Asianet.no

Mange sliter med ryggen periodevis, og mange har kroniske plager knyttet til ryggen. Mye informasjon finnes av ymse kvalitet, og mange har egenerfarte meninger om sin egen tilstand. Her er 15 ting du ikke visste om ryggsmerter. Vel, har man slitt med ryggen i åresvis, så får man håpe at man har lært noe, og dette er i tråd min mine erfaringer

http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Blogg ... yggsmerter

Ryggproblemer er en diffus og vanskelig plage for legestanden å forholde seg til. Også for fysioterapeutene

Selv en bitteliten prolaps kan vise seg å være invalidiserende for enkelte personer.

Mens andre kan leve med 10 store prolapser og bare klage på "stiv rygg".

Har selv lest endel kilometer med tekst og avhandlinger om rygg de siste 17 årene etter jeg selv fikk store problemer med min rygg. Og min konklusjon er at det finnes ingen ensartet anbefaling for hvordan noen skal bli kvitt sine ryggproblemer. Men det finnes en rekke tiltak som bør prøves for å se effekten.

Kan ta noen eksempler fra min egen hverdag og sette opp litt hva jeg opplever som positivt for å holde mine ryggproblemer i sjakk;

Først en kjapp liten oppsummering av hva som er skrevet om min rygg;
Prolaps i 4 dempeskiver i korsryggen (5 nivå ble det beskrevet som siden det er rygghvirvlene det knyttes mot). 1 ble beskrevet som "stort midtlinje prolaps". Grassile nervekanaler (trange nervekanaler). 1 hvirvel står skeivt/beveger seg feil (beskrevet som spondylolistese). Forkalkninger i dempeskivene (vanlig når de er gamle).

Men det er jo egentlig bare en fysisk beskrivelse av hvordan det ser ut, og ikke en smerte/funksjonsbeskrivelse av hvordan det oppleves. Stor forskjell. Enkelte kunne hatt det jeg beskriver ovenfor og levd nærmest normalt (i følge legestanden). Men for meg altså, invalidiserende smerter som førte til at jeg ble 100% varig ufør.

Min opplevelse av smertene var i "gode perioder" som en murrende tannpine i korsryggen. Stivhet om jeg ble sittende i ro litt for lenge (30 minutter+). Klarte ikke å stå oppreist og snakke med noen i perioder over 5-10 minutter uten at ryggen stivnet til og ble vond. I jobbsammenheng prøvde jeg alle mulige varianter av stoler over flere år. Den possisjonen som etter hvert viste seg å fungere over tid var nærmest liggende i stolen. Etterhvert gikk jeg også over til recliner stol foran PC hjemme slik at jeg fikk samme possisjon der. God avlastning for ryggen.

I vonde perioder kunne jeg ikke bevege kroppen uten at jeg fikk smertehugg i korsryggen. Kort beskrevet føltes det som om noen stakk en kniv i korsryggen min. Eneste fungerende possisjon var liggende, helt stille. Når jeg måtte gå så endte jeg opp å gå som en 90 årig pukkelrygget krøppling. Fullstendig umulig å gå oppreist. I 2013-2014 var muskulaturen så anspent at om jeg skumpet borti noe så gikk jeg i knestående pga musklene gikk i krampe.

Så her er en liste over ting som jeg vil sverge til fungerte for meg;

1. Carisoprodol/Somadril. 1 tablett før leggetid. Taes 5 minutter før man spiser et brukbart kveldsmåltid så tabletten får god effekt. Denne ga meg dyp søvn og avspente muskulaturen over tid. Normal dosering er angitt til 1-2 tabletter flere ganger for dag. Min opplevelse av det var at det bare er tull. Du blir susete og trøtt av tablettene uten at det fjernet smertene nok for meg til at jeg kunne gjøre noe nyttig. At ikke noen har gjort seriøs forskning på å ta 1-2 tabletter kun før leggetid er for meg et mysterium. Istedenfor ønsket man altså å fjerne dette legemiddelet pga enkelte misbrukte det eller ble avhengige av det. Jeg har aldri opplevd noen fysisk/psykisk avhengighet av tablettene med min dosering på 1 tablett pr dag.

2. Valg av seng. Jeg brukte mye penger på å finne en seng som fungerte for meg. Jeg har etterhvert funnet ut at en hard seng er det jeg må ha. Min teori om dette er at en myk seng gjør musklene mer anspente når man sover pga kroppen "henger" i underlaget. En hard seng gjør at skjellettet hviler mot underlaget i større grad og musklene får slappet av. Min teori som sagt. Kan være helt tullerusk. Men fungerer utmerket for meg. EDIT: Mitt valg falt på en japansk seng med "coco-futton" madrass. Den jeg har er en 200x180 madrass som veier ca 46 kg Den består i flere lag med bomull og i midten er det flere lag med kokosnøtt-fiber. Det finnes varianter som bare kalles futton madrasser som man kan legge i flere lag om man ønsker mykere underlag. Min madrass kostet ca 4000 kr levert, så de er ikke nødvendigvis så dyre.

3. Kuttet ut bruk av buksebelte. Over tid kuttet jeg ut beltet da det er lett å stramme for hardt. Jeg valgte klær som var løse og gode å gå i. Ser kanskje "corny" ut at en mann i 40-årene går i joggebukser, men helse-effekten går foran utseende for meg. Og det fantes endel bukser som ser ok ut likevel. Bruker også bukse-seler når dressen skal fram istedenfor belte. Med vest til dressen ser det veldig ok ut uansett. Vesten dekker selene.

4. Kuttet ut harde sko. Valgte mer "hiking" sko med nedtonede anonyme farger. Gjerne med innleggssåle. Funksjonalitet framfor utseende. Å gå i dress-sko er et helvete.

5. Unngå tung belastning med vridning. Av alle ting jeg reagerer negativt på så er det vridning av ryggen som er absolutt verst. Ihvertfall ved 2 tilfeller når jeg røyk på langvarig 100% sykemelding var det pga vridning av ryggen når den allerede var stiv og vond. Den ene gangen da jeg gjorde noe så enkelt som å sitte på do og vri meg mot tørkepapiret. Det var nok til at jeg lå og grein dagen etter og var slått ut i 2-3 måneder.

6. Innse at folk med sterke meninger om ryggproblemer og dets årsaker ofte ikke har opplevd det selv. Så lær deg å gi faen i hva andre tror og mener om din situasjon. Over tid blir ryggsmerter også en stor psykisk belastning pga alle de sosiale problemene som medfølger det å ikke fungere fysisk.

7. Vær forsiktig med medisineringen. Enkelte leger skriver ut smertestillende preparater som sukkertøy. Les deg opp om hva du faktisk tar av medikamenter. Min anbefaling er å prøve om ting fungerer godt for deg, men vær forsiktig. Å spise tabletter er ingen løsning. Det du ønsker er avspenning av muskulatur og reduksjon av ryggsmertene. Du blir ikke "frisk" av å spise tabletter.

8. Vær forsiktig i forhold til operasjon. Lytt til legene på Nevro når de utreder operasjon. Mener de at du bør operere, ja så bør du operere. Mener de IKKE at du skal operere, så ikke fly ut og operer deg i utlandet fordi du selv har et annet synspunkt. De gjør sin vurdering ut fra faglig helhetsvurdering. Og her i Norge har de etterhvert fått en god forståelse for når det er greit og når det ikke er greit å operere. Det ble gjort en evaluering av operasjoner tidlig 2000-tallet over utførte ryggoperasjoner som viste at over 60% av de opererte fikk større problemer etter operasjon enn før (fant ikke linken til den akkurat nå). Mye av årsaken ligger i at ved operasjon danner det seg arrvev som kan forårsake store problemer i seg selv.

9. Lytt til kroppen din. Ta det med ro. Ikke stress. Gjør ting i ditt tempo, når du føler du kan. Så får andre innrette seg deretter.

10. Kroppsvekt. Når man i lang tid blir inaktiv er det fort gjort at man begynner å slite med overvekt. Kombinert med den psykiske belastningen med ryggproblemer er det fort gjort at man havner i et mønster med dårlig kosthold. Men vær klar over at selv med nærmest null aktivitet kan du gå ned i vekt igjen bare ved å korrigere kostholdet. Motivasjon er selvsagt veldig vanskelig og jeg har vært der selv. Dessverre vil økt kroppsvekst/volum medføre enda større problemer over tid. Det er også høy risiko for å få problemer med Diabetes 2 pga man er veldig inaktiv. Risiko for blodpropp skal man også være obs på, spesielt om man har Leiden V blodmutasjonen som er ganske vanlig i Norge (høyere risiko for blodpropp).

Så det er min lille liste.

Har man mulighet så vil jeg også anbefale moderat Thai oljemassasje for avspenning av muskulatur. 1 time god og forsiktig oljemassasje kan gjøre underverker. Naprapat har jeg også god erfaring med. De jeg ikke har noe god erfaring med er fysioterapi, kiropraktor, akkupunktur og homeopati. Det var bortkastede penger i det lange løp.

Seng har jeg også funnet ut må være hard, og leve sunt med null stress. Kan nå jobbe fysisk hardt, men stressende omgivelser går ikke. Nå blir jo jeg stresset av å sitte rolig, mens være ute på havet og hale fisk gjør meg rolig, men det er slik jeg er skrudd sammen, og vi må alle finne vår greie.

På en annen side så må jeg hele tiden avpasse det å ta nok vile, men allikevel være i bevegelse, for ryggen sier ifra når det er for mue, men også når jeg blir for passiv.

Ryggen min er helt fantastisk, har hatt harde fysiske jobber, men ikke nå lengre, har en øvelse jeg tar for ryggen, det skader jo ikke å være føre var.
Vel fikk ett problem men det fikset fysioen, uansett oppsøk spesialister, og ikke vent for lenge, det er derfor vi har dem, koster litt men det er verdt det, jeg får alt slikt dekket fra arbeidsgiver, så er ikke sen om å oppsøke ekspertise

>Mye vettugt om rygg her både i artikkelen som <Phay refererte til og spesielt i lista til Robert. Sjøl har jeg hatt hekseskuddlignende annfall i korsryggen med jevne mellomrom siden 12 årsalderen, men det er som peanøtter i forhold til hva de to forannevnte har vært igjennom, men jeg har fått et innblikk i hva det er for noen smerter og hvor invalidiserende det kan være. Fikk et attakk i sommer som jeg har skrevet om tidligere på AF og som satt i 3-4 dager midt i den travleste uka på taktekkerfirmaet mitt. I perioden før hadde jeg trent nokså hardt for en 45åring, PT på markløft og knebøy to ganger i uka før jobb og kondisjonsøkt gjerne en med trener og en alene i en god del uker. Sammen med daglig lemping på 40-60 kg folieruller ble det for mye. Det burde jeg vist, men det var faktisk en svensk kiropraktor som forklarte meg at dette var resultatet av overbelastning og noe medfødt skjevhet og at hvis jeg ikke roet ned så måtte jeg regne med store problemer fremover. Det eneste han kunne gjøre var å gi avspenning til muskulaturen rundt området, mer kunne ikke han gjøre. Så i månedene som har gått siden da har jeg slakket ned på treningen og litt på jobbingen, men ligger hele tiden på grensen til hva ryggen tåler. Men hva skal jeg gjøre, jeg forsørger familen på tre småbarn og to voksne aleine, og jeg må trene for at kroppen skal tåle den jobben jeg har

Det er ingen som kjenner ryggen din bedre enn du selv Og når du føler at du balanserer på knivseggen så prøv å justere ned tempo og ta hensyn til hva kroppen forteller deg. Det kan være en vanskelig balansegang når man har både familie med barn og fysisk arbeide både hjemme og på jobb å ta hensyn til.

Men en ting er sikkert, og det er at det er utrolig mye kjipere å ligge der uten å være i stand til å gjøre NOE enn om man har kunne redusere litt på belastningene før det smalt.

Vondt i ryggen er egentlig noe man bare må oppleve for å forstå det skikkelig. Nå synes jeg det egentlig bare er komisk å høre forståsegpåere som ikke har opplevd det prøve å belære om hva man må gjøre. Men jeg må innrømme at jeg fikk litt kort lunte selv når det sto på som verst med alle de "gode rådene". Man blir litt lei av det. Så det er noe man må lære seg å stenge ute. "Ja ha" og takk mann økseskaft. Så tar man hensyn til seg selv på best mulig måte.

Nå er det mer enn to år siden jeg skada meg, og jeg er fortsatt ikke bra. Fikk et lite tilbakefall etter storbytrasking i fire dager for noen uker siden, og dro derfor til fastlegen for å få en second opinion (ble utbedret av kiropraktor). Han mente det ikke var unormalt at denne typen skader tok tid, og at det beste jeg kunne gjøre var egentrening for å styrke muskulaturen i skadeområdet (muskelfestet øverst i setemuskulaturen mot korsryggen, med ringvirkninger ned i bekkenleddet). Han tegna og forklarte i tjue minutter, og mye av det han sa stemte veldig godt med hvordan jeg har opplevd det de siste par årene, så det var en ganske ålreit legetime. Fikk navnet på en fysioterapeut som har drevet med idrettsfolk og idrettsskader i noen tiår, og kontakter nok han over sommeren dersom det ikke er merkbart bedre, men det rare er at det etter at jeg fikk den smellen for noen uker siden, er som om noe har løsnet baki der, så for første gang på mange måneder er jeg litt optimistisk med tanke på fullt helbred. Tror kanskje jeg kan ha pressa meg litt for mye på treninga i vinter, og på den måten har jeg selv bidratt til manglende progresjon. Tror også min innstilling er viktig, og det hjalp på psyken å snakke med en veldig klar lege. Kiropraktoren var til sammenligning så vag og uklar at det var umulig å få noe vettugt ut av ham, noe som ikke har vært bra for tankene.



Sånn utover det er det endelig vær til sykling igjen. Skal derfor få til sykkelturer så ofte som mulig framover. Det blir nok også et par vektøkter i uka, men jeg tror jeg må være mer forsiktig med vekttrening enn jeg har vært det siste halvåret. Øvelsene jeg fikk av fysioterapeut for to år siden, og som jeg har vært litt forsiktig med fordi noen av dem rett og slett var litt vonde, har jeg også begynt med igjen, men nå uten smerter, noe som lover godt.

Ellers er formen helt ålreit. Veide akkurat nå 90.6 kilo, og tatt omstendighetene i betraktning står det ikke så steika galt til med min etter hvert middelaldrende kropp.

Akupunktur i china town er vel vært et besøk chinersere er flinke til helbre sånne skader

Jeg har brukt mange kiropraktorer og mange timer, og det jeg sitter igjen med, er at det er bortkastet penger. Min erfaring!

Det som har hjulpet meg er tilrettelegging av livet, mindre stress, mer aktivitet, lystbetont arbeide (hardt ikke noe problem), men så fort jeg begynner å føle stress, så binder ryggen seg opp, og muskelaturen drar seg til. Man begynner å belaste ryggen feil.

Jeg har vært igjennom to prolapser mulig 3.

Rygg er jævelig vondt, og kan virke håpløst for mange, så begynner enkelte å dra på seg enkelte livstilsykdommer ved siden av, og så er man igang med runddansen.

Deler erfaringene med kiropraktor. Det gode han gjorde var MR, som utelukket en del. Utover det tror jeg et dusin manipulasjoner over et dusin timer var bortkasta penger. Rundt 5000 kroner for rundt 10 timer av 5-10 minutter hver seg er drøyt.

Det er kiropraktor man skulle blitt ...

Fysioterapi og egentrening har jeg derimot tro på. Det psykiske er også svært viktig. Selv merka jeg nesten fysisk bedring etter 20 minutter med en lege jeg har tillit til. Rett og slett fordi jeg slappet litt mer av etter timen.

Føler meg også bedre i Thailand enn her. Delvis fordi jeg går mye på sand og svømmer en del, men det er også fordi trivselsnivået er noen hakk mer avslappet der enn det har vært her de siste årene.