Etterlattepensjon fjernes

[Geir Rasch]

Nye regler for ytelser til etterlatte
Gjenlevendepensjonen blir erstattet av en ny og tidsbegrenset omstillingsstønad. Endringene skal etter planen gjelde fra 1. januar 2024.

Ny omstillingsstønad
 Den nye stønaden vil vanligvis vare i 3 år. Trengs tiltak eller utdanning for å klare seg selv økonomisk, kan stønaden forlenges med
inntil 2 år.
 Er etterlatte født i 1962 eller tidligere og har hatt lav arbeidsinntekt de siste 5 årene før dødsfallet, kan etterlatte få stønaden til hen fyller 67 år.
 For å ha rett til stønaden, må etterlatte være i arbeid eller en annen aktivitet slik at etterlatte etter hvert kan forsørge seg selv. (Usikker på hvordan dette vil praktiseres overfor etterlatte uten egen inntekt, slik tilfellet er for de fleste enker etter nordmenn i Thailand.)
 Hvor mye som blir utbetalt, er uavhengig av inntekten til den avdøde ektefelle eller samboer. Stønaden er 2,25 ganger G (grunnbeløpet) per
år, (per 01.05.2021: 1G=106.399,00 og skal reguleres igjen 01.05.2022), men avhengig av avdødestrygdetid. Er avdødes trygdetid (bosatt i Norge etter fylte 16 år og før fylte 67 år) mindre enn 40 år, så avkortes stønaden med x/40 der x = trygdetiden. Tilpasning av trygdetid for de som er født før 1943.
 Er inntekten til etterlatte over 0,5 ganger grunnbeløpet, reduseres stønaden. Usikkert hvordan dette skjer, men for etterlattepensjon ble denne redusert med 40% av inntekt over 0,5G. Så med en inntekt på 6,125G forsvinner hele overgangsstønaden.

Overgangsregler
 Er etterlatte født i 1969 eller tidligere, og allerede har fått innvilget gjenlevendepensjon samt hatt lav arbeidsinntekt de siste 5 årene før endringene, vil kunne
beholde ytelsen til de blir 67 år. Etterlatte født etter 1969 og som allerede har fått innvilget etterlattepensjon, vil da trolig få etterlattepensjonen erstattet med
omstillingsstønaden.
 Hvis etterlatte har fått innvilget overgangsstønad til gjenlevende og samtidig har omsorg for barn under 18 år når endringene trer i kraft, vil fortsatt
kunne få stønad som om vedkommende hadde fått innvilget gjenlevendepensjon. Antar dette bare gjelder fram til barn fyller 18 år.

Alt dette er etterlattepensjon administrert av Nav. Mange har tilleggspensjoner fra private institusjoner, Statens Pensjonskasse, KLP og lignende. Disse pensjonsordningene har også etterlattepensjoner. Disse er ikke berørt av at etterlattepensjon fra Nav avvikles. For de offentlige pensjonskassene tror jeg at etterlattepensjonen utgjør 9% av avdødes inntekt ved fratredelse. Denne inntekten blir oppjustert til dagens verdi før en beregner 9%.

[Geir Rasch]

Leste og et sted at etterlatte som i dag mottar etterlattepensjon og er født etter 1962 vil få sine pensjoner fryst. Det vil si de vil ikke bli gjenstand for årlige kompensasjoner for prisstigning. Etterlatte født før 1962 blir ikke omfattet av denne ordningen.

[Olav Seglem]

Det er i grunnen ganske smålig når man ser dette i forhold til det som gis yngre, i form av lønnet svangerskapspermisjon, bernetrygd og diverse.
For mange er "fin takk" for innsatsen som skattebetaler gjennin et langt arbeidsliv.

[Geir Rasch]

Det er i grunnen ganske smålig når man ser dette i forhold til det som gis yngre, i form av lønnet svangerskapspermisjon, bernetrygd og diverse.
For mange er "fin takk" for innsatsen som skattebetaler gjennin et langt arbeidsliv.

I myndighetenes jakt etter innsparinger er det kanskje en automatikk i at goder som bare gjelder noen få står lagelig til for hugg, da gruppen som rammes ikke utgjør noen politisk trussel. Slik er det nok med etterlattepensjonen.
Da den i sin tid ble innført var det norske samfunn innrettet etter kjernefamilier der mannen var eneste med lønnet arbeid, kona tok seg av hjemmebanen. Den gang var det derfor politisk nødvendig å innføre ordninger som ivaretok familien dersom mannen falt bort.
I dag er bildet et helt annet. De aller fleste familier består av to-inntekts familier, så behovet er ikke lenger det samme. Dessuten, siden etterlattepensjonen ble redusert med økt inntekt for den etterlatte, er det stadig flere etterlatte med så høy egen inntekt at hele etterlattepensjonen faller bort. Så i dag er det bare en liten gruppe som nyter godt av ordningen. Når i tillegg majoriteten av disse er kvinner med annen opprinnelse enn norsk, så er det trolig politisk enklere å fjerne ordningen. Som kjent har jo politikerne i Norge i tillegg lett etter muligheter for å redusere trygdeeksporten.
Så at etterlattepensjonen fjernes har nok ligget i luften i flere år, bare vært et spørsmål om tid og nå er tiden åpenbart inne.

[Olav Seglem]

Du har nok rett
Det er jo interessant det skjer under dagens politiske regime som er opptatt av hverdagen til "folk flest".
Samtidig ville og vært interessant sett denne "eksporten av etterlattepensjon", hvilke land det gjelder, og hvilket beløp vi snakker om.
Dette-sett opp mot en del annen pengebruk i Nav/offentlig regi

[dag]

loven om og fjerne etterlattepensjon ble vetatt av den forige regjeringen .18 .12.2020 men trer ikke i kraft for 2023 se norsk lovtidene

[MrDemongas]

Hva med alle nigeriaenkemenn og Ghanaenker? Jeg regner med likebehandling.

[Geir Rasch]

loven om og fjerne etterlattepensjon ble vetatt av den forige regjeringen .18 .12.2020 men trer ikke i kraft for 2023 se norsk lovtidene

Litt flisespikking kanskje, men det er aldri regjeringen som vedtar slikt, det er det alltid Stortinget som gjør. Men det er riktig at vedtaket ble gjort med et annet stortingsflertall og dermed en annen regjering enn dagens.

[Olav Seglem]

Flisespikking er vel ok, så lenge det gjøres på en høflig og grei måte, slik du gjør her

[Wood1958]

Du har nok rett
Det er jo interessant det skjer under dagens politiske regime som er opptatt av hverdagen til "folk flest".
Samtidig ville og vært interessant sett denne "eksporten av etterlattepensjon", hvilke land det gjelder, og hvilket beløp vi snakker om.
Dette-sett opp mot en del annen pengebruk i Nav/offentlig regi

Det er noen statistikker her , men land nevnes ikke spesifikt.Det er vel i samlegruppen ukjent om fylker
Men i utgangspunktet skal vel pensjoner finansieres av skatteinnbetalinger til folketrygden. for så å administreres av Nav.
Når det fattes vedtak om andre stønader som du nevner fra NAV kommer de inn som de statlige eksterne tilskudd (ut fra hva som bevilges)til folketrygden og følger denne "kontoen" videre i NAV systemet som administrerer.Medlemsavgift er vel folketrygddelen av skatten. Hadde en oversikt over hva som dekkes statlig men finner ikke igjen.fks div barnetilskudd og annet,Nav adminisrerer ca 1/3 av statsbudsjett.Men pensjon betaler vi inn stort sett selv

Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Folketrygden administreres av NAV. Ytelser knyttet til helsetjenester er skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen

https://snl.no/folketrygden
men noe Navstatistikker her
Generell Navstatisikk
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/st ... statistikk

Pensjonstatistikk
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/st ... statistikk

fant en om til utlandet her men har ikke app til å åpne.
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/st ... i-utlandet
samt litt om fordeling osv i denne om det Norske trygdesystemet . men fra 2018 og som det står er ikke pensjoner med i denne statlige delen.

Følgende ytelser dekkes helt ut av statstilskuddet: Engangsstønad ved fødsel os adopsjon,
stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet, grunnstønad, hjelpestønad, garantert
tilleggspensjon til fødte/unge uføre, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn og
overgangsstønad til etterlatte, enslige, skilte og separerte forsørgere, ytelser til etterlatte
familiepleiere, behovsprøvd gravferdsstønad, samt bidragsforskott som overstiger
refusjon fra bidragspliktige.

https://www.regjeringen.no/contentasset ... t_2018.pdf