2010, og vi giftet oss i 2012.
- Referanser i hverandres liv. Phelåån, du skriver at det ikke finnes, men det er nok veldig individuelt. Vi har kanskje ikke referanser i den forstand som nordmenn tenker, men vi har overraskende mye til felles. Vi har alt mulig å snakke om utover vær og vind. Praten har aldri gått lettere med noen norske damer enn den gjør med min nåværende dame. Vi ser på amerikanske serier og filmer sammen, snakker om dem, liker de samme skuespillerne, liker den samme musikken, og snakker om nyheter og ting som angår oss. Og mest overraskende er at vi faktisk tenker ganske likt.
Det er faktisk veldig befriende å ha en å snakke med som jeg synes forstår både mitt ståsted, og trives i mitt selskap. Noe av det verste jeg vet, er følelsen man har når man egentlig forstår at din partner vurderer deg hele tiden, og det følte jeg ofte i Norge. Jeg følte meg ikke trygg på at følelser ble gjengjeldt. Jeg trenger også en person jeg kan stole på, som er ved min side og som holder fast ved meg. Ikke en som setter karrieren høyest, og som har glemt hvordan det er å sette andre først, eller bare å sette pris på livet og sin samboer.
- Norske damer. Skrev litt om det over, og det er flere ting involvert. Karriere og jag etter materielle ting er nevnt, og det at man går for lut og kaldt vann etterhvert. I Norge er det så enkelt å hoppe fra hare til hare, og gi opp. 8-10 års ekteskap betyr liksom ingenting. Jeg så aldri bruddet mitt i Norge komme. Vi skled kanskje litt fra hverandre pga. jobb og karriere, men det trodde jeg man taklet, og var litt vanlig i Norge. Har aldri vært så skuffa noengang over et brudd, og det knuste meg.
Jeg hadde behov for en forandring, og jeg angrer ikke et sekund på at Asia ble destinasjonen og at jeg tok steget det er å "gå thai".
- Thai mat. Den har aldri vært det beste jeg vet, men slik min kone lager den, er den faktisk veldig nær. Hun lager den etter mitt behov og min smak, ikke spicy, og akkurat med de smakene jeg foretrekker. Om man ikke liker disse spicy sausene, som jeg nesten ikke smaker forskjell på, så er thai mat så mye mer enn det. Og jeg trodde aldri at den maten skulle bli en av mine favoritter, men her er jeg altså.
- Hengivenhet. Ja, det blir jo en konklusjon av punktene over, men dette punktet er noe av det jeg liker best med thai damer. De gir ikke lett opp, de er hengivne til siste stund. Og da tenker jeg ikke fordi man ikke vil gi slipp på pengene som evt. følger med et thai-norsk forhold, men generelt. Samboerskap betyr mer i Thailand enn i Norge. I Thailand taper man ansikt ved et brudd, mens i Norge bryter man opp over en lav sko, gjerne fordi en av venninnene nettopp har gjort det.. Grunnene kan være bagateller som man kan le av i ettertid. I Thailand skal det normalt mer tungtveiende grunner til å bryte opp, og derfor gjøres det mer sjelden.
Nå går det selvsagt an å bare være samboere istedenfor å gifte seg, det er sikkert både fordeler og ulemper med det, men det var ikke utgangspunktet til Phelåån og tråden. Det var på generell basis, og at man ikke hadde noe felles. Det er jeg veldig uenig i.
Språket er selvsagt det viktigste her, og er en grunnstein for om man vil trives i et forhold eller ikke. Min kone snakker flytende engelsk, og vi har ingen språklige barrierer.