Asianet.no

Ferieturen til Thailand i starten av mars ble en reise familien Saue fra Mosjøen sent vil glemme. Da de skulle besøke et munketempel i Krabi-provinsen kollapset nemlig en lokal 15 år gammel gutt nesten i toppen av den 1237 trinn lange trappa opp til tempelet.

– Jeg og søskenbarnet mitt gikk noen minutter foran resten av familiene våre, og på det tusende trinnet så vi en person som satt i trappa. Trappa gikk nesten rett opp og det var 38 grader, men vi lurte likevel litt på hvorfor han hadde valgt å ta seg en matpause midt i trappa, sier Daniel Saue.

Fikk hjertestopp

Da de kom fram til personen så de at det var en ung gutt som så veldig dehydrert ut og som slet med å få i seg væske.

– Da vi forsøkte å få kontakt med han, fikk vi ingen respons. Vi skjønte fort at han var i ferd med å besvime, og da han selv oppdaget dette fikk han panikk og begynte å hyperventilere. Vi forsøkte derfor å ta han med ned til et platå litt lenger ned, men plutselig stoppet hjertet, sier Saue som sammen med søskenbarnet straks gikk i gang med hjertekompresjoner.

-Vi fikk hjertet i gang igjen ganske raskt, men så stoppet det igjen. Etter nye hjertekompresjoner begynte det å slå svakt, og vi fikk gutten over i stabilt sideleie.

Saue og søskenbarnet prøvde samtidig å kjøle gutten ned, men passet på å ikke gi han drikke siden han var bevisstløs i frykt for vann skulle komme i lungene. Flere i området kom til, men ingen kunne hjerte-lunge-redning (HLR). Etter hvert kom et annet søskenbarn av Saue til, og som utdannet sykepleier tok hun raskt kontroll over situasjonen. Pappa Jan Erling løp ned den lange trappen for å skaffe ambulanse, mens Daniel fortsatte med hjertekompresjonene.

– Ambulansene kom til stedet etter hvert, men de hadde ikke noe utstyr med seg. Samtidig stoppet hjertet til gutten hele tiden, og vi holdt på i 1 time og 40 minutter før vi fikk han på en båre å begynte den lange turen ned til ambulansene, sier Saue som da fikk god hjelp fra andre i området til bæringen.

– Mange ønsket å hjelpe til, men visste ikke hvordan. Jeg er derfor veldig glad for at jeg har lært meg dette på skolen, og på idrettslinja var det spesielt mye fokus på HLR. Jeg måtte sende en melding til en tidligere lærer for å fortelle om det som skjedde, og noe av det viktigste jeg har lært er at det er uansett bedre å gjøre noe enn ingenting.