torbus skrev: ↑10 jan 2021, 08:51
Her er jeg nok ganske lik deg, og det er bare noen måneder siden jeg ikke engang visste at en sykkel kunne koste 100000 kroner. At det finnes dunjakker til 12000 kroner er også litt utenfor min verden (min aldeles glimrende ultralette dunjakka kostet ca. 800 kroner på tilbud hos Revolutionrace.no. Den holder kanskje ikke opp Everest, men ditt skal jeg heller ikke).
Når det er sagt er syklisters synlige pengebruk ganske lett å le litt av. For et halvt år siden syntes jeg en del så litt overkill ut jeg også. Masse femtiåringer i fargesprakende klær i så ettersittende materiale at vi som ikke er 65 kilos rittsyklister fra Italia må opp både en og to størrelser for å få pressa det på oss i kropper som aldeles ikke er skapt for ettersittende plagg.
Det er enkelt å finne noen billige poenger om midtlivskrise og hva det måtte være.
Men så begynte jeg å sykle i vær som ikke var behagelige 20 varmegrader og sol, samt lengre turer enn 1 time, og da ble jeg fort oppmerksom på at det har med komfort å gjøre. Klær som både skal puste så godt at man fint kan klatre opp et fjell uten å føle seg som en våt vaskeklut, samtidig som man er god og varm ned på andre siden i 60+ km/timen i fem grader og vind, uten å blåse av veien fordi vinden tar tak i blafrende klær, må sitte på en spesiell måte. Sterke farger er heller lkke fordi det ser så kult ut, men for økt synlighet.
Plutselig dukker derfor behovet opp for klær som både er dyre, men som også gjør at mange som sykler til jobb ser ut som om midtlivskrisa har fått dem til å gå amok i klesskapet til tenåringsdatteren.
Men i et land med så varierte værforhold som de vi har i Norge, er klær som funker forskjellen på å orke seg ut og å bli sittende foran tv-en.
Da er vi inne på dyre ting jeg etter selv å kjenne behovet for, forstår at er verdt pengene, fordi det har viktige funksjoner. Samme med fuglefotografer som ikke har andre valg enn å kjøpe lyssterke objektiver til et sekssifret beløp. Samme med Oakley-briller som ikke dugger og som viser kontrastene i veibanen i all slags vær, vs. halvparten så dyre briller som må av i motbakkene pga dugg (noe jeg for øvrig levde godt med fram til jeg begynte å sykle i kuldegrader og skjønte at briller som dugger blir ubrukelige resten av turen etter første dugging, pga is, og fungerende briller er viktig for å beskytte øynene mot alt fra lav sol til insekter til kulde, til hull i veien man ikke ser).
Men det er også eksempler på kostbare ting det er vanskelig for dem som ikke selv driver med det å forstå at kan forsvare prisen.
Hva angår sykler som koster opp mot 100000, derimot, er vi da trolig inne i et prissjikt hvor det for andre enn rittsyklister ikke har praktiske, merkbare funksjoner. Men jeg er ikke sikker på hvilket prissjikt man må opp i før det man betaler for går fra å være nyttige funksjoner til noe få andre enn Tour DeFrance-ryttere faktisk trenger.
Skulle det likevel være mosjonister som går for hundretusenkronerssykkel, kan det jo være at han av den grunn valgte ny bil til 300000 kroner i stedet for bil til 400000 kroner. Men mens mange vil stusse på sykkelen som overkill, er det få som vil stusse på bilen til en halv million, selv om han sikkert kunne fått en utmerket bil som gjør jobben til halve prisen.
Jeg har forresten lest om folk som pusser ned lakken for å spare gram, så det er sikkert også mulig å dra dette over i noe som begynner å ligne lett galskap, men det er det vel med det meste av interesser.
