Utpåtur skrev: ↑07 jan 2021, 11:36
Hvor er disse veiene torbus? 40km i 12 minus - det gjør jeg ikke på sykkel... men syklet helt til snøen kom nå - ble 2500km etter slapp innsats i høst - 1. året med sykkeltrening (om med trening på leeeenge) I Nordmarka på grusvei - der er det ikke biler - på vanlige veier oppfører noen bilister seg som rassh... så et gidder jeg ikke. Sykling er utrolig skånsomt for kroppen - hvis man da ikke tryner .... forsøk på sti førte til noen "episoder" ...
Men merker skigåing tar mer helhetlig på kroppen - har gått lite de siste 10 åra - og det er som å starte på nytt - teknikk og slappe muskler som må kjøres igang igjen... Men jeg kan presse meg mer på sykkel - så treningseffekt på O2 blir større der - og så holder man på svært lenge lengste turen var 90km i kupert terreng.
Bildene er fra Vestmarka. Sykler opp Vestmarkveien, som strekker seg ned til Billingstad/Sandvika. Dette er eneste innfartsveien med mindre man beveger seg over i skiløypene (men det har jeg ikke brede nok dekk til, ei tror jeg ikke det er særlig populært å drive hærverk med sykkel i preparerte løyper). Fra parkeringsplassen ved Vestmarksetra går det en skogsvei hele veien fram til toppen av det gamle militæranlegget på Rustan (Nike-batteriet), med diverse avstikkere til gårdene i området.
Hadde det ikke vært for korona og mas med å ta tog og bane inn til Sørkedalen, hadde jeg tatt en og annen tur til Nordmarka. Der er det godt tilrettelagt for sykling vinterstid. Blant annet er det en veldig populær vei for vintersyklister mellom skolen i Sørkedalen, via Kikut og ned til Maridalen (det er den som kalles Ring 4, tror jeg). Hvis brøytekartet til Løvenskiold stemmer, skal det også være mulig å sykle hele veien gjennom Nordmarka, fra Grue eller Harestua og til Sørkedalen. Tok den turen i sommer, men da med toget til Harestua, og så sykla jeg gjennom Nordmarka og hjem. Fantastisk fin tur!
12 grader i går var egentlig ikke noe problem. Holdt på å snu etter 5 minutter fordi det beit i nesa og der brillene treffer huden, men etter en 5 minutters motbakke kom varmen også i ansiktet. Da bestemte jeg meg for å prøve marka likevel. Synes egentlig ikke de tolv kuldegradene i går var særlig mye verre enn de fem kuldegradene jeg hadde på mandag, men i går var det nok litt mer bitende da det var overskyet og en del isfragmenter i lufta. Mandag hadde jeg strålende sol hele turen. Håper på flere sånne dager i vinter!
Tror det er en fordel at jeg gikk gradene i hele høst, så jeg fant ut hva jeg trenger av klær i ulike temperaturer. Egentlig er det bare å pakke ull lagvis. Da holder jeg meg god og varm selv om jeg blir svett. Problemet er å finne balansen mellom for mye og for lite, spesielt fordi jeg har så mange høydemeter opp i marka. Ideelt sett burde jeg nok kle meg litt tynnere, og heller ha med en vest eller noe sånt som jeg kan ta på når jeg er ferdig med den verste klatringa. Men ull er virkelig gull. Svetten transporteres ut i jakka, men jeg er fortsatt varm selv om jakka fryser til is rundt meg i lettere partier. I går vurderte jeg å stoppe før jeg syklet ned til Sandvika igjen, og ta av meg jakka, stille den opp og ta et bilde av den, men jeg tok ikke sjansen da det å ta av jakka sannsynligvis hadde ødelagt isolasjonen fullstendig.
Men varme sko er viktig. Solbærtoddy eller kakao på termosen også!