Denne dokumentaren som gikk på NRK i deres programserie Fakta på lørdag i 2010 dukket opp via Facebook i dag.
Et gjensyn for flere her hvor noen nok antakelig kjenner personer i videoen.
https://youtu.be/ZH99MjiwvlM
Thailand for nordmenn
Grunnlegger og eier av nettstedet dere nå er inne på.
Hvis noen har spørsmål eller forslag så send meg gjerne en PM.
Hvis noen har spørsmål eller forslag så send meg gjerne en PM.
Det var der jeg hadde den omtalte Vaffelkongen fra ja, fra NRK. Jeg så denne videoen i fjor på en av kanalene der.
Atle, som er personen som selger vafler på bygda i Yasothon, døde dessverre i 2009 i sitt hjem i Thailand, altså før denne videoen gikk på lufta første gang. Han ga ut mangfoldige videoer som finnes på youtube, helt til hans siste dag, om livet hans i Thailand, og om hvordan han slet for å holde hodet over vannet.
Interessant å følge livene deres, fra deres veldig forskjellige ståsted.
Atle, som er personen som selger vafler på bygda i Yasothon, døde dessverre i 2009 i sitt hjem i Thailand, altså før denne videoen gikk på lufta første gang. Han ga ut mangfoldige videoer som finnes på youtube, helt til hans siste dag, om livet hans i Thailand, og om hvordan han slet for å holde hodet over vannet.
Interessant å følge livene deres, fra deres veldig forskjellige ståsted.
-
fotomannen
- Innlegg: 340
- Registrert: 25 apr 2018, 13:07
Wow. Utrolig at det er så lenge siden. Husker godt at videoen ble markedsført på AF før den ble sendt, grunnet Atle og regissøren som også skrev der. Jeg anbefalte derfor dokumentaren på et annet forum jeg var på før jeg hadde sett den, men det skulle jeg ikke gjort, for det endte i en lang tråd der de fleste hadde skrudd av etter femten minutter og mente jeg måtte være tullrusk jeg også. De utsto ikke to av de andre gubbene der. Litt enig med dem. Synes de to er karikaturer på Asia-farere. Gamlingen med ung dame (og en eller annen heslig uttalelse jeg husker ennå om at "det er jo selvsagt jentene som gjør at vi liker oss her, hehehehe"), samt homsen, som med en ufattelig nedlatende tone kritiserer thaikjærestens vasking i butikken han driver.
Sånn sett litt paradoksalt at den som framstår både mest normal og mest spiselig av de tre, er han som levde mest unormalt av dem (morsom gladmusikk, husker jeg, når han putrer rundt på mopeden sin).
Sånn sett litt paradoksalt at den som framstår både mest normal og mest spiselig av de tre, er han som levde mest unormalt av dem (morsom gladmusikk, husker jeg, når han putrer rundt på mopeden sin).
Enig, fotomannen. Man blir litt satt ut av enkelte kommentarer, men på godt og vondt er jo alle tre med på å representere oss Asiafarere. Skulle gjerne sett de mer "nøytrale og normale" av oss bli representert også, men det gir vel ikke nok klikk eller seere.. 
Har sett den der et par ganger ja Det er jo 3 veldig ulike skjebner som framstilles der. Og alle 3 har sine sider på godt og vondt.
Atle's historie kjenner vi vel relativt godt som leste hans skriverier på Asiaforum. Og han er jo også ganske utleverende om seg selv i programmet der han erkjenner å ha rotet fælt med pyramidespill og sølt bort mye penger i etterkant.
Kalle Kristensen som er "gründeren" er jo heller ingen A4 person, og etter min mening ser det jo ut for at dama hans var oppriktig glad i ham. Men jeg må si jeg lo litt når han var på telefonen og prøvde å bortforklare det økonomiske rotet i selskapet han ledet med at "han var jo en gründer og ikke en økonom". Men helt sikkert veldig utrivelig for de som investerte mye penger i det selskapet og det som ble bygd. Og rulleski i gatene i Pattaya...den var jo spenstig!
Tom Heyerdahl som var tredjemann og den homofile var jo også en lite A4 person Mitt inntrykk var vel at han hadde en litt ironisk/sarkastisk humor.
Jeg må innrømme jeg liker å se slike programmer selv om det kanskje blir litt "sosial-porno" over det. Man får et innblikk i livet til andre, hva som driver dem og hva de opplever. Slik sett syntes jeg også de 2 sesongene med Et Lite Stykke Thailand var en høydare. Elsket de programmene og ser gjerne om igjen episoder innimellom.
Det er jo 3 veldig ulike skjebner som framstilles der. Og alle 3 har sine sider på godt og vondt.Atle's historie kjenner vi vel relativt godt som leste hans skriverier på Asiaforum. Og han er jo også ganske utleverende om seg selv i programmet der han erkjenner å ha rotet fælt med pyramidespill og sølt bort mye penger i etterkant.
Kalle Kristensen som er "gründeren" er jo heller ingen A4 person, og etter min mening ser det jo ut for at dama hans var oppriktig glad i ham. Men jeg må si jeg lo litt når han var på telefonen og prøvde å bortforklare det økonomiske rotet i selskapet han ledet med at "han var jo en gründer og ikke en økonom". Men helt sikkert veldig utrivelig for de som investerte mye penger i det selskapet og det som ble bygd. Og rulleski i gatene i Pattaya...den var jo spenstig!
Tom Heyerdahl som var tredjemann og den homofile var jo også en lite A4 person
Mitt inntrykk var vel at han hadde en litt ironisk/sarkastisk humor.Jeg må innrømme jeg liker å se slike programmer selv om det kanskje blir litt "sosial-porno" over det. Man får et innblikk i livet til andre, hva som driver dem og hva de opplever. Slik sett syntes jeg også de 2 sesongene med Et Lite Stykke Thailand var en høydare. Elsket de programmene og ser gjerne om igjen episoder innimellom.
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
-
fotomannen
- Innlegg: 340
- Registrert: 25 apr 2018, 13:07
Bildet er nok ganske representativt fra mange jeg har møtt i Thailand, men jeg husker regissøren markedsførte det hele på Asiaforum i lang tid, og etter hva jeg husker var han svært klar på at han var ute etter å tegne et godt bilde av nordmenn i Thailand. Det var derfor jeg tok sjansen på å anbefale programmet til mennesker jeg visste var litt skeptiske. Det burde jeg nok ikke gjort.
Uansett: Det er ingen som vil se et program med vanlige folk i Thailand. For å få seere må man derfor skaffe programmet oppmerksomhet. Det krever karakterer som ikke lever som folk flest. Ordner de i tillegg noen siteringer som kan få det til å gå varmt i sosiale medier er mye gjort.
For egen del har jeg aldri vært interessert i sånt. Dette er et av få programmer jeg har sett, og da pga regissøren som skrev på AF + Atle, som jeg jo hadde diskutert en del med oppigjennom åra. I løpet av alle mine år på forum er også fastboertråden til Atle den eneste jeg faktisk har lest. Rett og slett fordi han hadde to meget gode sider: Det ene var at han med sine skriverier var utrolig flink til å skape debatt. Det andre var at han aldri var langsint. Du kunne krangle med ham så busta føk i den ene tråden, mens han samtidig som kranglinga pågikk svarte vennlig i andre tråder.
Han tok aldri med seg noe til andre tråder, og så aldri ut til å bære nag selv om det noen ganger gikk noen kuler varmt. Så han er en av de morsomste jeg har debattert med, selv om vi var uenige i svært mye (hehe, husker blant annet at han drev og markedsførte noe jævla kokosblader eller noe sånt til folk med HIV, fordi det visstnok gjorde at de ikke var smittsomme, og på den tida hadde jeg det absolutt ikke i meg å la sånt stå uimotsagt. ). Mange av hans påstander, synspunkter og beskrivelsene av hans måter å leve på, sørget i hvert fall for å skape mange diskusjoner, og selv om mange av trådene hans ganske sikkert ble slettet, sannsynligvis med gode grunner, skapte han veldig bra liv, og det var vel også rundt hans frafall Asiaforum begynte sin nedtur.Men jeg har problemer med å se at det er så lenge som 8 år siden. Tiden går fort!
-
Arild Holtet
- Innlegg: 3520
- Registrert: 24 okt 2017, 09:27
Artig å se denne filmen igjen. Som Atle sa: Livet er ikke på noen måte kjedelig, det skjer noe hele tia. Kalle fikk jo også orden på sine ting, men det var nok en trist dag da han reiste til Pattaya.
Lykke og sorg går hånd i hånd, og er ofte ganske nært hverandre.
A.H.
Lykke og sorg går hånd i hånd, og er ofte ganske nært hverandre.
A.H.
Det der var bra fremstillt og ett bra knippe utvalg av tre karakterer. Det kunne ha vært verre, og sikkert noen som husker hvordan spesiellt en fremstillte seg selv i Pattaya som bar eier. Det var ikke mye slue triks de trengte å bruke der, for der fikk jaggu heile skiten servert på ett fat, og jeg vil nesten si en tagning 
Det er ikke en homogen gruppe om en reiser rundt og treffer nordmenn i Thailand, men det er en ganske så homogen gruppe en møter på samlingspunktene i Pattaya. Om det er stedet som selv som former dem som gruppe, eller om det er slik de virkelig er når de har sjansten til å treffe likesinnede, det er vel kanskje det som er spørsmålet en bør stille seg. Det blir vel litt som fotball fanklubbene får utvikle seg uten påtrykk utenifra at de burde skjerpe seg, for Pattaya er og blir uten filter, og en har ikke media hengende over skuldra der noen passer på en.
Det er som klanen på speed uten media og andre ansvarsfulle personer til å passe på de. Klanen ble ett eksempel, for de er ikke de eneste som har måtte få pepper igjennom media og klubbene selv.
En ting er klar, det er mange rare og artige folk en møter, og selvfølgelig så må en ikke tro at en er så mye bedre enn alle andre. Jeg er nok en bra karakter eller karaktur jeg også
Det er ikke en homogen gruppe om en reiser rundt og treffer nordmenn i Thailand, men det er en ganske så homogen gruppe en møter på samlingspunktene i Pattaya. Om det er stedet som selv som former dem som gruppe, eller om det er slik de virkelig er når de har sjansten til å treffe likesinnede, det er vel kanskje det som er spørsmålet en bør stille seg. Det blir vel litt som fotball fanklubbene får utvikle seg uten påtrykk utenifra at de burde skjerpe seg, for Pattaya er og blir uten filter, og en har ikke media hengende over skuldra der noen passer på en.
Det er som klanen på speed uten media og andre ansvarsfulle personer til å passe på de. Klanen ble ett eksempel, for de er ikke de eneste som har måtte få pepper igjennom media og klubbene selv.
En ting er klar, det er mange rare og artige folk en møter, og selvfølgelig så må en ikke tro at en er så mye bedre enn alle andre. Jeg er nok en bra karakter eller karaktur jeg også
