Kommunistkrigen i Phethachabun, glemt?

Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#1

denne glemte krigen,
der kinamann gav våpen til den thailanske komunist gurillan og CIA fora på
mange fallene i denne glemte krigen som varte
fra 68 til 81
usa var særlig involvert,
nåværende thailanske konge var også med i trefninger

general prem ble såret i trefninger.

http://outbackthailand.com/khao-kho-tha ... otten-war/
det er lite som er skrevet om dette,
og det var svært tynt med nyheter i media
Vedlegg
110F6BDF-8520-4DFD-B309-C8D135ADA563.jpeg
Sist redigert av riflefish den 25 sep 2020, 06:41, redigert 1 gang totalt.
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#2

oversatt litt fra wiki

1970-tallet: Peak Edit

Fra 1970 mottok People's Liberation Army of Thailand (PLAT) betydelig logistisk støtte fra Kina og Vietnam. PLAT-styrker intensiverte sine operasjoner, inkludert angrep på US Air Force bombeflybaser i landet. [12]

Da Thailand og Folkerepublikken Kina opprettet diplomatiske forbindelser i 1975, hyllet en kunngjøring om VOPT denne utviklingen. [2]

I etterkant av massakren 6. oktober 1976 ved Thammasat University og i klimaet med økende undertrykkelse etter den militære overtakelsen av landet, var CPT i stand til å utvide sin medlemsbase. Mange av de nye rekruttene var studenter, arbeidere, intellektuelle, bønder eller kadre fra det sosialistiske partiet i Thailand. Mer enn 1000 studenter ble med på partiet, inkludert de fleste valgte representanter for campus over hele landet. En stor del av de nyrekrutterte medlemmene fikk politisk og militær trening i PLAT-leirer i Laos. Instruktører var thailandske, lao og vietnamesere

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Communi ... f_Thailand
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#3

minne statuen over fallende thailanske soldater
der 2000 soldater falt,
det var en brutal krig som de fleste ikke kjenner til



Thailands glemte krig
Den er oppkalt etter oberst Itti Simarak som ledet troppene som vant den avgjørende kampen og gjenvunnet Khao Kho tilbake fra kommunistisk makt. Dette var et viktig øyeblikk i den thailandske militærhistorien med rundt 2000 mennesker som døde under opprøret
Vedlegg
D19417B0-A0A2-4DEB-9F3A-4A2FFC8B7843.jpeg
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#4

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Communi ... n_Thailand

det er ikke lett og finne kilder om kommunismen i
thailand
noe er skrevet,
men står nok svært lite i dagens historie bøker
også anntall drepte ,
kjekt om noen lan finne mere stoff
da jeg var her på site halvdel av 70 tallet
leste jeg bangkok post og the nation hele veien
svært lite om dette da,
jeg viste om dette men ingen turde snakke om det følte jeg og komunisme var vel også grunlovstridig og forbudt,!?,

https://web.archive.org/web/20151001133 ... y-thailand
Vedlegg
8EAC5729-846A-42B5-A65D-9273FCEFA02D.jpeg
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#5

hentet fra wikipedia det er tillatt og poste leser jeg


litt oppsummering


På begynnelsen av 1950-tallet reiste en gruppe på 50 thailandske kommunister til Beijing , hvor de fikk opplæring i ideologi og propaganda. I 1961 infiltrerte små grupper av Pathet Lao opprørere Nord-Thailand. Lokale kommunistiske particeller ble organisert og frivillige ble sendt til kinesiske, laotiske og nordvietnamesiske treningsleirer, der trening fokuserte på væpnet kamp og terrortaktikk for å bekjempe kapitalismen i regionen. Mellom 1962 og 1965 gjennomgikk 350 thailandske statsborgere et åtte måneders opplæringskurs i Nord-Vietnam. Geriljaen hadde i utgangspunktet bare et begrenset antall flintlåssamt franske, kinesiske og japanske våpen. I første halvdel av 1965 smuglet opprørerne omtrent 3000 amerikansk-produserte våpen og 90 000 ammunisjonsrunder fra Laos. Forsendelsen, opprinnelig levert til de USA-støttede Royal Lao Armed Forces , ble i stedet solgt til smuglere som igjen byttet våpnene til CPT. [2] [5]

Mellom 1961 og 1965 gjennomførte opprørere 17 politiske attentater. De unngikk fullskala geriljakrigføring til sommeren 1965, da militante begynte å engasjere thailandske sikkerhetsstyrker. Totalt 13 sammenstøt ble registrert i løpet av den perioden. [2] Andre halvdel av 1965 ble preget av ytterligere 25 voldelige hendelser, [2] og fra november 1965 begynte det kommunistiske partiet i Thailand opprørere å gjennomføre mer forseggjorte operasjoner, inkludert et bakhold på en Thai politipatrulje utenfor Mukdahan . tid i Nakhon Phanom-provinsen . [6]

Opprøret spredte seg til andre deler av Thailand i 1966, selv om 90 prosent av opprørsrelaterte hendelser skjedde i det nordøstlige landet. [2] 14. januar 1966 ba en talsmann som representerte den thailandske patriotiske fronten om å starte en "folkekrig" i Thailand. Uttalelsen markerte en opptrapping av volden i konflikten, og tidlig i april 1966 drepte opprørere 16 thailandske soldater og såret 13 andre under sammenstøt i Chiang Rai-provinsen . [6] Totalt 45 sikkerhetspersonell og 65 sivile ble drept av opprørsangrep i første halvdel av 1966. [6]

Til tross for opprørsangrep på 24.470 amerikanske flyvåpenpersonell som var lokalisert på baser i Thailand, var amerikansk involvering i konflikten fortsatt begrenset. [2]

Etter nederlaget til den nasjonale revolusjonære hæren i den kinesiske borgerkrigen , krysset den 49. divisjonen til Thailand fra nabolandet Yunnan . De kinesiske troppene integrerte seg raskt i det thailandske samfunnet og deltok i den lukrative opiumhandelen under korrupte tjenestemenn. Narkotikahandel ga en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen, samtidig som nasjonalistiske tropper samarbeidet med regjeringen under dens motopprørshandlinger. I juli 1967 brøt ut Opium-krigen 1967 da opiumdyrkere nektet å betale skatt til Kuomintang. Regjeringsstyrker ble involvert i konflikten, ødela en rekke landsbyer og bosette mistenkte kommunister. De nylig overførte populasjonene ga nye rekrutter til CPT. [1]

I februar og august 1967 gjennomførte den thailandske regjeringen en rekke motoppstandsangrep i Bangkok og Thonburi og arresterte 30 CPT-medlemmer, inkludert generalsekretær Thong Chaemsri. [6] Ytterligere arrestasjoner fulgte i oktober og november 1968. [6]

Den thailandske regjeringen satte inn over 12.000 tropper til landets nordlige provinser i januar 1972 og gjennomførte en seks ukers operasjon der over 200 militante ble drept. Regjeringens tap under operasjonen utgjorde 30 soldater drept og 100 såret. [6]

I slutten av 1972 begår den kongelige thailandske hæren, politiet og frivillige forsvarsstyrker røde trommedrap på mer enn 200 [14] (uformelle kontoer snakker om opptil 3000) [16] [17] sivile som ble beskyldt for å støtte kommunister. i Tambon Lam Sai, Phatthalung-provinsen , sør i Thailand. Massakren ble sannsynligvis beordret av regjeringens Communist Suppression Operations Command (CSOC). [14] [18]

Det var bare ett eksempel "på et mønster av utbredt maktmisbruk av hæren og håndhevelsesorganer" [19] under de brutale antikommunistiske operasjonene 1971–1973 som tok en offisiell dødstall på 3 008 sivile over hele landet [14] (mens uoffisielle anslag er mellom 1000 og 3000 bare i Phatthalung-provinsen). [17] De drepte ble beskyldt for å samarbeide med det kommunistiske partiet i Thailand. Fram til det tidspunktet ble kommunistmistenkte arrestert av soldater normalt skutt ved veikanten. Den "røde oljetrommel" -teknikken ble senere introdusert for å eliminere eventuelle bevis. Mistenkte ble slått til et punkt av halv bevissthet før de ble dumpet i bensinfylte, brukte oljetromler og brent levende. [20] [21]De 200 liters røde trommene hadde en skille av jerngrill med bål under, og den mistenkte over. [22]

6. oktober 1976, i økende frykt for en kommunistisk overtakelse som den som hadde skjedd i Vietnam, angrep antikommunistiske politi og paramilitærer en venstreorientert studentdemonstrasjon ved Thammasat University i Bangkok , under en hendelse som ble kjent som Thammasat University massakren . I følge offisielle estimater ble 46 studenter drept og 167 såret. [23]

Fra 1979, blant fremveksten av den thailandske nasjonalismen og forverringen av forholdet mellom Kina og Vietnam , falt CPT i alvorlig uro. Den pro-vietnamesiske fløyen hadde til slutt trukket seg ut og dannet en atskilt fraksjon kalt Pak Mai . [4]

Arbeidet med å få slutt på opprøret førte til at amnesti ble erklært 23. april 1980 da statsminister Prem Tinsulanonda signerte ordre 66/2523 . Bestillingen bidro betydelig til nedgangen til opprøret, da den ga amnesti til avhoppere og fremmet politisk deltakelse og demokratiske prosesser. Innen 1983 hadde opprøret kommet til en slutt

bruker vilkår:
Vedlegg
054BDA70-D20C-4044-8388-5C893E323628.jpeg
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#6

for den som vil fordype seg ser en at det har vert bondeopprør hele veien,
bønder har og blir tråkket på,
og det virklig diktaturet var vel før 1973

https://en.m.wikipedia.org/wiki/1970s_p ... n_Thailand
Vedlegg
137AE05A-3735-4AFD-8C84-C261A15AF4F1.jpeg
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Wood1958
Innlegg: 4144
Registrert: 25 okt 2017, 16:04

#7

riflefish skrev: 25 sep 2020, 07:13 for den som vil fordype seg ser en at det har vert bondeopprør hele veien,
bønder har og blir tråkket på,
og det virklig diktaturet var vel før 1973

https://en.m.wikipedia.org/wiki/1970s_p ... n_Thailand
Hovedvekten i planen var at staten skulle ta over og kontrollere landets økonomi, der først og fremst risproduksjon og rishandel ville bli nasjonalisert. Alle næringer og alt land ville være eid av staten, og staten ville bestemme hvordan det skulle fordeles og utnyttes. For å oppnå økonomisk suksess, bør alle borgere helst få betalt av staten.

Planen ville gjøre det mulig å skaffe land til fattige på landsbygda og å gi økonomiske tilskudd til fattige bønder. Forskjellen mellom denne planen og en kommunistisk plan lå i gjennomføringen av sosialisering. I stedet for å konfiskere all land og industri ubetinget, ville staten kompensere eierne for deres sosialiserte eiendom. Alt rissalg i landet og eksport ville bli håndtert av staten slik at mellommennene, som hovedsakelig var kinesiske, ville bli eliminert
Må jo ha skjedd noe mellom 32 - 33 grunnloven og dette opprørøret, når dette er fra planen fra 1932 men jeg jobber med å lese meg opp :D
Når du etterlyser kilder så har jeg nevnt mange ganger at det var jo rød venstreside før Thaksin og en skal ikke se vekk ifra at mange gikk over her pre Thaksintid.
Mye litteratur men i TH som uten en tråd engang var i Norge. og mange i eksil.og desverre mange er det forbudt å offentliggjøre ifra samt at deres skrevne verker desverre er politisk porno i TH.
Kanskje , merk jeg bruker ordet kanskje du hiver av gammel vane mye i kategori Thaksin og bråkmakere om noe kan asossieres med samme retning.
Bloggeren jeg nevnte fra i tråden etter kuppet/før valget har ellers vært kjent som marxist og mange han ikke setter høyt . fks Thanathorn. men jeg noterer meg at han nå har byttet en rød løftet knyttet neve ut .og på FB sist helg poserte med 3 finger salut.
SomLao
Innlegg: 975
Registrert: 22 okt 2017, 11:23

#8

Tror man skal være glad for at kommunistene ikke fikk makta i Thailand. Eneste fordelen med kommunisme må være at da slipper man sippingen om kapitalismens grusomheter. Av den enkle grunn at kommunisme - uten unntak - har vist seg å være uendelig mange reiser verre.
Wood1958
Innlegg: 4144
Registrert: 25 okt 2017, 16:04

#9

SomLao skrev: 25 sep 2020, 18:20 Tror man skal være glad for at kommunistene ikke fikk makta i Thailand. Eneste fordelen med kommunisme må være at da slipper man sippingen om kapitalismens grusomheter. Av den enkle grunn at kommunisme - uten unntak - har vist seg å være uendelig mange reiser verre.
Allikevel så synes jeg det kan nyanseres derifra til ytterst på motsatt side også men det er jo allievel endel av vårt demokrati.
Politiske holdninger starter og utvikler seg mens partier splittes og det dannes nye.
Wood1958
Innlegg: 4144
Registrert: 25 okt 2017, 16:04

#10

Her er ett par eksempler på hva jeg nevner i tidligere innlegg.
Begge tidligere fra TCP og senere røde men anti Thaksin, han ene var så anti så han hadde en tur inom de gule på sin politiske vei. Kvinnen er tidligere omtalt i Thainytt i forbindelse med at hun ikke vill ha noe med en i utlandet å gjøre og skapte intern motstand .
http://thainytt.no/index.php?id=1653634151103698426

https://en.wikipedia.org/wiki/Thida_Thavornseth
Life and political activism
Thida Thavornseth was born in Surat Thani in Southern Thailand. She graduated from the Faculty of Pharmaceutical Sciences, Chulalongkorn University and is married to the physician Dr.Weng Tojirakarn, who shares her political activism. Thida participated in the pro-democracy uprising of October 1973, ending the military dictatorship, and the later leftist students protests in October 1976 that led to the Thammasat University massacre and a return to military rule.[4] Both Thida and Weng then joined the illegal Communist Party of Thailand and fled to its camps in the jungle,[5] hiding there for more than six years.[3][6] In May 1992, she took part in the protests against the military-installed Prime Minister Suchinda Kraprayoon, which are now known as the Black May.[4]

Once a critic of ousted prime minister Thaksin Shinawatra,[6] she joined the UDD, a political pressure group close to Thaksin, campaigning against the influence of the military and "royalist circles" following the 2006 coup d'état, against perceived injustice, and for a fundamental change of power structures in the Thai society. After the fierce "Red Shirts" protests from March to May 2010, which ultimately led to the bloody military crackdowns in April and May and the arrests of the most important UDD leaders including her husband, Thida became chairwoman of the "United Front for Democracy Against Dictatorship" that December. Thida is considered a moderate, generally rejecting violence in favour of political action.
Og han her ovennevntes mann
https://en.wikipedia.org/wiki/Weng_Tojirakarn
Weng Tojirakarn opposed the administration of prime minister Thaksin Shinawatra. In particular, he criticised the "custom-tailored" law that allowed Thaksin and his family to sell multi-billion baht shares of their company Shin Corp to investors from Singapore without paying taxes. He joined the citizens' movement against Thaksin alongside Chamlong Srimuang who had already been the spokesman of the democracy movement of 1992. The anti-Thaksin movement became the People's Alliance for Democracy (PAD), the so-called "Yellow Shirts", but Weng increasingly alienated from the demands of his political friends. He finally broke with the PAD when they called for a new prime minister appointed by the king under evasion of the parliament's right of nomination (what the king declined after all), or military intervention. Weng perceived demands like these as undemocratic and accused the "Yellow Shirts" of developing in a neo-Nazi-like, selfish, corrupt and terrorist direction
After the 2006 Thai coup d'état, that ousted Prime Minister Thaksin, and the installation of a military-backed government, Weng approached the opposite political camp, the pro-Thaksin "Red Shirts".[3] After the fierce "Red Shirts" protests against the government from March to May 2010, and the bloody military crackdowns in April and May, Weng, alongside other Red Shirt leaders, surrendered to the police on 18 May and was arrested.[5] On 1 December 2010, his wife Thida was made chairwoman of the UDD.[6] Weng was released on bail terms on 22 February 2011.[7] He was elected member of parliament on the winning Pheu Thai Party list in the 2011 election.[8]
Så en som snakker i Bangkok post etter at kompensasjon er betalt av myndigheter.

https://www.bangkokpost.com/thailand/ge ... t-accounts
Svar

Gå tilbake til «Historie, politikk og samfunn»