Følgende er utdrag fra en artikkel. Read Full Article
Checks and balance er et velkjent begrep. I Norge kan begrepet best forklares med maktfordelingsprinsippet. Maktfordelingsprinsippet beskriver igjen hvordan statsmakten er fordelt på tre uavhengige institusjoner: Stortinget (den lovgivende makt), Kongen, representert ved regjeringen (den utøvende makt) og domstolene (den dømmende makt). De tre institusjonene omtales som den første-, den andre- og den tredje statsmakt.
Maktfordelingsprinsippet innebærer at de tre institusjonene er uavhengige av hverandre. På den måten sikrer vi oss mot at en enkelt institusjon får uforholdsmessig mye makt.
Pressens samfunnsoppdrag er å være vaktbikkja som ser til at mennesker med makt ikke misbruker makta vi har gitt dem. I Norge omtales ...
Voranai: Om pressens samfunnsoppdrag
Grunnen til at media ikke tok tak i feks korrupsjon under demokratiperioder i Thailand er at demokratiet var for svakt, om det i det hele tatt kan kalles demokrati når regjeringen ikke har kontroll på militæret feks, men fordi det er bedre enn diktatur ble korrupsjon fortiet.
Og fortielsen ble støttet den gang av demokratiforkjempere, og vestlige forståsegpåere.
Og fortielsen ble støttet den gang av demokratiforkjempere, og vestlige forståsegpåere.
I dag skriver han om korrupsjon i rettssystemet.
Vet du hvem faren min er?
Jeg starta med å legge ut noen av kronikkene til denne karen og Pravit Rojanaphruks som nyheter, men slutta da responsen var marginal.
De som er interesserte kan derfor i stedet finne Voranais ukentlige kommentarer i Khao Sod English her.
Flere av dem er interessante, og de ser ofte ut til å være et forsøk på å gi oss engelskspråklige en innførsel i et tankesett som kan være oss fremmed. Ukas kronikk er et eksempel på en sånn.
Den andre jeg tidligere har lagt ut en del av er Pravit Rojanaphruk. Den prisvinnende journalistens kronikker finner dere her.
Så da har de av dere som er interessert litt lesestoff utover nyttårsnatta.
Godt nytt år!
Vet du hvem faren min er?
Jeg starta med å legge ut noen av kronikkene til denne karen og Pravit Rojanaphruks som nyheter, men slutta da responsen var marginal.
De som er interesserte kan derfor i stedet finne Voranais ukentlige kommentarer i Khao Sod English her.
Flere av dem er interessante, og de ser ofte ut til å være et forsøk på å gi oss engelskspråklige en innførsel i et tankesett som kan være oss fremmed. Ukas kronikk er et eksempel på en sånn.
Den andre jeg tidligere har lagt ut en del av er Pravit Rojanaphruk. Den prisvinnende journalistens kronikker finner dere her.
Så da har de av dere som er interessert litt lesestoff utover nyttårsnatta.
Godt nytt år!