Forslag om å fjerne forsørgertilleggene.

Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#21

Arild Holtet skrev: 24 feb 2020, 02:51 Fikk ikke lastet ned vedlegget.

A.H.
vel forstår ikke hvorfor?

prøv igjen det er sogar pdf

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/st ... es2015.pdf
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
Geir Rasch
Innlegg: 510
Registrert: 23 nov 2017, 07:28
Sted: Khon Kaen
Kontakt:

#22

riflefish skrev: 23 feb 2020, 11:02 over 40 % av uføre har blitt trygda pga
psykiske lidelser
( meget stor andel),

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/st ... es2015.pdf
Så kan en jo lure på om det er andre forhold enn størrelsen på trygden som er årsak til økt psykisk uførhet i Norge. Jeg tror ikke det.
Brukeravatar
Phay
Innlegg: 4570
Registrert: 21 okt 2017, 00:24
Sted: Milkway

#23

Kronisk uføre og psykisk uføre er ofte sammenhengende årsak enten den ene veien, eller den andre. I tillegg så har det blitt lettere å uføretrygde seg av psykiske årsaker, enn fysiske de siste årene. Om man ikke er gal før man begynner i nav systemet, så blir man ihvertfall ikke bedre jo lenger man står i det!

Folk med reelle problemer er jo ødelagte når de først stemples ut etter mange år med saksgang og prøving av restevne også videre.
🌞
SomLao
Innlegg: 975
Registrert: 22 okt 2017, 11:23

#24

[mention]Geir Rasch[/mention] "Så kan en jo lure på om det er andre forhold enn størrelsen på trygden som er årsak til økt psykisk uførhet i Norge. Jeg tror ikke det."

Størrelsen på ytelsen og tilgjengelighet er helt sikkert medvirkende. Om ytelsen er for stor og om den er for lett tilgjengelig, skal jeg ikke ha sagt noe om.Men antallet unge som faller utenom og blir uføre, er stadig økende. Og vi vet at unge i stadig stigende grad sliter psykisk. Kravene om å være perfekte og å lykkes i alt man foretar seg, er massivt og garantert svært usunt.
Ørene tutes fulle av velmente, men akk så uriktige" råd som "at du kan bli akkurat det du ønsker å bli, bare du vil det nok" (en tøvete floskel som f eks Paolo Coelho på sedvanlig platt vis presenterer som "dype" tanker).
Saken er at hvis man da ikke klarer å bli det man egentlig helst vil uansett hvor hardt man prøver, vil man føle seg dobbelt mislykket.
Litt som når bløffemakere (er det mindfullness-pusherne ?) sier man bare kan smile til seg selv i speilet hver morgen for å bli vellykket.
Som jeg oppfatter det lever unge under et større press enn i tidligere tider. Rammebetingelsene endres kjappere, Valgmulighetene er færre. Særlig for dem som ikke er så gode i teoretiske fag, men er mer praktisk anlagte.
Brukeravatar
Phay
Innlegg: 4570
Registrert: 21 okt 2017, 00:24
Sted: Milkway

#25

SomLao skrev: 24 feb 2020, 16:48 @Geir Rasch "Så kan en jo lure på om det er andre forhold enn størrelsen på trygden som er årsak til økt psykisk uførhet i Norge. Jeg tror ikke det."

Størrelsen på ytelsen og tilgjengelighet er helt sikkert medvirkende. Om ytelsen er for stor og om den er for lett tilgjengelig, skal jeg ikke ha sagt noe om.Men antallet unge som faller utenom og blir uføre, er stadig økende. Og vi vet at unge i stadig stigende grad sliter psykisk. Kravene om å være perfekte og å lykkes i alt man foretar seg, er massivt og garantert svært usunt.
Ørene tutes fulle av velmente, men akk så uriktige" råd som "at du kan bli akkurat det du ønsker å bli, bare du vil det nok" (en tøvete floskel som f eks Paolo Coelho på sedvanlig platt vis presenterer som "dype" tanker).
Saken er at hvis man da ikke klarer å bli det man egentlig helst vil uansett hvor hardt man prøver, vil man føle seg dobbelt mislykket.
Litt som når bløffemakere (er det mindfullness-pusherne ?) sier man bare kan smile til seg selv i speilet hver morgen for å bli vellykket.
Som jeg oppfatter det lever unge under et større press enn i tidligere tider. Rammebetingelsene endres kjappere, Valgmulighetene er færre. Særlig for dem som ikke er så gode i teoretiske fag, men er mer praktisk anlagte.
Ser jo at du tok det til deg det lille sitatet jeg la ut som signatur på profilen min :D og har nå hengt deg opp i Paulo nå også som syndebukk for at folk får psykiske problemer. Godt gjort av en skriftlærd selverklært forståsegpåer. Helt ufattelig at du greier å hisse deg så opp for en forførerisk drømmende novelle/roman skrivende som faktisk engasjerer folk som er på leting etter noe. Tror du også vet at det finnes langt mer skadelig litteratur der ute enn slike sjarlataner som Paulo, som du riktignok sidestiller med Durek!

Nå er vi langt utenfor trådens emne, men siden du nå prøver å finne fellesnenvere på hvorfor folk blir uføre, og bevisst plantet det i svaret ditt for å få til en diskusjon på sidelinjen. Vel, du får dra han ut så langt du greier, men du vet jo nå selv, at du nok en gang blir avkledd fra topp til tå, når du nå igjen prøver å få opp stemningen mot det som en gang var.

Det som er største utfordringen til unge er at de ikke må noe lenger, de blir sydd puter under armene, ser kun meningsløshet i tilværelsen, patetisk platt flatt liv uten innhold og mening. Utfordringene i forhold til psykisk helse har vært der hele tiden da man før i tiden har fått forløpende utfordringer som er langt mer viktige enn å sitte å tenke på egne problemer. Man har rett og slett vært opptatt med andre primære problemer på ett helt annet nivå.

Det er litt slik at når alt blir stille og alt kommer på plass, og alt er perfekt, problemene oppstår for svært mange av de som har en såkalt perfekt bakgrunn og opphav som faller utenfor. Mennesker er laget for utfordringer, og hele tiden måtte settes på prøve, og da kanskje ikke slike prøvelser ungdommen idag blir satt under, men hardt fysisk arbeide og krav til å lære å greie seg selv etter at puppestadiumet er over.

Alle mennesker har en sårbarhet, og det kan være tilfeldigheter som utløser denne sårbarheten enten det er fysiske begrensninger, utseende, trakkasering og mobbing, vold, overgrep, eller at man rett og slett ikke passer inn i den tilværelsen man befinner seg i. Da må man ut og lete litt for å finne den meningen om det er fjellklatring eller pilgrimstur til å dykke ned i litteraturens verden, til å ende opp på ett forum for å dømme alle og enhver ned som ikke er helt som en selv, eller lever som en selv, og ikke er opptatt av det samme som en selv.
🌞
Arild Holtet
Innlegg: 3520
Registrert: 24 okt 2017, 09:27

#26

riflefish skrev: 24 feb 2020, 04:53 vel forstår ikke hvorfor?

prøv igjen det er sogar pdf

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/st ... es2015.pdf
Nå åpnet den seg grei. Triste tall å lese med så mange uføretrygdede. Merkelig når jeg tenker på tia da jeg vokste opp og gikk i lære, det var ingen jeg hørte om som hadde uføretrygd. på NAG Norsk Gassakumulator laget de sveiseutstyr, og på monteringsavdelingen satt over 10 mann i rullestol, de var for stolte til å ta i mot hjelp og ville klare seg selv Hva er feilen i dag serlig med ungdommen? Er de psykisk noen som egentlig ikke vil arbeide?

A.H.
Brukeravatar
Phay
Innlegg: 4570
Registrert: 21 okt 2017, 00:24
Sted: Milkway

#27

Arild Holtet skrev: 25 feb 2020, 03:27 Nå åpnet den seg grei. Triste tall å lese med så mange uføretrygdede. Merkelig når jeg tenker på tia da jeg vokste opp og gikk i lære, det var ingen jeg hørte om som hadde uføretrygd. på NAG Norsk Gassakumulator laget de sveiseutstyr, og på monteringsavdelingen satt over 10 mann i rullestol, de var for stolte til å ta i mot hjelp og ville klare seg selv Hva er feilen i dag serlig med ungdommen? Er de psykisk noen som egentlig ikke vil arbeide?

A.H.
Ting var anderledes før, med tilgang på å få lære, håndtverksfag, familiebedrifter, og en annen tilhørighet med stolthet i bunn. De som falt utenfor, og kanskje hadde ett annet gir som gjerne kalles 110%, eller ikke var helt 100, hadde også muligheter på sjøen, og eller i beskyttede arbeidsforhold. Idag så er det ikke bare bare å være frilanser eller mulighet for å stikke ned på dagsen og tømme en båt for varer, og få cash i hånda ved dagens slutt!

Folk som sliter psykisk trenger ofte perioder med å få omstilt seg også når man mister en arbeidsplass, som de av oss som begynner å trekke på åra. Ikke alle som har like lett for å begynne med noe nytt!
🌞
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#28

dette m psykiske lidelser er jo så sammensatt og begrepet spenner meget bredt årsakene er så veldig mange,
men noe som ligger østenden i vår tid er
dette med håpløshet mennesker har ikke noe og håpe på dette skaper depresjoner som er en av mange hoveddiagniser
fant en bra artikkel nettop om dette m håpløshet

https://psykiskhelse.no/bladet/2016/dep ... etens-grep
Vedlegg
415823C3-9E4A-4AB2-85F9-A3E8A59AFE7B.jpeg
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
Geir Rasch
Innlegg: 510
Registrert: 23 nov 2017, 07:28
Sted: Khon Kaen
Kontakt:

#29

Jeg vil gjerne presisere at jeg, i likhet med de fleste andre her på forumet, ikke har noen forutsetning for å vurdere berettigelsen til den enkelte uføretrygdede. Det er heller ikke det som mitt poeng. Det er et faktum at det finnes mennesker som er ute av stand til å forsørge seg selv og må få hjelp fra fellesskapet.
Med en trygdeordning som nærmest konkurrerer med lønn, så har jeg en sterk mistanke om at det blant de som mottar uføretrygd også finnes personer som utmerket godt kunne forsørget seg selv. Kanskje ikke så godt avlønnet som de kunne ønske seg og kanskje ikke innen det arbeidsfeltet de kunne ønsket seg, men de hadde klart seg om de måtte.
Hvis denne antakelsen er korrekt så tyder det på at ordningen ikke er økonomisk bærekraftig. Det er det som er utfordringen ved utforming av velferdsordninger. Ordningen må være såpass raus at personer på ordningen ikke samtidig må søke sosial stønad for å leve et beskjedent liv, men den må også være så knapp at ikke sikkerhetsnettet lager gnagsår i ryggen på den som prøver å holde seg oppe.
Vår uføretrygdede skribent Robert har lagt ut hva han mottar i uføretrygd, og det er ikke småtterier. Mang en yrkesaktiv må se langt etter slik godtgjøring og det sier vel alt om hvor galt det har blitt. Presiserer at dette ikke er kritikk av Robert, han har all mulig rett til å motta det han mottar. Det jeg kritiserer er ordningen.
RobertX
Innlegg: 1902
Registrert: 21 okt 2017, 08:49
Sted: Cebu City, Filippinene

#30

Geir Rasch skrev: 25 feb 2020, 08:04 Jeg vil gjerne presisere at jeg, i likhet med de fleste andre her på forumet, ikke har noen forutsetning for å vurdere berettigelsen til den enkelte uføretrygdede. Det er heller ikke det som mitt poeng. Det er et faktum at det finnes mennesker som er ute av stand til å forsørge seg selv og må få hjelp fra fellesskapet.
Med en trygdeordning som nærmest konkurrerer med lønn, så har jeg en sterk mistanke om at det blant de som mottar uføretrygd også finnes personer som utmerket godt kunne forsørget seg selv. Kanskje ikke så godt avlønnet som de kunne ønske seg og kanskje ikke innen det arbeidsfeltet de kunne ønsket seg, men de hadde klart seg om de måtte.
Hvis denne antakelsen er korrekt så tyder det på at ordningen ikke er økonomisk bærekraftig. Det er det som er utfordringen ved utforming av velferdsordninger. Ordningen må være såpass raus at personer på ordningen ikke samtidig må søke sosial stønad for å leve et beskjedent liv, men den må også være så knapp at ikke sikkerhetsnettet lager gnagsår i ryggen på den som prøver å holde seg oppe.
Vår uføretrygdede skribent Robert har lagt ut hva han mottar i uføretrygd, og det er ikke småtterier. Mang en yrkesaktiv må se langt etter slik godtgjøring og det sier vel alt om hvor galt det har blitt. Presiserer at dette ikke er kritikk av Robert, han har all mulig rett til å motta det han mottar. Det jeg kritiserer er ordningen.
Du må huske at jeg får ca 1/4 del eller 25% av min pensjon fra en tilleggspensjonsordning fra tidligere arbeidsgiver.

Max uførepensjon fra NAV er ca 370.000 kr. Jeg har ca 340.000. Om man så tjente 10 millioner kroner så er det maksimale du kan få fra NAV ca 370.000. Så for folk i høyinntektsyrker så er det tilleggspensjon fra arbeidsgiver som redder hverdagen.

Ungdommer som har falt igjenom og som havner på uføretrygd får betydelig mindre enn folk som har forsøkt seg i arbeidslivet som regel.
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
Svar

Gå tilbake til «Økonomi og næringsliv»