Re: Tilpasse seg livet i Thailand
Lagt inn: 25 mai 2018, 10:14
Nå er helsa mi heldigvis tipp topp, og jeg kan ikke si at Thailand gjør verken det ene eller det andre for meg rent fysisk. Men et annet aspekt er det psykologiske ved å reise over og bo i dette mye omtalte landet. Hva det gjør med meg som person, er ubeskrivelig. Jeg føler meg som et nytt menneske hver gang jeg lander på Suvarnabhumi, og det er her jeg trives innerst i sjela, og det er her jeg vil bo.
Jeg leser om mange som har helseplager, som blir nærmest kurert i dette landet. Om det er kroniske plager, reumatisme, eksem-plager eller annet. Klimaet er så forskjellig fra hva vi er vante med, så hverdagen i Thailand kan kurere mye og mangt. Min ex i Norge hadde reumatiske plager, og ble alltid en helt annen da hun landet i Thailand. Her var plagene nærmest borte. Vi gjorde aldri alvor av planene våre om å flytte permanent, selv om vi tenkte mye på det for et par tiår siden.
Det kan kurere så mangt å bo i Thailand, og for meg kan man godt si at det har kurert gruff. Norge er et fantastisk land, ikke minst å bli gammel i med alle goder man har som eldre, men jeg trives ikke lenger på det personlige plan i Norge. Har ikke lenger et nett av venner, familien har blitt tynnet ut, og det ble et hverdagslig tjas og mas. I Thailand fant jeg roen, en ro som har fått meg til å se hver dag som noe helt spesielt og verdifullt. Det blir som å bremse verden litt, sette seg på sidelinjen, og bivåne det som skjer. Og ta inn over seg alle sanseinntrykk. Ikke mer stress, ingenting man skal rekke hele tiden, men et liv hvor man bestemmer tempoet selv.
Det er det som har vært min tilpasning til livet i Thailand. Jeg finner en tilpasning til slik jeg vil leve, enklere i Thailand enn i Norge. Ikke noe karrierejag, jag etter materielle goder, gjeld til pipa, eller en ni-til-fem-tilværelse. Og ikke minst ingen kone som stiller krav man knapt kan leve opp til. Et liv hvor kjærligheten kom i andre rekke, eller ble helt glemt.
Her finner jeg mennesker som kan leve i nuet og gjøre det beste ut av hver dag. Mennesker som griper dagen og er tilstede her og nå. Man ser folk treffes midt på dagen, midt i uka, og bruker tid sammen. Familier som setter seg ned på et pledd på en strand og får gjort sine daglige påfyll, hva det enn måtte være. Mennesker som bryr seg om andre, ikke bare seg selv. Naboer som man faktisk kan hilse på, uten å bli sett rart på. I Norge kjente jeg knapt noen av mine naboer.
I Thailand er alt dette snudd på hodet i min verden. Utelukkende til det positive. Så får landet og folket heller ha sine utfordringer, for livet er langt i fra en dans på roser, kriminaliteten er høy, og det er mange skjær i sjøen. Men utfordringer kan jeg leve med så lenge alt det andre for meg er på plass.
Til de som kanskje har sett seg litt lei av livet i Thailand etterhvert, og savner Norge (for det kan jo skje alle, sikkert undertegnede også), så anbefaler jeg å ta en periode i Norge igjen for å få litt perspektiv, og finne ut hva man vil. Jeg har gjort det av andre årsaker, og jeg må si at det bare har fått meg til å savne Thailand enda mer. Det har gjort meg fast bestemt på at valget jeg tok for snart to tiår siden, var det riktige.
Jeg leser om mange som har helseplager, som blir nærmest kurert i dette landet. Om det er kroniske plager, reumatisme, eksem-plager eller annet. Klimaet er så forskjellig fra hva vi er vante med, så hverdagen i Thailand kan kurere mye og mangt. Min ex i Norge hadde reumatiske plager, og ble alltid en helt annen da hun landet i Thailand. Her var plagene nærmest borte. Vi gjorde aldri alvor av planene våre om å flytte permanent, selv om vi tenkte mye på det for et par tiår siden.
Det kan kurere så mangt å bo i Thailand, og for meg kan man godt si at det har kurert gruff. Norge er et fantastisk land, ikke minst å bli gammel i med alle goder man har som eldre, men jeg trives ikke lenger på det personlige plan i Norge. Har ikke lenger et nett av venner, familien har blitt tynnet ut, og det ble et hverdagslig tjas og mas. I Thailand fant jeg roen, en ro som har fått meg til å se hver dag som noe helt spesielt og verdifullt. Det blir som å bremse verden litt, sette seg på sidelinjen, og bivåne det som skjer. Og ta inn over seg alle sanseinntrykk. Ikke mer stress, ingenting man skal rekke hele tiden, men et liv hvor man bestemmer tempoet selv.
Det er det som har vært min tilpasning til livet i Thailand. Jeg finner en tilpasning til slik jeg vil leve, enklere i Thailand enn i Norge. Ikke noe karrierejag, jag etter materielle goder, gjeld til pipa, eller en ni-til-fem-tilværelse. Og ikke minst ingen kone som stiller krav man knapt kan leve opp til. Et liv hvor kjærligheten kom i andre rekke, eller ble helt glemt.
Her finner jeg mennesker som kan leve i nuet og gjøre det beste ut av hver dag. Mennesker som griper dagen og er tilstede her og nå. Man ser folk treffes midt på dagen, midt i uka, og bruker tid sammen. Familier som setter seg ned på et pledd på en strand og får gjort sine daglige påfyll, hva det enn måtte være. Mennesker som bryr seg om andre, ikke bare seg selv. Naboer som man faktisk kan hilse på, uten å bli sett rart på. I Norge kjente jeg knapt noen av mine naboer.
I Thailand er alt dette snudd på hodet i min verden. Utelukkende til det positive. Så får landet og folket heller ha sine utfordringer, for livet er langt i fra en dans på roser, kriminaliteten er høy, og det er mange skjær i sjøen. Men utfordringer kan jeg leve med så lenge alt det andre for meg er på plass.
Til de som kanskje har sett seg litt lei av livet i Thailand etterhvert, og savner Norge (for det kan jo skje alle, sikkert undertegnede også), så anbefaler jeg å ta en periode i Norge igjen for å få litt perspektiv, og finne ut hva man vil. Jeg har gjort det av andre årsaker, og jeg må si at det bare har fått meg til å savne Thailand enda mer. Det har gjort meg fast bestemt på at valget jeg tok for snart to tiår siden, var det riktige.