For å holde det på det rene, Sardo, jeg har ikke snudd på noen som helst flis. Det ene jeg skriver utelater ikke det andre.
Jeg har heller ikke påstått noe som helst, men skrevet hva jeg tror (om valget). Det er en betydelig forskjell.
Det er også unøyaktig at jeg stadfestet med linken at valgresultatet var "helt greit". Det jeg stadfestet, var de faktiske forholdene, at endringen ble lovlig vedtatt. Jeg skriver videre at man kan diskutere om thaiene visste hva de stemte på. Da er det vel ikke "helt greit"?
Det er viktig å være presis når man skal summere opp hva andre skriver.
Min hensikt med å få igang den siste diskusjonen, var ikke at man skulle gjenta mine synspunkter om fortiden, og på nytt sette dem på pidestall, men å få fram dine og andres synspunkter på situasjonen som kommer.
Det er altså ingen fasitsvar på hvordan juntaen vil agere videre.
Til slutt, jeg ser du kopierer inn en lang tekst andre har skrevet. Dette sitatet er lagt ut tidligere i tråden, og tildels kommentert.
Synes heller du kunne ha skrevet noe om hvordan du personlig ser framtida i Thailand, og utdype det litt. Ettervirkninger, omfang osv. Det var det jeg etterlyste. Jeg vet at de fleste av dere tegner et mørkt bilde av framtida, men min idè var å få fram i hvilken grad. Er det ingen som klarer å se et glimmer av håp og tro på at den nye konstitusjonen ikke nødvendigvis vil bli brukt på verst mulig måte?
For meg er det greit å sette strek i denne saken der.
Korrupsjonen spiser Thailand innenfra
Nei, det er kanskje ikke noe å styre så mye mer med, men det engelske tillegget på andre siden er jo bare en del av den famøse tråden du selv la ut, for å understreke et poeng jeg ikke helt forsto viktigheten av, mens resten av den egentlig ble en smule selvmotsigelser i forhold til noen argumenter du kom med, men skal ikke gå videre på det. Tror jeg forstår litt hva du mener.
Det jeg reagerte litt på var at du i en forbindelse nevnte at om så eller så skjedde ville det være et politisk selvmord for militæret.
Jeg synes igrunn de ikke har gjort stort annet, for militæret skal ikke drive med politikk. De har kun rollen som å forsvare landets kongedømme, politiske ledere og folket fra ytre eller indre fiender og farer - og er et militært statskupp en akseptabel handling i et demokratisk samfunn? Selvsagt ikke.
De gjorde statskupp, ble den øverste styrende makten, erklærte unntakstilstand. Prayuth ble diktator i Thailand, og praktisk talt innsatte seg selv som statsminister i et militærstyrt parlament. En ny grunnlov ble forfattet og legitimert ved å nærmest "tvinge" folket på en temmelig autoritær måte å stemme den igjennom ved en folkeavstemning, der det så vidt møtte opp såpass mange at de ble et knepent flertall.
En viktig avgjørelse for militæret, for nå kan de bruke loven til det som var hensikten med å få den gjennom via en flertallsstemme fra folket. Et diktatur som ikke har bedt om støtte for å gjennomføre noen andre forordninger og tiltak, så vidt jeg vet, må altså få folkets godkjenning til å godta en ny konstitusjon.
For meg kan ikke grunnen være noen annen enn at de har planer om å involvere seg på et område som burde være utenfor militærets område; politikken.
Jeg skal ikke spekulere videre - fremtiden vil vise hva som kommer til å skje, og personlig er jeg svært bekymret.
Det begynner befolkningen i Thailand også å bli, og en kan i økende grad se at det er to fronter som er i ferd med å utkrystallisere seg; folket mot juntaen. Selv gamle motstandere er i ferd med å slå seg sammen for å orden på tingenes tilstand igjen. Og tror militæret kan glemme å skulle sitte med makten i 20 år fremover i tid. Litt på samme måte som at Thaksin kom med en lignende forutsigelse da han ble statsminister; at han skulle ha makten i like mange år.
Vi får bare håpe det beste, uten at det eskalerer til blodsutgytelser. Jeg er ikke tilhenger av å være en negativ pessimist, men heller i mer realistisk bane rundt den alvorlige situasjonen landet står midt oppi.
Det jeg reagerte litt på var at du i en forbindelse nevnte at om så eller så skjedde ville det være et politisk selvmord for militæret.
Jeg synes igrunn de ikke har gjort stort annet, for militæret skal ikke drive med politikk. De har kun rollen som å forsvare landets kongedømme, politiske ledere og folket fra ytre eller indre fiender og farer - og er et militært statskupp en akseptabel handling i et demokratisk samfunn? Selvsagt ikke.
De gjorde statskupp, ble den øverste styrende makten, erklærte unntakstilstand. Prayuth ble diktator i Thailand, og praktisk talt innsatte seg selv som statsminister i et militærstyrt parlament. En ny grunnlov ble forfattet og legitimert ved å nærmest "tvinge" folket på en temmelig autoritær måte å stemme den igjennom ved en folkeavstemning, der det så vidt møtte opp såpass mange at de ble et knepent flertall.
En viktig avgjørelse for militæret, for nå kan de bruke loven til det som var hensikten med å få den gjennom via en flertallsstemme fra folket. Et diktatur som ikke har bedt om støtte for å gjennomføre noen andre forordninger og tiltak, så vidt jeg vet, må altså få folkets godkjenning til å godta en ny konstitusjon.
For meg kan ikke grunnen være noen annen enn at de har planer om å involvere seg på et område som burde være utenfor militærets område; politikken.
Jeg skal ikke spekulere videre - fremtiden vil vise hva som kommer til å skje, og personlig er jeg svært bekymret.
Det begynner befolkningen i Thailand også å bli, og en kan i økende grad se at det er to fronter som er i ferd med å utkrystallisere seg; folket mot juntaen. Selv gamle motstandere er i ferd med å slå seg sammen for å orden på tingenes tilstand igjen. Og tror militæret kan glemme å skulle sitte med makten i 20 år fremover i tid. Litt på samme måte som at Thaksin kom med en lignende forutsigelse da han ble statsminister; at han skulle ha makten i like mange år.
Vi får bare håpe det beste, uten at det eskalerer til blodsutgytelser. Jeg er ikke tilhenger av å være en negativ pessimist, men heller i mer realistisk bane rundt den alvorlige situasjonen landet står midt oppi.
Uten at jeg nå forsvarer regimet slik detPiTa skrev: ↑02 feb 2018, 14:59 Nei, det er kanskje ikke noe å styre så mye mer med, men det engelske tillegget på andre siden er jo bare en del av den famøse tråden du selv la ut, for å understreke et poeng jeg ikke helt forsto viktigheten av, mens resten av den egentlig ble en smule selvmotsigelser i forhold til noen argumenter du kom med, men skal ikke gå videre på det. Tror jeg forstår litt hva du mener.
Det jeg reagerte litt på var at du i en forbindelse nevnte at om så eller så skjedde ville det være et politisk selvmord for militæret.
Jeg synes igrunn de ikke har gjort stort annet, for militæret skal ikke drive med politikk. De har kun rollen som å forsvare landets kongedømme, politiske ledere og folket fra ytre eller indre fiender og farer - og er et militært statskupp en akseptabel handling i et demokratisk samfunn? Selvsagt ikke.
De gjorde statskupp, ble den øverste styrende makten, erklærte unntakstilstand. Prayuth ble diktator i Thailand, og praktisk talt innsatte seg selv som statsminister i et militærstyrt parlament. En ny grunnlov ble forfattet og legitimert ved å nærmest "tvinge" folket på en temmelig autoritær måte å stemme den igjennom ved en folkeavstemning, der det så vidt møtte opp såpass mange at de ble et knepent flertall.
En viktig avgjørelse for militæret, for nå kan de bruke loven til det som var hensikten med å få den gjennom via en flertallsstemme fra folket. Et diktatur som ikke har bedt om støtte for å gjennomføre noen andre forordninger og tiltak, så vidt jeg vet, må altså få folkets godkjenning til å godta en ny konstitusjon.
For meg kan ikke grunnen være noen annen enn at de har planer om å involvere seg på et område som burde være utenfor militærets område; politikken.
Jeg skal ikke spekulere videre - fremtiden vil vise hva som kommer til å skje, og personlig er jeg svært bekymret.
Det begynner befolkningen i Thailand også å bli, og en kan i økende grad se at det er to fronter som er i ferd med å utkrystallisere seg; folket mot juntaen. Selv gamle motstandere er i ferd med å slå seg sammen for å orden på tingenes tilstand igjen. Og tror militæret kan glemme å skulle sitte med makten i 20 år fremover i tid. Litt på samme måte som at Thaksin kom med en lignende forutsigelse da han ble statsminister; at han skulle ha makten i like mange år.
Vi får bare håpe det beste, uten at det eskalerer til blodsutgytelser. Jeg er ikke tilhenger av å være en negativ pessimist, men heller i mer realistisk bane rundt den alvorlige situasjonen landet står midt oppi.
Har utviklet seg!
SÅ glem nå IKKE det som var oppløpet
Til dette er det 14 kuppet !,!
Landet hadde igjen en rejering som
Tidligre stjal fra felleskassa!
Regimet ble dømt
Det oppsto et enormt vakum
Som nærmet seg borherkrig!
Det var og er ikke prayut som
Bestemte dette!,,
Det var en « familie feide»,,
Og disse familiene styrer landet
Uansett regime!
Slik har det vert i minst 40 år!
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. 
Vil bare skrive etpar ord om denne, PiTa, siden du reagerte spesielt på det:
"Det jeg reagerte litt på var at du i en forbindelse nevnte at om så eller så skjedde ville det være et politisk selvmord for militæret.
Jeg synes igrunn de ikke har gjort stort annet, for militæret skal ikke drive med politikk."
Militæret vil altså være med på kappløpet når valgkampen endelig setter igang, og vil med det i høyeste grad drive politikk. Uheldig selvsagt, men de har jo sin fulle rett til å starte sitt eget parti, og være et alternativ i valget. Prayuth vil tilsynelatende drive med politikk på heltid.
Derfor skrev jeg som jeg skrev. Om juntaen, eller det nyoppstartede partiet med juntabakgrunn, vil være en faktor i thailandsk politikk, så gjør man ikke det ved å utnevne seg selv til statsminister og legge beslag på en rekke urettmessige plasser i senatet, etter et tapt valg. Kan godt hende de tyner grensene litt, men å gå drastisk til verks, vil være politisk selvmord. Som til syvende og sist vil skape et uunngåelig opprør, slik jeg ser det.
Vi må vel også ta i betraktning at juntaen vil få øynene rettet mot seg fra internasjonalt hold etter valget, og blir fulgt med argusøyne. Så langt har juntaen forsvart sin kontroversielle politikk i viss grad, og lagt vekt på at landet trengte stabilisering i perioden rundt kongens død, og før den tid tok et oppgjør med den dasittende regjeringen, hovedsaklig på grunn av store korrupsjonsanklager og politiske lovnader som uteble.
Men etter valget kan ikke juntaen legge slikt til grunn. Og det vet de godt selv.
Det sagt, så har jeg kanskje mer tillit til framtida enn jeg burde ha. Men så velger jeg alltid å se glasset som halvfullt også
Jeg har respekt for at Thailand eventuelt vil drive sin egen form for demokrati, som nødvendigvis ikke er identisk med vårt eget demokrati. Men denne formen må i hovedsak komme fra folket selv, og ikke være en politikk bestemt av en junta.
"Det jeg reagerte litt på var at du i en forbindelse nevnte at om så eller så skjedde ville det være et politisk selvmord for militæret.
Jeg synes igrunn de ikke har gjort stort annet, for militæret skal ikke drive med politikk."
Militæret vil altså være med på kappløpet når valgkampen endelig setter igang, og vil med det i høyeste grad drive politikk. Uheldig selvsagt, men de har jo sin fulle rett til å starte sitt eget parti, og være et alternativ i valget. Prayuth vil tilsynelatende drive med politikk på heltid.
Derfor skrev jeg som jeg skrev. Om juntaen, eller det nyoppstartede partiet med juntabakgrunn, vil være en faktor i thailandsk politikk, så gjør man ikke det ved å utnevne seg selv til statsminister og legge beslag på en rekke urettmessige plasser i senatet, etter et tapt valg. Kan godt hende de tyner grensene litt, men å gå drastisk til verks, vil være politisk selvmord. Som til syvende og sist vil skape et uunngåelig opprør, slik jeg ser det.
Vi må vel også ta i betraktning at juntaen vil få øynene rettet mot seg fra internasjonalt hold etter valget, og blir fulgt med argusøyne. Så langt har juntaen forsvart sin kontroversielle politikk i viss grad, og lagt vekt på at landet trengte stabilisering i perioden rundt kongens død, og før den tid tok et oppgjør med den dasittende regjeringen, hovedsaklig på grunn av store korrupsjonsanklager og politiske lovnader som uteble.
Men etter valget kan ikke juntaen legge slikt til grunn. Og det vet de godt selv.
Det sagt, så har jeg kanskje mer tillit til framtida enn jeg burde ha. Men så velger jeg alltid å se glasset som halvfullt også
Jeg har respekt for at Thailand eventuelt vil drive sin egen form for demokrati, som nødvendigvis ikke er identisk med vårt eget demokrati. Men denne formen må i hovedsak komme fra folket selv, og ikke være en politikk bestemt av en junta.
Juntaen har hatt argusøyne på seg helt ifra kuppet ble foretatt fra omverdenen.
Skal Prayuth og de med bakgrunn i militæret komme noen vei innen politikken i fortsettelsen av et demokrati innen thailandsk politikk må de løsrive det evt. politiske partiet fra å ha noen forbindelser til militæret, ellers vil de i praksis drive det en populært kan kalle dobbel bokføring, som det ser ut som er målsettingen, som er fullstendig forkastelig.
Da vil det virkelig gå opp for folket hvilke hensikter militæret har, og har hatt, og mange vil nok oppleve at de er blitt ført bak lyset. Og hva som kan bli resultatet av det tør jeg ikke spekulere i.
Men som nevnt tidligere tror jeg at militæret kan glemme å ha en hånd på rattet i thailandsk politikk de nærmeste 20 årene - det tviler jeg folket kommer til å akseptere, når det går opp for dem, eller ha tålmodighet med om det utvikler seg slik, at en ser at resultatet blir at en kommer til å leve i et liksom-demokrati på ubestemt tid. Det vil heller ikke være i samsvar med et demokratisk politisk system som thaiene generelt nok mest ønsker tilbake slik det var - selv om det ikke er et helt velfungerende demokrati - istedet for å bli styrt av et totalitært militærregime, som har mest sansynelig sikret seg en alt for stor rolle i den demokratiske prosessen og utøvelsen av den, i en egeninteresse i å holde optimalt på makten, i forhold til det den nye loven tillater.
Skal Prayuth og de med bakgrunn i militæret komme noen vei innen politikken i fortsettelsen av et demokrati innen thailandsk politikk må de løsrive det evt. politiske partiet fra å ha noen forbindelser til militæret, ellers vil de i praksis drive det en populært kan kalle dobbel bokføring, som det ser ut som er målsettingen, som er fullstendig forkastelig.
Da vil det virkelig gå opp for folket hvilke hensikter militæret har, og har hatt, og mange vil nok oppleve at de er blitt ført bak lyset. Og hva som kan bli resultatet av det tør jeg ikke spekulere i.
Men som nevnt tidligere tror jeg at militæret kan glemme å ha en hånd på rattet i thailandsk politikk de nærmeste 20 årene - det tviler jeg folket kommer til å akseptere, når det går opp for dem, eller ha tålmodighet med om det utvikler seg slik, at en ser at resultatet blir at en kommer til å leve i et liksom-demokrati på ubestemt tid. Det vil heller ikke være i samsvar med et demokratisk politisk system som thaiene generelt nok mest ønsker tilbake slik det var - selv om det ikke er et helt velfungerende demokrati - istedet for å bli styrt av et totalitært militærregime, som har mest sansynelig sikret seg en alt for stor rolle i den demokratiske prosessen og utøvelsen av den, i en egeninteresse i å holde optimalt på makten, i forhold til det den nye loven tillater.
En skal ikke glemme at Thailand har verdens beste militære diktatur, men kanskje ikke på høyde med å være verdens beste demokrati!
Hva er det som skal til for at landet skal kunne bygge på demokratiske prinsipper, og hva vil det koste? Kan det gå uten av viktige makt faktorer innad i landet ikke blir tiltalt i ett etteroppgjør, og vil det koste liv å gi fra seg denne makten?
Hvilke utfordringer har thailand fremover, og da tanker jeg ikke bare på internt, men hva er det som nå ligger å venter utenriks? Begynner Thailand å sammarbeide mer eller mindre med Usa, eller begynner Kina å trekke i trådene her også?
Hva som skjer fremover er kanskje mest avhengig av det internasjonale presset som blir lagt på de, og kanskje midre viktig hva som ulmer innenriks, for der har de allerede total makt så vidt jeg kan forstå.
Hva er det som skal til for at landet skal kunne bygge på demokratiske prinsipper, og hva vil det koste? Kan det gå uten av viktige makt faktorer innad i landet ikke blir tiltalt i ett etteroppgjør, og vil det koste liv å gi fra seg denne makten?
Hvilke utfordringer har thailand fremover, og da tanker jeg ikke bare på internt, men hva er det som nå ligger å venter utenriks? Begynner Thailand å sammarbeide mer eller mindre med Usa, eller begynner Kina å trekke i trådene her også?
Hva som skjer fremover er kanskje mest avhengig av det internasjonale presset som blir lagt på de, og kanskje midre viktig hva som ulmer innenriks, for der har de allerede total makt så vidt jeg kan forstå.
Hadde man lest litt i grunnlovenPiTa skrev: ↑02 feb 2018, 21:25 Juntaen har hatt argusøyne på seg helt ifra kuppet ble foretatt fra omverdenen.
Skal Prayuth og de med bakgrunn i militæret komme noen vei innen politikken i fortsettelsen av et demokrati innen thailandsk politikk må de løsrive det evt. politiske partiet fra å ha noen forbindelser til militæret, ellers vil de i praksis drive det en populært kan kalle dobbel bokføring, som det ser ut som er målsettingen, som er fullstendig forkastelig.
Da vil det virkelig gå opp for folket hvilke hensikter militæret har, og har hatt, og mange vil nok oppleve at de er blitt ført bak lyset. Og hva som kan bli resultatet av det tør jeg ikke spekulere i.
Men som nevnt tidligere tror jeg at militæret kan glemme å ha en hånd på rattet i thailandsk politikk de nærmeste 20 årene - det tviler jeg folket kommer til å akseptere, når det går opp for dem, eller ha tålmodighet med om det utvikler seg slik, at en ser at resultatet blir at en kommer til å leve i et liksom-demokrati på ubestemt tid. Det vil heller ikke være i samsvar med et demokratisk politisk system som thaiene generelt nok mest ønsker tilbake slik det var - selv om det ikke er et helt velfungerende demokrati - istedet for å bli styrt av et totalitært militærregime, som har mest sansynelig sikret seg en alt for stor rolle i den demokratiske prosessen og utøvelsen av den, i en egeninteresse i å holde optimalt på makten, i forhold til det den nye loven tillater.
Vil man raskt se det aldri har vert lakt opp
Til demokrati i den forstand at alle og envær
Kan bli parlaments, rejeringsmedlem
Det er sånn det er!
Som phay skriver : thailand har verdens
Beste militær diktatur!
Om en liker det eller ei så er det slik!
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv.