Asianet.no

Otto Yang ved universitetet i UCLA sier at det enkle svaret er at vi ikke vet, men:

– De store risikofaktorene er diabetes, kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdommer og alder. Men hvordan hver av disse medvirker til dødelighet er ikke helt klart.

Edward Jones-Lopez ved Keck school of medicine sier til L.A. Times at det kanskje handler vel så mye om generell helsetilstand, som alder.

– Fordi det er mennesker i 20-, 30 og 50-alderen som, til tross for sin relativt unge alder, blir veldig syke.

– Eldre mennesker tenderer til å ha flere helseproblemer. Det er sannsynligvis en av grunnene til at eldre pasienter ikke klarer seg så bra.

Til BBC sier Anthony Fauci, direktør for US National Institute of Allergy and Infectious Diseases, at blant det totale antallet av døde, er det en sterk overvekt blant eldre og mennesker med underliggende sykdommer.

Men likevel rammes mennesker utenfor disse gruppene:

– Viruset er ikke en matematisk formel. Det kommer til å være unge mennesker som blir alvorlig syke, konstaterer Fauci.

Til VG forklarer overlege Jan Erik Berdal ved Ahus det slik:

Naturen har «forutsett» muligheten for en pandemi, og derfor har hver enkelt av oss – også eneggede tvillinger – et helt unikt immunsystem.

Det vil si at alle mennesker reagerer litt ulikt på bakterier og virus, og på den måten er vi sikret:

Et nyoppstått virus vil ikke kunne utrydde hele menneskeheten – fordi ikke alle vil bli like syke.

– Vi har ingen detaljert kunnskap om hvordan dette forholder seg for covid-19 spesielt, men vi kjenner det godt igjen fra andre infeksjonssykdommer, forklarer overlege Berdal.

Når 100.000 mennesker blir syke samtidig, blir forskjellene i immunsystemet vårt veldig tydelig.

Men også her er det flere faktorer som spiller inn:

Smittedosen, altså hvor mye virus vi får i oss, kan ha betydning for hvor syke vi blir, ifølge Berdal.

En eldre person vil ha et svakere immunforsvar enn et yngre menneske, og en frisk person vil tåle sykdommen bedre enn en person med underliggende sykdommer.

Når unge og friske mennesker blir alvorlig syke eller dør av covid-19, er det nesten utelukkende på grunn av at immunsystemet går amok. De rammes av såkalt «cytokinstormer». Det mener legespesialist ved Karolinska institutet, Petter Brodin, overfor Aftonbladet.

Cykotiner er proteiner som signaliserer til cellene at de må forsvare seg mot en inntrenger. Når trusselen elimineres, bør cykotinene roe seg – men i noen tilfeller fortsetter immunforsvaret å pumpe dem ut i kroppen.

Da vil cykotinene, og cellene de aktiverer, i stedet skade deg.

– Dette pleier å bryte ut ti til tolv dager etter at man har blitt syk av covid-19. Pasientene får høy feber og akutt åndenød, såkalt ARDS, sier Brodin til Aftonbladet.

Hvorfor noen rammes av dette, og andre ikke, vet ikke forskerne ennå.

Slike «cytokinstormer» kan behandles. I Sverige har det blitt gitt cellegift og kortison til pasienter som har blitt rammet i forbindelse med influensa.

– Organiserte tester på covid-19-pasienter er under oppstart i Sverige. Man vil ikke slå ut immunforsvaret – men dempe signalene som har gått over styr. Det gjelder å vite nøyaktig hvilke mål man skal sikte på og når – der må vi prøve oss frem. Vi får ny kunnskap hver dag og utviklingen skjer raskt, sier Brodin.

Han fortsetter:

– Om en måned vet vi mye mer.

Wood1958 skrev: ↑11 apr 2020, 10:57 Et tankekors med en kommende pollesesong. Skal vi ha skjult smi tte i samfunnet så kan det jo gå flere grupper med maks 5 ellerdistansering
2m innenfor sprednigen en ser i illustrasjonen fra Filand

https://www.nettavisen.no/nyheter/nye-f ... 51666.html

Utpåtur skrev: ↑11 apr 2020, 13:05 Har syklet endel i Marka i det siste - og det har vært mye folk langs veiene innover - det ble ikke alltid 20m ... men peser man opp en bakke og det kommen en nedover går det fort unna - 0,5 sek så er han forbi... Barnefamilier på Kikut - virket ikke akkurat hysteriske over smittemuligheten...

Utpåtur skrev: ↑12 apr 2020, 09:36 Det som er smått utrolig er at vi ikke hadde en beredskap på dette med pandemier; lager av smittevernutstyr og plan for å produsere - samt hvordan samfunnet skulle skjermes - hvilke tiltak som var smarte og hvilke ikke..... Det har jo vært flere tilløp de seinere åra med SARS fugleinfluensa, ebola etc. så det burde ikke overraske at det kom noe farligere etterhvert.
Man ser at kiosken er åpen - men mye annet stengt - f.eks Botanisk have - jeg har aldri sett tette grupper der - men i Sofienbergparken og Birkelunden har det vært et problem på fine dager. I Oslomarka er det enkelte steder man må gjennom for å parkere eller komme seg dit - når ingen er på hytta eller i utlandet - og ikke det er noe annet å gjøre blir det trengsel på Sognsvann og mye folk på trikken dit - det bør ikke overraske noen.
Stenger barnehager og skoler - men vet ikke hvor mye det betyr - og andre steder som har de åpne - ser ut til at det går bra. Psykiatri er stengt ned - hva skjer da? Er det helt nødvendig?
Mye skjer tilfeldig og veien blir til mens man går. Man skulle seff innført kontroll ved grensa i januar - da hadde vi nok kunnet kunnet leve omtrent normalt her i landet. Nå skjedde dette ikke før man stengte ned landet - helt urolig for det manglet ikke på advarsler.

Wood1958 skrev: ↑12 apr 2020, 14:47 Litt vet de da om hvor mye tiltakene betyr, eller regner med at de betyr. Selv blir jeg litt forundret når jeg ser endel intervjuer under påsken. Det virker som folk tror de er trygge når de holder avstand og ikke er mere enn 5 samlet.Men der er nå kommet frem at viruset er svært smittsomt.
Skal en skylde på staten for å ikke forby men bare oppfordre når en blir smittet alikevel?
Så farlig å reise kollektivt men ufarlig å treffe,5 stk fks. På rånetreff å skifte fra bil til bil, en skal bare ikke være mere enn 5 samtidig.
Skiforeningen stengte hyttene i marka for å gjøre det mindre atraktivt og begrense smitte, men folk ser ut til å tro smitten sitter i veggene innvendig så det er tryggt å samles utenfor , fks Kikut som du nevnte.Folk bør vel kunne tenke litt.
Tiltakene som vi har er da bare redusert smitteefekt, ikke utelukkett smitteefekt som flere ser ut til å tro
Kanskje mindre smittsomt med barn i skole og barnehage hvor de lærer om hvordan en best bør forholde seg , fra medier ser det ut som mange rollemodeller av foreldre skal makse på smittespreding innenfor begrensingene som er.
Tiltakene vi lever under regner de med sparer ca50%dødsfall og når en ser tall fra andre steder så kan en kanskje være glad for tiltakene.
Italia var tidlig ute med å redusere på hvem som får plass i respirator. (alder og muligheter til å komme seg)Jeg så nå satte svenskene 80år som maks og over 60 år hvis en hadde underliggende alvorlige sykdommer.
Da bør vi være glad for at vi har tiltak og reduserer trykket på sykehusene så legene slipper å ta så drastiske valg.
Fra FHI sin rapport i begynnelsen av April
2020-04-12 14.19.09.png