Thaibreak skrev: ↑23 mai 2018, 11:57
Hva gjelder topic, det kom svært mange interessante opplysninger i Phays innlegg kl. 05.56. Jeg setter stor pris på de personlige utleveringene beskrevet der om livet i Thailand, og tråden handler jo nettopp om dette, så takk for det, Phay.
)
Det er viktig å ikke tolke folk ihjel heller, noe vi kanskje bør gå i oss selv litt samtlige, så det er ikke spark hverken den ene eller andre veien. Som sagt det er greit å være eplekjekk, smart, og prøve å vise litt intelligens mens man er på forumet, enten det er ironisk eller slag under beltet. Etter mange år på AF, så blir man jo preget, og det er en del av asiafarer kulturen på nett, og det er en god blanding av forskjellige folk, men for noen titalls av oss som skriver mye, og er mye på nett så er det en grei møteplass med erfaring og meningsutvekslinger. På AF så var det vel 60 aktive på forumet +- på det meste, og her tørr jeg ikke å si hvor mange som er aktive for jeg har ikke tilgang til statistikk.
Hva skal forumet være? Det er ett godt spørsmål som kanskje TDR kan utdype nærmere, men for meg så er det nettopp det å finne seg til rette med de utfordringer og goder man har og har tilgang på. Goder er ett udefinert tema, som kan diskuteres, men å ha en tilrettelagt tilværelse som passer meg og den jeg er glad i er viktig. Der har jeg stor nytte av forum og nett, for det å skrive gjør at man også hele tiden evaluerer sin egen situasjon og prøver å gjøre det beste man kan gjøre for seg, og ikke minst dele de erfaringer man gjør seg. Irrettesettelser er og diskusjoner er bra, og nødvendig for å holde bakkekontakten, samt tenke litt igjennom sine valg og hva man gjør. Min første priorietet er å beholde helsa, og gjøre de tingene som gjør at livet er verdt å leve, og der har vi forskjellige kriterier utifra hvem man er, og hvilken ballast man har med seg. Thailand kan være så mangt for hver enkelt, og jeg tror forumet kan være til nytte akkurat der for de av oss som nettopp har utfordringer. Det å flytte til Thailand er ikke noen lett affære hverken om man er uføretrygdet 100% eller har gradert uføre, som de som nærmer seg pansjons alder, eller allerede er pansjonister.
Jeg tror jeg har nevnt mine helseproblemer før og hintet om at Thailand for meg har gjort meg til ett friskere menneske, fordi jeg får tid til å pleie kroppen og komme ajour igjen etter harde arbeidsøkter, for jeg har som regel ikke valgt de letteste yrkene eller tatt de letteste utveiene i forhold til mine utfordringer. Jeg kan ikke tenke meg å gi opp Norge, uten å ha returrett eller muligheter, men som sagt Thailand gjør det mulig for meg å kombinere en delt livstil. Derfor fungerer det for meg, slik jeg har lagt opp løpet nå. Ryggen er så og si 100%, gikta har jeg kontroll på, allergien er bedre, jeg har lagt om livstilen fullstendig når det kommer til kosthold kombinert med trening og daglige aktiviteter, så er jeg også 100% når jeg kommer tilbake for å jobbe i Norge. Motivasjonen er god fordi jeg har noe å se frem til hver periode enten det er å reise til Thailand eller å reise hjem. Sum summarium så er det en vinn vinn situasjon. Er helsa god, så er også psyken god.
Det brukerene trenger minst av, er den evige runddansen med negativitet. At det skal være førende for hver eneste debatt på forumet, der de samme lirer av seg det. Samme om og om igjen, og skal fortsette å få lov til å komme med de samme dryppene mot de samme personene over lengre tid, er og blir nedbrytende for enkeltpersoner og forumet generellt. Til slutt så har vi ingen som ønsker hverken å dele, spørre om råd eller være daltager på forumene, for svaret og enden på visa er at alle blir tapere uansett hvordan debattene ender.
Vi er alle forskjellige, og om man ikke er mottagelig for råd, så tror jeg det ikke hjelper stort å fortelle det enten på den ene måten eller andre, måten, man må erfare det på godt og ondt, og forhåpentligvis lære noe av det. Respekt for andre bør stå sterkt er min mening, men erfarer selv det er lett å havne i skyttergraven når det er nok, og en ikke blir forstått slik man vil bli forstått.
Livet i Thailand er godt, men det kommer ikke av seg selv, og er heller ikke en lettvint løsning på alle sine problemer. Men det kan være det om man er villig til å ta den risikoen det innebærer og være åpen for å gjøre forandringer og skifte meninger og holdninger underveis.
Jeg må til slutt si at jeg kjenner meg igjen i mye av det Fotomannen tenker og skriver, og har ikke noe ønske om at han hverken skal forlate forumet eller gi opp. Som han blir jeg også frustrert når jeg ikke blir hørt, eller greier å gjøre meg forstått, og når jeg vet jeg blir strekt langt utover mine begrensninger av hva jeg greier å svare godt nok for. Jeg blir også provosert når jeg får likes mot, for det er nettopp det det føles som, men jeg tror ikke det var likes mot han slik jeg ser det, men kanskje fordi folk hadde sett mest lei av den evige hamringen fra de personene som ønsker å gni det inn mot det av oss som er i samme situasjon, og lever med damer som ikke har alt fra før, eller har de samme mulighetene som middelklasse damer, som forsørger seg selv. Det er ett sårt punkt for de aller fleste vil jeg tro.