Asianet.no

Ok, denne er litt spesiell kanskje. Egentlig en ufyselig sak, men jeg ble spurt om råd så jeg tenkte det var best å sjekke med dere andre hva dere mener.

Ble kjent med ei dame som jobber på Bluport i Hua Hin, som tilfeldigvis bodde i samme soi som meg. Hun var gift med en nordmann i Thailand i 14 år (tror ikke det var registrert i Norge). Uføretrygdet kar som var veldig stygg med henne (juling og bråk, banket også opp faren hennes). Til slutt kastet han henne ut, solgte huset (hun fikk ingenting) og bilen (samme). De gjorde en avtale der han skulle ta seg av de 2 barna de har sammen (gutt ca 5-6 år og jente 13-14 år). Og de skulle få bo i Norge.

Nå har han laget masse bråk og han er i Thailand med barna. Han har sagt til henne at han vil la barna være igjen med henne og ikke vil ta dem med tilbake til Norge. Han har nå ei ny thai dame som også har barn, så det kan vel være økonomiske årsaker.

Spørsmålet er hva hun kan gjøre i forhold til dette. Kan hun ta kontakt med norsk barnevern? Jenta har alvorlige psykiske problemer pga alt bråket der faren setter henne opp mot moren med løgn og fanteri. Hun ble også hentet ut av barnevernet i februar/mars pga faren hadde reist til Thailand og latt henne bo hos besteforeldrene i nesten 1 år. Men etter det kom opp i retten fikk hun komme tilbake til faren.

Kinkig sak for ei som bor i Thailand og aldri har vært i Norge, og med typisk begrenset inntekt.

Er jeg deg...ville jeg holdt meg langt unna..du vet ikke hele historien med mindre du vet hvem denne karen er..

..men jeg mener at det var snakk om at Norge skulle bidra økonomisk for alle løsungene i Norge..jeg vet ikke hva som ble av det..

..barnevernet? fordi at mora ikke klarer å forsørge og ta seg barna? Tviler..

Du er blitt vevd inn in smørje nå

Vel, jeg er kun rådgiver og har ikke noe med dette. Blir man spurt om råd bør man ta det på alvor.

Begge barna har bodd i Norge og etter hva jeg har lest meg opp til foreløpig har de krav på å få komme tilbake. Og barnevernet vil da naturligvis måtte organisere ting.

Her er en fin link mwd info.
https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstot ... atte_barn/

Norsk/thai barn som aldri har bodd i Norge og forlatt av far i Thailand kommer ikke inn under dette. Men norsk pass/statsborgerskap har de krav på. Så om de kommer seg til Norge vil Staten også måtte ta ansvar for de. Men de får ikke assistanse til retur slik barn bosatt i Norge får.

Enig med kolami, hadde holdt meg unna slikt. Ellers vet jeg ikke noe om dette til å uttale meg heller.

Når jeg blir spurt om hjelp så hjelper jeg. Blir for feigt å vri seg unna.

RobertX skrev: ↑05 jul 2019, 19:57 Når jeg blir spurt om hjelp så hjelper jeg. Blir for feigt å vri seg unna.

Joa..men du kan si at du skal sjekke og si det du har lært senere..og det stopper der..men hvis du har sagt at du hjelpe med å dra inn norske myndigheter og det hele..så er det litt vel mye mener nå jeg..

Du er nok havnet i "friends with benefits" kategorien. I Thailand er det ett sted du ikke vil befinne deg..Ikke gi av deg selv her nede..så sant det er noe konstruktivt..men det meste her nede har en negativ fortegn så det er ikke så mye man kan gjøre..

Legg igjen kristenmoralismen i Norge..det er enklere så..litt smertefullt i begynnelsen men så innser at man det tjener deg best i Thailand..Du vil se folk holde seg unna når du ikke gir dem det de ber om..falanger også

RobertX skrev: ↑05 jul 2019, 19:57 Når jeg blir spurt om hjelp så hjelper jeg. Blir for feigt å vri seg unna.

Blande seg inn i familieanliggende er ikke alltid like lett, spesielt når det dreier seg om personer man ikke kjenner bakgrunnen til, eller forhistorien. Det er derfor vi har offentlige instanser man kan rådføre seg med, bla ambassaden, barnevernet og sjømannskirken som kanskje er den organisasjonen som har mest erfaring med å møte elendigheten på nært hold når det kommer til norske barn i utlandet. De har blitt kritisert for sine bekymringsmeldinger, som gikk en høy gang på forum og sosiale medier som også nådde norske medier. Så de er kanskje ett sted hun kan begynne å få informasjon, og så få hjelp til å kontakte ambassaden, som kan virke både arrogant og er en instans det er vanskelig å nå frem til for å få den hjelpen man trenger. Det krever ressurser og ikke minst at man har både tid og dokumentasjon som også krever en god innsats for å få på plass. Tidkrevende og en lang prosess vil jeg tro, som vil og kan bli smertefullt for de som er innvolvert.

Barn behøver trygghet i hverdagen, og spørsmålet er hvor vil de ha det best hen, og hva håper damen på, og hva er motivasjonen hennes? Hun kan jo få visum til Norge pga barna er bosatt der, og er barna registrert i Norge, så er det lettere å fremme krav om bidrag fra far, noe barna har krav på uansett.

Litt utydelig hvordan man skal henvende seg i dette tilfellet, men via sjømannskirken og ambassaden er jo en god start.


"Bidragspliktig i utlandet

Når du ikke bor sammen med barnet, må du betale barnebidrag. Dette gjelder også når bidragsmottakeren og barnet bor i Norge og du bor i utlandet."

"Hvem fastsetter barnebidrag i utlandet?
I de fleste andre land blir bidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik. Hvis du skal søke om å få fastsatt bidraget av en offentlig myndighet i det landet der du bor, må du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen.

Dersom du bor i et land som har ratifisert Luganokonvensjonen (Sveits, Island og alle EU land), må du som bidragspliktig vanligvis søke om fastsettelse eller endring av bidraget i det landet der bidragsmottakeren bor, dvs. i Norge når han/hun bor i Norge. Konvensjonen bestemmer imidlertid at bidragsmottakeren står fritt i å velge hvilket land bidraget skal bli fastsatt i. Norge har ratifisert Luganokonvensjonen."


https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema ... #chapter-4

Om forholdet er så dårlig mellom de to partene, har jeg liten tro på at en privat avtale er veien å gå, og om det skal gå via domstolene, så er det en lang vei å gå, spesielt om thai myndighetene skal være innvolvert, og det blir fastsatt etter thai målestokk, så er det vel også lite å hente?

I og med at barnevernet allerede er innvolvert, så er vel sjansen for at hun får visum med sine barn i Norge en større sjanse for en tryggere fremtid for barna. Spørs jo på hvilke ressurser hun damen har, og hvordan hun greier å innrette seg i Norge når hun er alene.

Uten å kjenne bakgrunnshistorien, så er det mange tragiske tilfeller av omsorgssvikt i Thailand og Norge mellom norske og thai damer. I det store og hele så er Thailand ett katastrofe område når det kommer til omsorgssvikt.

Jeg har pratet med henne rundt det og spurt endel. Hun ønsker ikke å reise til Norge selv pga hun er samboer med en skotte og har et godt forhold med ham. Så det var uaktuelt uansett.

Problemet ser ut til å være at eks mannen ønsker å bo i Thailand nå. Han har giftet seg på nytt med ei thai dame som har barn fra før og ei mor som trenger støtte. Så jeg antar det ligger økonomiske årsaker bak at han ikke ønsker å ta seg av de 2 barna fra tidligere forhold slik de hadde avtalt.

Jeab (kallenavnet hennes) forsaket penger fra skilsmissen (hus+bil som ble solgt) basert på at pengene gikk til barna og at de fikk bo og vokse opp i Norge.

Så for å forenkle litt;

Jeab + Skotten bor i Thailand og ønsker å fortsette å bo der sammen.
Eksen + barna bodde opprinnelig i Norge. Han lot datteren være hos foreldrene sine mens han selv reiste tilbake til Thailand i nærmere 1 år. Barnevernet fikk snusen i dette og hentet henne ut av hjemmet. Rettssak og han fikk tilbake omsorgen av datteren. Og nå ca 4 måneder senere har han tatt med datteren til Thailand og ønsker å overlate henne til moren (mot datterens vilje). Datteren ønsker å gå på skole og bo i Norge. Han nekter å betale flybillett hjem for datteren. Faren har tydeligvis bestemt seg for å bo i Thailand sammen med sin nye kone.

Min rolle er kun å finne ut rettighetene og telefon-nummer/epost adresser Jeab kan selv kontakte for å gi beskjed/kommunisere med barnevernet i Norge. Å gå inn og "megle" er for meg fullstendig uaktuelt. Jeg har fått tilsendt info med navn, bilde og det hele for eksen hennes. Men ikke noe jeg har tenkt å dele på noe vis. Avgrenser meg kun til å gi råd og "kommunikasjons kanaler" for henne.

Jeg er fullt klar over at det er 2 sider av alle saker og at man skal være utrolig forsiktig med å blande seg inn i slike familiesaker. At jeg er en "friends with benefits" er vel å ta litt hardt i. Venner er vi og da hjelper man om man blir spurt i en slik case som dette. Er fullt klar over at det er mye løgn, fanteri og manipulasjon. Så man skal være ytterst forsiktig og være varsom i hvilken rolle man påtar seg.

Å ikke hjelpe og overlate datteren til skjebnen synes jeg er et dårlig valg. Datteren har hatt problemer med selvmordstanker og depresjon (13-14 år gammel) pga alt styret. Ser for meg at det må være bedre at hun ivaretas av barnevernet og får ha kontakt med moren.

Tragisk historie der barnet blir kasteball for foreldrenes egoistiske valg.

Umiddelbart tenker jeg du kan oppmuntre henne og barna til å pleie kontakt med besteforeldrene i Norge, vanligvis ønsker ikke mødre at barnevernet skal overta omsorgen og her er det vel skrevet mellom linjene at datteren ønsker å bo med disse besteforeldrene mens hun bor i Norge , men det er jo ikke a ktuelt i fra BV side. Faren har disset disse barna, så da er det opp til moren å være den voksne her, når det gjelder bidrag så er det NAV som er rette instansen å henvende seg