En takk til vennlige thaier.

[Arild Holtet]

Dette er en tråd jeg startet i takknemmlighet i Asiaforum, og da takknemlighet til de så ofte utskjelte «Bardamer» Kvinner som ofte ikke finner arbeide der de bor, og tar arbeider på barer og spisesteder der turistene kommer. Jeg synes denne tråden som er kort, viser litt om medmenneskelighet og kanskje passer inn i dette nye forumet om Asia.

Slik startet denne tråden den 11 februar 2010:

Min aller aller beste venn var i Thailand igjen. Var her for andre året. Var her i fjor på samme tid. Da var han gjest hjemme hos oss i 3 uker og 1 uke i Jomtien. I år var det 3 uker i Cha Am, og siste 9 dagene hjemme hos oss. Er greiere reise ned til flyplassen når han skulle reise hjem. Vi er som venner og kollegaer sterkt knyttet til hverandre. Nå har vi kort tid igjen, som vi kan se hverandre og være sammen. Rett før han reiste i fjor, fikk han en helt klar beskjed av legene. Han har sykdommen ALS, og fra han fikk den var det fra 3 til 5 år igjen av livet. Vi hentet han på flyplassen, og kona vår sønn og jeg var sammen med han i Cha Am første uka. Så var min venn 2 uker alene i Cha Am. De 2 ukene skulle bli noe av det hyggeligste han har opplevd.

Vi leiet oss inn i ett koselig og meget rent gesthaus. Det var pene rom og bad med aircondition. En liten veranda på utsiden, som var hyggelig å sitte å se soloppgangen på. Prisen var 540 bath pr. døgn. Innehaverene lurte på hvorfor min venn, slet slik med å løfte kaffekoppen. Fortalte dem om sykdommen, og da satt de ned hans leie til 500 bath. Thaiene som var på ferie der, de betalte full pris som var 540,- bath. Var en fin gest, som hviste forståelse og hjertevarme. Så vi opplevde ett artig "topris" system. Full pris for thaier, og litt billigere for en farang.

Efter vi reiste, så var han hver kveld på en liten bar i soien han bodde. Han likte umiddelbart jentene der, for de virket hyggelige og lette å ha med å gjøre. Første gangen var den en av jentene, som spurte om han hadde en kjæreste i Thailand. Eller om han ønsket en thailandsk kjæreste. De fikk en pen beskjed, at han var gift og hadde vært det i over 30 år. Han ønsket hverken en kjæreste eller sex, men ett hyggelig opphold i Thailand. Jentene satte stor pris på, og slippe dette maset om sex fra en farang. Han storkoste seg der i 2 uker. Spanderte drinker (uten alkohol) på alle jentene, da de har prosenter av disse samt på hans øl. De sørget for, å klippe hans negler på hender og føtter. Hjalp han med barbering, da han har problemer med å løfte armene i lengre tid. Ble han sliten på kvelden, så var det en som løftet opp glasset hans. De tok seg av hans tøy, så det ble vasket annenhver dag. Jentene leverte og hentet det, og da var det halv pris. De kjøpte og all maten hans, og laget den til på baren. Hvert måltid kostet han 30 bath. Kostet ca. 80 bath for andre turister. Thaiene selv betalte 35 bath. men fikk det billigere til han. De fortalte tydeligvis, om hvilken sykdom og fremtid han hadde. Han fikk en oppvarting og hjelp, som han ALDRI før i livet har møtt maken til. Siste kvelden han var der, laget jentene en kjepefest for han. Var en diger grill, med all mulig deilig mat. Det var en avskjedsfest, til en spessiell gjest som de sa. Den kvelden var ALT gratis for han. Men han nektet å ta imot gratis øl. 

Vi kom ned for å hente han, og var der 2 dager. Kona takket jentene i baren, for den måten de hadde tatt vare på min venn. Jeg leget en pen presang med en nydelig pynt på. Var en eske med 5000,- bath i. La den på hylla over baren, og sa de skulle åpne den efter vi var reist. Kona skrev ett lite brev, og takket dem for deres snillhet. Om morgenen vi skulle reise, så sa vi adjø til dem. Var kun min venn og jeg, som gikk opp å sa adjø. Kona og ungene koste seg de siste sekundene på stranda. Baren var ikke åpnet, så vi var inne hos dem og sa adjø. Da skulle jeg få oppleve enda en ny ting i Thailand. Hun som hadde vært min venns nærmeste veninne, hun gråt åpenlyst og ristet av gråt. Hun holdt rundt han og klarte nesten ikke å slippe han. Slik har jeg ALDRI sett en thai oppføre seg, mens det har vært andre til stede. Det var en trist avskjedsstund, og min venn håper han kan komme til dem om ett år. Men det er ikke sikkert han klarer seg på egen hånd.

Siste 9 dagene var vi hjemme hos oss, og familien var glade for å se han igjen. Ble mange sene kvelder, da vi pratet om livet sammen som håndtverksmestere og læretiden før det. Vi hadde en stor fest sammen med hele familien, kvelden før min venn skulle reise. På flyplassen tok vi litt mat sammen, men min venn klarte nesten ikke å spise. Han var sliten og klarte ikke å løfte bestikket. Han var blitt svakere på denne måneden. Men han ville ned igjen, hvis han var i stand til det. Var en trist avskjed på flyplassen, for vi vista alle hva fremtiden ville bringe. Min sønn som elsker min venn, gråt og ville ikke vekk fra flyplassen. Er ett merkelig bånd mellom de to. Gråt hele kvelden, og var trist hele neste dag. I dag spurte han forøvrig, om når vi skulle hente Tom som min venn heter på flyplassen. Ble meget lei seg, når han skjønte at Tom var i Norge nå.

Vel kona og jeg tok en rask avgjørelse, efter vi hadde sendt Tom til Norge. Morgenen efter reiste vi til Norges Ambassade, og bestilte pass til vår sønn. Så raste vi avgårde, og laget thaipass til vår sønn og til kona. Vi vet ikke hvor lenge vår beste venn vil leve, så i april reiser vi alle tre til Norge. Da skal vi være sammen med vår kjære venn i noen uker. Gi meg blomster mens jeg lever, det er ett fint ordtak. Vi vet at det er kansje siste gang, vi kan gi Tom blomster og hyggelig samvær. Kona var MEGET bestemt, da hun sa vi MÅTTE reise til Norge alle tre. Tom og hans kone, var glade da vi ringte og fortalte det. Da blir vi gjester i deres hjem. Men måten min venn ble behandlet på i Thailand, den er jeg dypt takknemlig for og husker resten av livet.

A.H. 

[RobertX]

Synes det er flott du deler disse opplevelsene med oss også her på Asianet, Arild.

Det viser jo at det er et stort spenn og en veldig annerledes kultur enn hva nordmenn er vant til.

[Arild Holtet]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger.

Egentlig skulle de sendes til noen fantastisk snille og medmenneskelige thaier. Var på en måte dem jeg skrev innlegget for.

Det ER mye negativt som har skjedd, når en nordmann treffer en thailandsk kvinne. Dårlige og griske thaier på pengejakt, og ufyselige nordmenn på jakt efter sex så billig som mulig. Våre "prektige" medborgere, som ser ned på en thai og tror de alle er til salgs. Negative ting har skjedd meg og mange jeg kjenner. Dette har jeg og skrevet litt om, men man skal ta begge sider av en sak. Først da får man ett riktig bilde av Thailand.

Jeg har opplevd mer medmenneskelighet i Thailand, enn jeg gjorde i mine 55 år i Norge. Når jeg solgte min mors leilighet i Norge, så spurte jeg min kone hva jeg skulle gjøre. Hennes ord nøyaktig slik hun sa: Ikke glem dine barn i Norge pappa, vi har alt vi trenger. Så slik ble det. To barn i Norge og vår felles sønn i Thailand fikk 1/3 hver. Er nok ikke alle hustruer i Norge, som vil at dine barn fra første ekteskap skal ha din arv.

Så jeg sitter med en god følelse og ett fredelig sinn i dag. Ikke minst slik fremmede mennesker behandlet min beste venn. Det var en hjertegod gjeng med mennesker, som ville gi en syk mann det beste de kunne gi han. Man glemmer ikke dette så lett.

A.H.

[Phay]

Mange fantastiske flotte bardamer som ikke har fått de sjansene de fortjener i livet, så jeg forstår at de tar sjansen på å selge kropp og sjel for å få seg ett bedre liv. De som er dyktige der ville sikkert vært dyktige på mange andre felt i livet også, men da ser jeg bort fra de som ikke har selvrespekt, og som ikke greier å gi andre respekt. Det går nok begge veier der mange kunder aldri skulle ha blitt sluppet ut av landet med pass i henda, som det finnes gode menn med gode intensjoner. Men flesteparten er vel sånn midt imellom, og er stort sett snille og greie! Får vi håpe.

[Nap]

Mange fantastiske flotte bardamer som ikke har fått de sjansene de fortjener i livet, så jeg forstår at de tar sjansen på å selge kropp og sjel for å få seg ett bedre liv. De som er dyktige der ville sikkert vært dyktige på mange andre felt i livet også, men da ser jeg bort fra de som ikke har selvrespekt, og som ikke greier å gi andre respekt. Det går nok begge veier der mange kunder aldri skulle ha blitt sluppet ut av landet med pass i henda, som det finnes gode menn med gode intensjoner. Men flesteparten er vel sånn midt imellom, og er stort sett snille og greie! Får vi håpe.

".. ikke fått de sjansene de fortjener i livet"?

Nei, dette er jeg ikke enig i. Er det ikke heller slik at for de fleste av oss er de valg vi tar, de muligheter vi ser, farget av miljøet og omgivelsene våre?

For eksempel vi vet fra Norge at det er "opphopning" av trygdemottakere enkelte steder og i enkelte familier. De yngre sper gjerne på trygden med lit tuskhandel og diverse mer eller mindre lyssky virksomhet. Det er liksom det "normale" der.

Jeg har kanskje fortalt det tidligere? men min kone og hennes søstre vokste opp i Bangkok under fattige vilkår. (Faren fant seg ny dame før den yngste ble født.) Men for dem var ikke bar-yrket og det som kan høre med, noe alternativ. Selv om de er pene nok.

De begynte å jobbe og hjalp hverandre slik at 3 av dem fikk seg universitetsutdannelse, etter hvert. Den fjerde og eldste av søstrene er unntaket; ble tidlig gift.

Jeg sier ikke at universitetsutdanning passer for alle. Det jeg sier er at det handler om hva man syns er greit og å ha såpass bein i nesen at man kan nå målet man setter seg. Enten det nå er det ene eller det andre.

[Phay]

Det går Ann å være uenig, men verden er nå skrudd sammen slik at mennesker har en tendens til å se ned på andre, og det må de jo få lov til, men husk glasshuset er stort og romslig. Viktig å huske før en sparker høyt og lavt.

Det er mange grader av bar yrket også, og som mange studenter, som er akkurat de samme som leter aktivt etter ett bedre liv, med å ta skrittene for å oppfylle drømmene sine. Så, trenger vel kanskje ikke si så mye mer enn det.

[Noodle]

Nei, dette er jeg ikke enig i. Er det ikke heller slik at for de fleste av oss er de valg vi tar, de muligheter vi ser, farget av miljøet og omgivelsene våre?

De forutsetningene mennesket har til å takle miljø og omgivelser vet vi lite om kun basert på hvilket sosialt lag det enkelte mennesket kommer fra.

Så nei.

Det er forutsetninger utover omgivelser og miljø som ruster oss til livet, og dermed til valgene vi ender opp med å ta.

Er det noe jeg aldri har skjønt meg på og aldri kommer til å skjønne meg på er det folk som hever seg over damer i bar eller menn som har funnet seg dame der.

Noen av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt i Thailand har jobba i bar. Herav noen jeg kjenner veldig godt nå.

[Nap]

Jeg visste jo fra AF at den som stiller seg kritisk til at bardamer har blitt akkurat det fordi det var enste mulighet, så ville "se ned på kortet" dras med en gang. Forutsigbart og billig.

Nei, kom heller med argumenter. Har dere noen sanne historier som setter min kones fattige oppvekst og harde jobbing for en bedre tilværelse i skyggen, kan det være jeg skifter mening.

Men ellers kunne man jo snu på flisa å spørre hvorfor noen menn finner bardamer så givende?

[Phay]

Som mann i Thailand, så er ofte en bardame det første bekjentskapet man får, og spesielt om man finner seg ett lokalt vannhull til stambar. Har selv bodd og levd med alle slags typer damer i Patong for mange år siden, og fikk mange fine bekjentskaper på vennskapelige planet, og kom litt innenfor og bakenfor. Samtidig som vi vanket på samme internettkafé, så ble jeg også tolk og brevskrivere for noen av de. Lærte mye om damer i turiststrøkene bla på de oppholdene der. Det var altså damer fra mange forskjellige steder og med forskjellige utdannelser og yrker.

Når en kategoriserer bar damer som automatisk noe negativt, og gjerne vil fremheve sin bedre halvdel på bekostning av det, så er det lov det! Men det må også være lov å gi ett annet syn på hva man selv har opplevd.

Synes du skal være stolt av dama di, men du må også la de som har truffet en bardame få lov til å være stolt av henne.

Uten at det har noen betydning for tråden, men jeg har erfart at de som har mest negativitet å si om bardamer, er ofte de som frekventerer de ofte, og bruker de som om de var trash! Altså med ingen respekt, og da tror jeg de møter seg selv i døra ganske så fort, og får bekreftet sine antagelser.

[Bill]

Jeg visste jo fra AF at den som stiller seg kritisk til at bardamer har blitt akkurat det fordi det var enste mulighet, så ville "se ned på kortet" dras med en gang. Forutsigbart og billig.

Nei, kom heller med argumenter. Har dere noen sanne historier som setter min kones fattige oppvekst og harde jobbing for en bedre tilværelse i skyggen, kan det være jeg skifter mening.

Men ellers kunne man jo snu på flisa å spørre hvorfor noen menn finner bardamer så givende?

Selvfølgelig er valgene vi tar farget av miljøet og omgivelsene våre, det er heller ikke alltid negativt.