Wood1958 skrev: ↑22 sep 2020, 10:12
@Geir Rasch
Jeg vet ikke.nå er det jo forskjellige fraksjoner innen det militæret. Skrev feil i innlegget (skulle stått eastern tiger)
Jeg vet ikke hvor lenge i tid det har vært uenigheter internt i forsvaret. men har fått lest meg frem til at Eastern tigers vel kom frem (paradoksalt)under Thaksin sin kappe og tid, men historie vinkles forskjellig.
Nå har jeg intrykk at det er hans inflytelse som er målet og ikke nødvendigvis partiet.Tenker på partiene som fikk politisk karantene men ikke ble forbudt .
Det som nå blir den sterke part er vist en fraksjon (kings guard) som historisk var ledene helt fra 1870 og frem til nyere tid.
Da kan det være det blir mere int for å være miltær enn politiker i fremtiden.Langsomt endres vel også PC, med en ny type mennesker.
Kanskje noen eldre på forum eller eventuelt har eldre svigers og kan fortelle? som vet litt om hvor mye militæret la seg opp i politikken fks før Prem?om en ser vekk ifra kamp mot komunisme .
1. kupp
Etter 1932 var det generalene som styrte. Det politiske fundamentet bestod av både militære og sivile med Pridi Phanomyong (grunnlegger av Thammasat Universitet) som leder for den sivile fløyen og etter hvert Plaek Phibunsongkhram (Phibun) som leder for den militære fløyen.
Det første kuppet etter 1932 skjedde i 1933. Det var misnøye med den oppnevnte statsministeren, Phraya Manopakorn Nititada. Kuppet ble ledet av general Phraya Phahonphonphayuhasena. Han ble sittende som statsminister fra 1933 til 1938, da han ble etterfulgt av Phibunsongkhram som også fungerte som hærsjef.
Phibun var statsminister fra 1938 til 1944, da han ble tvunget til å gå av. Pridi og hans støttespillere ledet da landet fram til valget i 1946 (første valget etter 1932).
2. kupp
Phibun støttet aksemaktene under krigen, mens Pridi og hans støttespillere orienterte seg mot de allierte. Phibun forlot landet etter at han gikk av i 1944, men kom tilbake da de militære gjorde kupp i 1947. Han ble da sittende som statsminister fram til 1957.
3. kupp
Phibun ble kuppet av en ny generasjon militære ledet av Sarit Thanarat. Phibun er således den statsministeren i Thailand som har sittet lengst: 1938 - 1944, og 1947 - 1957.
Sarit døde i 1963 og ble etterfulgt av sin nestkommanderende, general Thanom Kittikachorn. Han ble presset til å gå av i 1973 og erstattet av Sanya Dharmasakit, som var jurist og etterhvert Senit Pramoj (han var og statsminister i en overgangsperiode etter krigen der hans rolle var å knytte Thailand til vestmaktene - han var ambassadør i USA under WWII og tilhørte kretsen rundt Pridi).
Demokratene vant valget i 1975, det første valget etter 1946.
4. kupp
Høyreekstreme og paramilitære grupper angrep studentene ved Thammasat i oktober 1976 under påskudd at de var kommunister, og militæret gjorde kupp ledet av admiral Sangad Chaloryu. Kongen utnevnte Thanin Kraivichien, en høyre-ekstrem jurist til statsminister, men Nasjonal Administrativ Reform Concil (NARC = militærjuntaen ledet av Sangad) hadde den reelle makten til 1980.
5. kupp
Thanin ble presset av Sangad til å gå av allerede etter ett år og ble erstattet av general Kriangsak Chomanan som ble sittende til et nytt kupp i 1980. Thanin ble da oppnevnt av kongen til Privi Council, hvor han ble sittende til Rama X tok over.
General Kriangsak avsluttet kommunistjakten initiert av Thanin og bidro dermed til å redusere konfliktnivået i landet. Han ble kjent for å føre Thailand mot demokrati på tross av at han var utnevnt av en militærjunta. Han ga amnesti for kommunistene og dissidenter som var fengslet under militæraksjonene i 1976. Hans steg i demokratisk retning gjorde at han mistet støtten fra de militære.
Han valgte selv å trekke seg i 1980, den første og eneste leder av et kupp som har gått frivillig.
Han ble erstattet av general Prem Tinsulanonda, som ble sittende til 1988.
6. kupp
General Chatichai Choonhavan grunnla det konservative og anti-kommunistpartiet Chart Thai (Thai National Party) i 1974.
Ved valget i 1988 ble hans parti størst og han utnevnt til statminister. En posisjon han hadde til han ble avsatt ved et kupp i 1991.
I februar 1991 dannet forsvarssjefen General Sunthorn Kongsompong (far til nåværende hærsjef Apirat) og generalene ved Chulalongkorn Military Academy class 5 the National Peace Keeping Council (NPKC) og avsatte Chatichai’s regjering, Chatichai ble satt i arrest. Begrunnelsen var beskyldinger om massiv korrupsjon. Flere regjeringsmedlemmer ble anklaget for «uvanlig rikdom». Kuppmakerne var støttet og handlet i interesse av den tradisjonelle eliten i byråkrati, militæret og Bangkok’s forretnindselite.
For å få støtte fra Rama 9 utpekte de Anand Panyarachun som midlertidig statsminister. Anand var jurist og karrierediplomat. Anand kunngjorde at han ikke var enig med juntaen i alt de foretok seg og pådro seg deres vrede da han insisterte på at Chatichai skulle løslates.
Konflikten med militærjuntaen førte til at Anand ble erstattet av general Suchinda Kraprayoon i 1992.
Suchinda trakk seg etter en måned etter at kongen stoppet de militæres voldsomme angrep på massive protester mot regjeringen og midlertidig erstattet av sin deputy, Meechai Ruchuphan.
Parlamentet oppnevnte på nytt Anand som statsminister i juni 1992 og satt fram til valget senere samme år.
Demokratene vant valget i september 1992 og dannet en koalisjonsregjering med Chuan Leekpai som statsminister (han er i dag speaker i parlamentet). Regjeringen falt på grunn av at flere regjeringsmedlemmer var involvert i en land-skandale i Phuket.
Chart Thai, det nest største partiet dannet ny regjering under Banharn Silpa-archa. Banharn var involvert i flere korrupsjons-skandaler og ble etterhvert tvunget til å gå av. (Han ble herostratisk berømt da han refererte til dronning Elizabeth som «Queen Elizabeth Taylor».)
General Chavalit Leekpai dannet partiet New Aspiration Party i 1990. Ved valget i november 1996 ble hans parti størst og han dannet en koalisjonsregjering. Press fra ulike politiske grupperinger tvang han til å gå av etter ett år, dette midt under den finasielle krisen.
Noen har hevdet at Rama 9 mistrodde Chavalit fordi han så på han som en trussel for hans såkalt «network monarhy», en uformell allianse av politikere, militære og byråkrater foretrukket av slottet. Chavalit forlot senere sitt parti og gikk sammen med Thaksin i Thai Rak Thai Party.
Etter at Chavalit trakk seg ble Chuan Leekpai igjen innsatt som statsminister, en post han hadde fram til valget i 2001.
7. kupp
Thai Rak Thai Party vant valget i 2001, og Thaksin Shinawatra ble statsminister. Thaksin oppløste parlamentet i februar 2006 og fastsatte nytt valg i april. Demokratene og andre opposisjonspartier vill boikotte valget da de mente valget ikke var lovlig fastsatt og et forsøk fra Thaksin på å trekke oppmerksomheten vekk fra hans skattefrie salg av Shin Corporation til Temasek Holdings. Thai Rak Thai vant da en overveldende seier ved valget. Han ble dog avsatt ved et militærkupp i 2006.
Kuppet i 2006 ble ledet av hærsjefen Sonthi Boonyaratglin, den første muslimske militære sjef. Han gjentok til stadighet at han ikke hadde planer om å blande seg inn i politikken til Thaksin, men konfliktnivået mellom dem var nok høyt.
Sondhi Limthongkul, leder av anti-Thaksin People’s Alliance for Democracy (PAD) hadde i februar 2006 oppfordret general Sonthi til å gripe inn overfor Thaksin, noe han omsider gjorde i september samme år, mens Thaksin var i USA under en FN-samling.
Sonthi oppløste regjeringen, parlamentet og konstitusjonsdomstolen og tok selv rollen som statsminister, men annonserte at han ville gi fra seg makten innen kort tid. Han fjernet alle militære ledere antatt å være lojale til Thaksin og erstattet dem med offiserer han stolte på.
Sonthi opphevet grunnloven av 1997, den som er beskrevet som den mest demokratiske av alle thailandske grunnlover, og erstattet den med en ny.
Thai Rak Thai Party ble oppløst, men stod opp igjen som People’s Power Party.
I løpet av kort tid ble tidligere hærsjef general Surayud Chulanont (han har nå erstattet Prem som Privy Councilor). Surayud’s regjering var kontroversiell. Tydelig økning i korrupsjon under hans regjering og han økte militærbudsjettet med 35% og ble selv beskyldt for økonomiske misforhold og brudd på menneskerettigheter.
Samak Sundaravej, en høyre-ekstrem politiker som blant annet stod bak massakren ved Thammasat i 1976, dannet i 1979 et høyre-parti Thai Citizen’s Party, men i 2007 fremstår han som leder av People’s Power Party, som vant valget i 2007. Han ble straks beskyldt for å være proxy for Thaksin, noe som resulterte i massive protester fra People’s Alliance for Democracy (gul-skjortene).
Konstitusjonsdomstolen diskvalifiserte Saman som statsminister fordi han hadde vært med i et kokkeprogram på TV mens han var statsminister! I en kort periode høsten 2008 fungerte hans deputy Somchai Wongsawat som statsminister. Protestene stanset ikke ved dette og PAD okkuperte både Don Muang og Suvarnabhumi. Okkupasjonene opphørte ved at People’s Power Party ble oppløst. Hærsjefen Anupong Paochinda (dagens innenriksminister) ordnet slik at flere medlemmer av PPP kunne gå over til Demokratene, slik at Abhisit Vejjajiva kunne bli valgt til statsminister i desember 2008.
Abhisit ble erstattet av Yingluck Shinawatra etter valget i 2011.
8. kupp
Yingluck satt inntil en måned før kuppet i 2014. Som kjent har kuppmakerne av 2014 fremdeles makten etter at de skreddersydde en ny grunnlov som sikret dem makten også etter valget i 2019.
,