De benytter seg av kunstneriske uttrykk nettopp fordi det er vanskelig å bevise ulike referanser til populærkulturen. Det er også tvilsomt at den eldre garden forstår referansene til vestlig populærkultur før de får det forklart (man så for eksempel hvor galt det gikk da Prayuth prøvde seg på deres banehalvdel og refererte til Orwells Animal Farm).
Bruk av referanser til populærkulturen har de siste årene vært vanlig i land med begrenset ytringsfrihet, men de som nå har tatt til gatene i Thailand, har vært aktive i sosiale medier siden kuppet i 2014. Der har de bygget seg opp til å bli en vesentlig faktor å regne med (det er takket være disse at Future Forward ble så store som de ble i forrige valg). Deres metode har vært å forkle kritiske meninger i nettopp kulturreferanser. De har blitt stadig modigere, og tweets som var helt utenkelige i Thailand for bare et par år siden, har det siste året trendet på Twitter med millioner av delinger i Thailand.
Dette har de tatt til seg fra demokratiforkjemperne i andre land, spesielt Hong Kong, men den nye generasjonen thaier har nok mer enn noen spesialisert seg på bruk av referanser til kulturverdenen, filmer, tegneserier, bøker, osv. Via sosiale medier har også demokratiforkjempere i ulike land fått en felles arena hvor de snakker med hverandre og utveksler erfaringer.. Det så man f.eks. i den nylige Twitter-krigen mellom Kinas troll på den ene siden, og det som ble kalt "The milk tea Alliance" (Hong Kong, Taiwan og Thailand) på den andre siden.
Forskjellen er at de nå har tatt Twitter-memene med seg på plakater ut på gata.
(For mindre generelle svar relatert til Thailand, vil jeg anbefale BBCs asiakorrespondent Jonathan Head på Twitter, og journalistene/medihusene han følger. Head deler mye om Thailand, og den siste BBC-artikkelen (fra i går eller forrige dagen) er lang og grundig. Den søker også å forklare noe av årsaken til at myndighetene ikke ser ut til å vite hvordan de skal angripe det som nå skjer).
