Velkommen til Asianet.no

REGISTRER DEG HER, det er gratis og uforpliktende.

Normalt vil du få bekreftelse fra oss på e-post umiddelbart etter registrering.
Tar dette lang tid kan du gå til forumsiden og sende inn skjema Kontakt oss
Skriv valgt brukernavn og e-postadresse og vi skal finne ut av det.

NB: Vi ser i systemet vårt at noen brukere har registrert seg med e-postadresser som returneres fra leverandør som ukjente. Se over for hjelp til feil.

PS: Du kan også sjekke om e-posten fra oss ligger i Spam.

mvh
-asianet.no

En nordmann sitt liv i Thailand blandt kun thaier.

Brukeravatar
RobertX
Innlegg: 1218
Registrert: 21 okt 2017, 08:49
Sted: Hua Hin, Thailand
x 1391

#201

29 des 2018, 04:16

Ja, trafikken her i Thailand er et sorgens kapittel. Innsatsen for å forbedre kjøreferdigheter er alt for dårlig. Fokuset er på å gi bøter for manglende førerkort, hjelm og andre forhold. Hadde de enda fått det inn i skolesystemet på et tidlig tidspunkt så kunne de gjort noe med det. Men slik det er nå vil det ikke bli noen endring.

Så for de (utlendinger) som kommer hit til Thailand, bruk hjelm! ALTID! Selv om du bare skal 100 meter ned til nærmeste 7-11. For det handler ikke om dine kjøreferdigheter. Det handler om all den andre galskapen som foregår i trafikken rundt oss. Akkurat det samme med bilkjøring, bruk bilbeltet! Mange thailendere som ikke bruker bilbeltet og som til og med forbyr passasjerene å bruke bilbeltet! Jeg opplevde jo det selv med thai lærerinna og søstren hennes. Jeg fikk kjeft hver gang jeg begynte å ta på meg bilbeltet. Reinspikka idioti! Man kan være verdens beste sjåfør, men det er de andre idiotene i trafikken her som ofte er det største risikomomentet.

Det er faktisk kjøreskoler her i Thailand, så min anbefaling er å sende ungene og ektefellen på opplæring og sørge for de selv har basisferdighetene som trengs for egen del.

Håper du har ei flott romjul, Arild!
1 x
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#202

29 des 2018, 10:54

RobertX skrev:
29 des 2018, 04:16
Ja, trafikken her i Thailand er et sorgens kapittel. Innsatsen for å forbedre kjøreferdigheter er alt for dårlig. Fokuset er på å gi bøter for manglende førerkort, hjelm og andre forhold. Hadde de enda fått det inn i skolesystemet på et tidlig tidspunkt så kunne de gjort noe med det. Men slik det er nå vil det ikke bli noen endring.

Så for de (utlendinger) som kommer hit til Thailand, bruk hjelm! ALTID! Selv om du bare skal 100 meter ned til nærmeste 7-11. For det handler ikke om dine kjøreferdigheter. Det handler om all den andre galskapen som foregår i trafikken rundt oss. Akkurat det samme med bilkjøring, bruk bilbeltet! Mange thailendere som ikke bruker bilbeltet og som til og med forbyr passasjerene å bruke bilbeltet! Jeg opplevde jo det selv med thai lærerinna og søstren hennes. Jeg fikk kjeft hver gang jeg begynte å ta på meg bilbeltet. Reinspikka idioti! Man kan være verdens beste sjåfør, men det er de andre idiotene i trafikken her som ofte er det største risikomomentet.

Det er faktisk kjøreskoler her i Thailand, så min anbefaling er å sende ungene og ektefellen på opplæring og sørge for de selv har basisferdighetene som trengs for egen del.

Håper du har ei flott romjul, Arild!
Takk forcdet RobertX. Tror det går bra jeg. Bilen er parkert i garasjen i 7 dager, og all handling er gjort på forhånd. Bedre føre var enn etter snar. Eller etter skadet eller død.

A.H.
1 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#203

29 des 2018, 10:54

Vel da har det snart gått to dager i de 7 farlige dagene på veiene rundt nyttårsfeiringen i Thailand. The Nation skrev at det nå på to dager har 98 mennesker omkommet på veiene og helle 1024 er skadet.

http://www.nationmultimedia.com/detail/ ... s/30361333

Thailand har dessverre en stygg statistikk. Frem til og med 23 oktober dette året, så er omtrent 11.000 drept på veiene.

http://www.nationmultimedia.com/detail/ ... l/30356972

Stygge tall for de siste årene i artikkelen under.

http://www.richardbarrow.com/2017/12/fu ... -thailand/

Man hadde håpet at thaiene lærer og slutter å bruke narkotiske stoffer samt å kjøre i fylla. Men den gang ei.

A.H.
3 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#204

31 des 2018, 12:23

Nå er snart dette året over, og i morgen så starter ett nytt år........  Året 2019.
 
Da vil jeg ønske alle medlemmer på forumet ett riktig godt nytt år, og takk for året som nå sakte og sikkert ebber ut sett med mine lyseblå.

GODT NYTT ÅR fra den lille landsbyen helt sør i Phetchabun.

A.H.
5 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#205

04 jan 2019, 08:41

Det ble da litt ekstra fest og glede lille julaften og nyttårsaften hos oss. Det er kjempedeilig når det fløyelsmyke mørket faller på, og kjenne lukter av mat og lyder rundt oss. God mat med norske tyttebær fra en norsk venn her, det satt thaiene kjempestor pris på. Måtte redde unna litt tyttebær gitt, for det syltetøyet til steik var tydeligvis noe alle thaiene likte. Sett på sånn da.

Vel deilige myke kvelder, og lyden av munkenes messing drev mot oss i den varme vinden. Lyden fra munkene har en merkelig beroligende virkning på både thaier og meg, det er på en måte en slags fred over disse lydene. Lyden kom i bølger i takt med vinden, og så typisk thailandske lyder. Man blir litt glad i disse myke lydene fra munkene.

Lange late dager til lenge etter mørket faller på, det er en fin måte å avslutte ett år på. Det var en glad og mett gjeng som gikk å la seg disse dagene.

A.H.
Vedlegg
DSC_8895.jpg
DSC_8897.jpg
DSC_8899.jpg
DSC_8902.jpg
DSC_8905.jpg
DSC_8906.jpg
DSC_8909.jpg
DSC_8918.jpg
DSC_8920.jpg
1 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#206

04 jan 2019, 08:44

Det ventes her hos meg i dag gitt. Det ventes på at tredemølla blir reparert. Vi så plutselig svarte små "korn" på gulvet, og det var isolasjon på en ledning som mus hadde spist opp. Det kortsluttet maskinen så den ikke starte opp, og bare en ny ledning det hjalp ikke.

Det er vel ett "kort" eller noe oppe i styringen og der alle innstillingene er som er røket. Kjempehyggelige servicefolk som jobbet raskt, men dessverre så måtte de ta med selve "hjernen" til sitt verksted. Det se litt rart ut med en ribbet eller avkledd tredemølle. Det kunne ta to dager fikk vi beskjed om. Grøss muse spist maskin da gitt.

Jeg går å veier for eller i mot, med å kjøpe den siste styrketrenings maskinen nå eller vete til etter hofteoperasjonen. Jeg har satt av tid til å ta neste hofteoperasjon, og det blir helt i begynnelsen av mars, for kona vil selvfølgelig være med på sykehuset denne gangen også. Da har guttene to måneder skoleferie og passer våre hunder.

Vel vel. Først så må det ryddes ut mye av det som står i den delen av rommet den siste trenings maskinen skal stå. Kanskje like godt å vente, for det blir litt av en sjau å rydde den delen av rommet. Samt å legge myke gym matter over 25 kvadratmeter til.

A.H.
Vedlegg
DSC07365.jpg
DSC07368.jpg
DSC07370.jpg
DSC07374.jpg
DSC07381.jpg
Screen Shot 2019-01-04 at 13.56.39.png
1 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#207

09 jan 2019, 05:38

Livet for en liten familie i Thailand og en oslogutt går i rolige og harmoniske former.  Det er snart 19 år siden min blide runde og jeg flyttet sammen.  Owen er 13 år og tenåring nå, og han ble født i september 2005.  Det samme året bygget vi vårt hus og ett hus til svigermor, som enda hadde Thanoy min kone sin yngre søster å oppdra.  Vi kjøpte og vår første bil en Toyota Fortuner det året
 
Tilbygg har blitt bygget og Inngangspartiet under terrassen har blitt bygget inn og er far sin private lille "hule", og her passer kona på at far i huset kan trekke seg tilbake og få fred og ro til sine sysler.
 
Det viktigste er ikke som så mange bruker så mye tid på.  Det å vise sin nye "rikdom" som så mange thaier gift med en farang gjør.  Det viktigste er selve livet og at en thai og farang farang forstår hverandre,  Det kan ofte gi små problemer da kultur og tro er så forskjellig, og språklige problemer har sikker mange opplevd.  Vi har klart det i min lille familie, og jeg tror nok de fleste klarer den delen av samboerskapet.
 
Men igjen.  Det viktigste er selve livet, og at ALLE har noe som gjør hverdagen hyggelig og meningsfylt. Thaiene  familien kan vel trygt kalles noen "perfekte" rotekopper, nøyaktig som omtrent alle andre thaier i området her.
 
Jeg har gleder i hverdagen med min lille "hule", og trimrommet som Am den mellomste gutten og jeg setter stor pris på.  Det var trist når tredemølla brøt sammen, men NÅ er den reparert og fungerer perfekt.  Vi har en skikkelig omgjøring foran oss, da de 25 kvadratmetrene der det store tunge massive heltre bordet står.  Det skal flyttes til den andre delen av rommet som er drøye 40 kvadratmeter.  Da blir det ryddet i den den av trimrommet, og da har vi god plass med totalt 60 kvadratmeter trim rom med en hyggelig plass å sitte ved vinduene.
 
Da går dagene sin gang og alle trives i vår lille familie, i den lille landsbyen Nong Bolung helt syd i Phetchabun.  De som reparerte tredemølla var utrolig hyggelige folk, og det var prisen også som vi fikk en kvittering på kostet kun 1000,- bath.  Jeg synes jeg måtte gi dem litt ekstra, så de kunne ha en hyggelig kveld sammen med god mat og drikke.
 
Selve livet ja og hverdagene er det viktigste for oss, og nå er vi beriket med mer liv og glede.  I slutten av året 2017, da fikk kona sin lillesøster Thanoy og mannen Nom en liten sønn.  En liten hjerteknuser som heter Mick, og når mor og far er på åkrene g arbeider da er min blide runde og jeg "ekstraforeldre" noe vi alle trives med.  Ett nytt liv i familien er noe som gir enda mer gleder i vår lille familie, og lille Mick vet å gi hverdagene glede og latter.  Han er mester i den kunsten, og hans glade smil smitter over på oss voksne.  LIVET det er godt.
 
A.H.
Vedlegg
DSC07383.jpg
DSC07384.jpg
DSC07385.jpg
DSC07389.jpg
DSC07390.jpg
DSC07392.jpg
DSC07415.jpg
5 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#208

11 jan 2019, 10:16

En artig film om hvordan man ber om lykke og hell for en bedrift i Thailand. Videoen er ikke en jeg har laget.

https://www.youtube.com/watch?time_cont ... cKG4A87g-w

A.H.
1 x
Arild Holtet
Innlegg: 1465
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1720

#209

12 jan 2019, 12:04

Livet går i rolige former ute i en liten landsby langt ute på landsbyga i Thailand. Det viktigste er familien og familielivet her slik som det var i Norge. Men av og til blir den litt søvnige hverdagen litt anderledes og ting skjer ganske uventet her som ellers i verden.

Har man barn i familien så skjer ting ganske så raskt og uventet, og slik ble det også for noen dager siden. Kona og jeg passer lille Mick som er noe over ett år gammel, og han er ingen søvnig rolig krabat. Det er kona sin lillesøster Thanoy og mannen Nom sin sønn. Vi passer den viltre lille krabaten mens foreldrene er ute på åkrene og arbeider.

Jeg drev å trenet inne i trimrommet da jeg hørte en som skrek opp og gråt. Ikke uventet lille Mick, som hadde gått på hodet rett ned i en ujevn betongplata som går rundt huset.
Som vanlig er så har vi en stor isolert bøtte som vi har is og drikke i, og kona var rask til å kjøle ned en kul somm vokste frem. Det var noen kutt i hodet, men det så ikke så alvorlig ut. Men vi bestemte oss for å reise til sykehuset i byen Chaibadan. Lille Mick kunne jo ha fått en hjernerystelse eller skade som ikke synes, så da bar det av gårde til byen Chaibadan 35 kilometer fra huset.

Sykehuset er ett typisk statlig sykehus som er rundt omkring i Thailand. Før var det bare 1 etasjes bygg, men for ca. 5 år siden så ble den største midtre fløyen revet, og hovedfløyen som ligger i midten ble på 3 etasjer.

Øverst der parkeringen er, der er fødeavdelingen med en lang lavblokk og hovedbygget og mottaket som er på 2 etasjer.

Nedenfor fødeavdelingen og midt i sykehusområdet, er det nye moderne sykehusbygget på 3 etasjer. Det ligger slik at selve inngangen gir ett pent inntrykk. For selve fasaden skal være vakker, selv om avdelingene bak kan se riktig så ille ut. Der er avdelingene ganske så uten vedlikehold, og masse loppete møkkete løshunder. Men fasaden den er vakker. Store bilder av kongen er det bestandig. Men siden kongen er død og kronprinsen ikke er kronet, så er det ett stort bilde av dronningen som er ved innkjøringen. Sammen med pen beplantning ett stort hellig tre, og offerplass der de gode åndene bor. Det er på sykehusene som i folk sine hjem, så tar de gode åndene vare påbåde pasienter og de som arbeider der om natta når de fleste sover.

Vi var først innom hovedbygget og der de registrerte folk. Som vanlig en skikkelig masse papirer, og så var det ned til akuttavdelingen for personer som er skadet i trafikkuhell og annet. Nok en del signering av papirbunken, og så var det å vente. De som var alvorligst skadet kom selvfølgelig først. Det ble da lille Mick sin tur, og han virket ganske pigg og jaget hunder som var inne i avdelingene. Hundene får ofte gå fritt fra rom til rom i avdelingene, så hygienen er ikke på topp.

På utsiden av sykehuset er det spisesteder, og masse matselgere som griller mat på sine mobile kullgriller. Mange besøkende handler mat der, til sine syke familiemedlemmer som ligger på sykehuset. Lukten av nygrillet mat, røyk og matos driver i gaten, men matlukta den er god og det er maten også. Kantine er det ikke på sykehusene, men ingen fare for å sulte med masse av mobile kjøkken ved sykehusets innkjøring.

Det ble en enkel undersøkelse, og som regel er de som undersøker pasientene legestudenter. I en avdeling med 10 "leger" så er det ofte kun en person som er utdannet lege, og resten er legestudenter og sykepleiere. Da var det en plastpose med diverse medisiner, for masse medisiner det skal man ha. De er ofte ikke så veldig nøye med hvilken medisiner som gis ut, men troen på medisinene er stor hos thaiene her. Ofte får små barn og voksne Antibiotika bare ved en vanlig forkjølelse. Noe som har gitt resistente bakterier og store problemer. Vel lille Mick fikk ikke det, og hadde han fått det så hadde nok den medisinen blitt kastet.

Vel slik ser det ut på ett tradisjonelt sykehus i en liten by i Thailand. Med avdelinger, matselgere og sykepleiere som trener etter arbeidsdagen er over.

Det var nesten mørkt når vi reiste hjem, og lille Mick han var i knallhumr og ville hjem å leke med hundene vi har. Ved parkeringsplassen så var det trim og gymnastikk, og dette har blitt svært så populært. En trener står oppe på en oppbygget scene, og de trener etter høy musikk som kan høres over hele området. Vel trening og trening. Det er små trinn fra side til side og litt svinging med armene i takt med musikken. Men i ett ganske så sakte tempo som nok ikke gir hverken kondisjon eller styrke. Men thaiene og bare jenter, de synes "treninga" er helt topp. Godt humør gir det i alle fall.

Så det gikk bra med en liten vilter krabat denne gangen også. Så vi kom oss da hjem mens mørket senket seg. Blendet av masse blinkende lys, for veien hjem er under forandring og blir dobbelt så bred. Hjem kom vi oss uten uhell. For det er ingen selvfølge i Thailand, da folk ofte kjører uten lys og i motsatt kjørebane rundt svinger og mot bakketopper.

A.H.
Vedlegg
DSC07394.jpg
DSC07396.jpg
DSC07399.jpg
DSC07401.jpg
DSC07404.jpg
DSC07405.jpg
DSC07406.jpg
DSC07408.jpg
DSC07410.jpg
DSC07412.jpg
DSC07414.jpg
DSC07415.jpg
DSC07417.jpg
DSC07419.jpg
DSC07421.jpg
DSC07423.jpg
DSC07425.jpg
5 x
Wood1958
Innlegg: 354
Registrert: 25 okt 2017, 16:04
x 262

#210

12 jan 2019, 14:11

Arild Holtet skrev:
12 jan 2019, 12:04
Livet går i rolige former ute i en liten landsby langt ute på landsbyga i Thailand. Det viktigste er familien og familielivet her slik som det var i Norge. Men av og til blir den litt søvnige hverdagen litt anderledes og ting skjer ganske uventet her som ellers i verden.

Har man barn i familien så skjer ting ganske så raskt og uventet, og slik ble det også for noen dager siden. Kona og jeg passer lille Mick som er noe over ett år gammel, og han er ingen søvnig rolig krabat. Det er kona sin lillesøster Thanoy og mannen Nom sin sønn. Vi passer den viltre lille krabaten mens foreldrene er ute på åkrene og arbeider.

Jeg drev å trenet inne i trimrommet da jeg hørte en som skrek opp og gråt. Ikke uventet lille Mick, som hadde gått på hodet rett ned i en ujevn betongplata som går rundt huset.
Som vanlig er så har vi en stor isolert bøtte som vi har is og drikke i, og kona var rask til å kjøle ned en kul somm vokste frem. Det var noen kutt i hodet, men det så ikke så alvorlig ut. Men vi bestemte oss for å reise til sykehuset i byen Chaibadan. Lille Mick kunne jo ha fått en hjernerystelse eller skade som ikke synes, så da bar det av gårde til byen Chaibadan 35 kilometer fra huset.

Sykehuset er ett typisk statlig sykehus som er rundt omkring i Thailand. Før var det bare 1 etasjes bygg, men for ca. 5 år siden så ble den største midtre fløyen revet, og hovedfløyen som ligger i midten ble på 3 etasjer.

Øverst der parkeringen er, der er fødeavdelingen med en lang lavblokk og hovedbygget og mottaket som er på 2 etasjer.

Nedenfor fødeavdelingen og midt i sykehusområdet, er det nye moderne sykehusbygget på 3 etasjer. Det ligger slik at selve inngangen gir ett pent inntrykk. For selve fasaden skal være vakker, selv om avdelingene bak kan se riktig så ille ut. Der er avdelingene ganske så uten vedlikehold, og masse loppete møkkete løshunder. Men fasaden den er vakker. Store bilder av kongen er det bestandig. Men siden kongen er død og kronprinsen ikke er kronet, så er det ett stort bilde av dronningen som er ved innkjøringen. Sammen med pen beplantning ett stort hellig tre, og offerplass der de gode åndene bor. Det er på sykehusene som i folk sine hjem, så tar de gode åndene vare påbåde pasienter og de som arbeider der om natta når de fleste sover.

Vi var først innom hovedbygget og der de registrerte folk. Som vanlig en skikkelig masse papirer, og så var det ned til akuttavdelingen for personer som er skadet i trafikkuhell og annet. Nok en del signering av papirbunken, og så var det å vente. De som var alvorligst skadet kom selvfølgelig først. Det ble da lille Mick sin tur, og han virket ganske pigg og jaget hunder som var inne i avdelingene. Hundene får ofte gå fritt fra rom til rom i avdelingene, så hygienen er ikke på topp.

På utsiden av sykehuset er det spisesteder, og masse matselgere som griller mat på sine mobile kullgriller. Mange besøkende handler mat der, til sine syke familiemedlemmer som ligger på sykehuset. Lukten av nygrillet mat, røyk og matos driver i gaten, men matlukta den er god og det er maten også. Kantine er det ikke på sykehusene, men ingen fare for å sulte med masse av mobile kjøkken ved sykehusets innkjøring.

Det ble en enkel undersøkelse, og som regel er de som undersøker pasientene legestudenter. I en avdeling med 10 "leger" så er det ofte kun en person som er utdannet lege, og resten er legestudenter og sykepleiere. Da var det en plastpose med diverse medisiner, for masse medisiner det skal man ha. De er ofte ikke så veldig nøye med hvilken medisiner som gis ut, men troen på medisinene er stor hos thaiene her. Ofte får små barn og voksne Antibiotika bare ved en vanlig forkjølelse. Noe som har gitt resistente bakterier og store problemer. Vel lille Mick fikk ikke det, og hadde han fått det så hadde nok den medisinen blitt kastet.

Vel slik ser det ut på ett tradisjonelt sykehus i en liten by i Thailand. Med avdelinger, matselgere og sykepleiere som trener etter arbeidsdagen er over.

Det var nesten mørkt når vi reiste hjem, og lille Mick han var i knallhumr og ville hjem å leke med hundene vi har. Ved parkeringsplassen så var det trim og gymnastikk, og dette har blitt svært så populært. En trener står oppe på en oppbygget scene, og de trener etter høy musikk som kan høres over hele området. Vel trening og trening. Det er små trinn fra side til side og litt svinging med armene i takt med musikken. Men i ett ganske så sakte tempo som nok ikke gir hverken kondisjon eller styrke. Men thaiene og bare jenter, de synes "treninga" er helt topp. Godt humør gir det i alle fall.

Så det gikk bra med en liten vilter krabat denne gangen også. Så vi kom oss da hjem mens mørket senket seg. Blendet av masse blinkende lys, for veien hjem er under forandring og blir dobbelt så bred. Hjem kom vi oss uten uhell. For det er ingen selvfølge i Thailand, da folk ofte kjører uten lys og i motsatt kjørebane rundt svinger og mot bakketopper.

A.H.
Dine beskrivelser fra et statlig sykehus er igrunn som jeg opplever mine turer til Pa Mok,men der er det ikke bare å få tabletter etter kuppet,
Ny administrasjon ble satt inn,og det skal spares ,pasienter som ikke har livstruende skader blir skrevet ut så avdelinger kan stenges ned om natten,og sykepleiere som da ikke trengs pga tomme avdelinger blir sendt hjem.
Men flott at minstegutten ikke hadde alvorlige skader.
1 x
Svar

Gå tilbake til «Reisebrev og dagligliv»