Asianet.no

RobertX skrev: ↑22 mai 2018, 15:04 Jeg håper forumet fortsatt er ment for seriøs diskusjon og ikke en rølpebar der enkelte synes det er gøy å sitte og "snipe" andre. For om det fortsetter slik som denne tråden viser så gidder jeg ikke poste så mye mer. Da er vi på et nivå selv AF klarte å holde seg over.

Dette støttes. Det handler ikke om å ikke akseptere andres meninger, men om sure oppgulp og generaliseringer over Thailand-farere i sin helhet. Barkrakkdiskusjoner hører vel mer til barkrakkene, enn her.

Takker TDR! Jeg synes dette er en god tråd som fortjener litt dybde fra de som har bodd en tid eller feriert mye i Thailand. Alle har jo sitt perspektiv på hva som gjør Thailand til vårt "hjemland" eller favoritt ferieland. Og vi må jo alle forholde oss til thai kulturen på hver vår måte. Det finnes lite fasit-svar i så måte, men det vil gi litt pekepinner for de som søker informasjon ihvertfall.

Det som gjør forumsdrift vanskelig er når folk gir av seg selv, så skal det vris på og vrenges, forsimples i verste forstand og brukes mot en.

Dere kommer ikke til å høre at jeg gir faan i hva dere mener, for det treffer akkurat der det er ment å treffe. Det nytter ikke å forsvare det overhode at man har truffet noen som har behov for en, trenger en, som har hatt det både vanskelig og komplisert i livet som barn, kasteball hit og dit under forskjellige slektningers vinger, lite mat, mor og far på jobb i Bangkok, søster og bror overlatt til seg selv under tenårene, og til slutt måtte bo alene mens bror gikk på videregående. Jeg kjenner på frykten hennes av å være alene når hun forteller, og jeg kan kjenne på sulten og savnet. For på landsbygda så hadde de til tider ikke mye mat under hennes oppvekst, og alt skal spares på og fortsatt.

Dette er selvfølgelig bare tull det over, for det er slik disse jentene opererer for å få sympati og at vi dumme falangene skal gå på limpinnnen.

Jeg tror svært få her inne overhode kan forestille seg hva enkelte i verden må gjennomgå i forhold til den Emil i lønneberget eller Pippi Langstrømpe oppveksten vi har hatt med alt på bordet og litt til, og for noen så har det vært overflod. Selv så var det ikke selvsagt å ha alle de tingene "alle" andre hadde under oppveksten, men jeg var heldig og kunne jobbe, og har jobbet siden jeg var 6 år gammel. Jeg vet hva det vil si å jobbe for pengene, og det har jeg gjort hele livet, og det gjør jeg enda selv om jeg kunne lagt inn årene for lengst, etter tilbud om uføre i 2004 og hatt alle fordeler og ytelser bare den tiden kunne gi inkludert en svært god forsikringsutbetaling, og i tillegg årlig utbetaling på toppen av det. Jeg valgte å fortsatte å jobbe selv om nav sa at det var det dummeste valget jeg kunne ta, fordi den sjansen her kom aldri tilbake igjen, og mente selvfølgelig totalpakken jeg ville få. Jeg prøvde å slite meg igjennom 13 år til, men så måtte jeg også til slutt innse at det her gikk ikke lenger. Det var Kort fortalt, men jeg har ikke gitt opp enda, og jeg gjør så mye som jeg kan når jeg kan, og når jeg får tilbud fordi jeg liker å jobbe. Andre er ikke så heldige som meg.

En kan kalle Asianett ett tilfuktsrom, fordi en kan være anonym, men jeg vet at navnet mitt har blitt delt på bakrommet, og svært mange vet hvem jeg er i forbindelse med hva jeg har lagt ut, og hvem jeg har møtt, så det er uungåelig å forbli helt anonym. Men det burde ikke være noen hindring for ett godt forumsliv og en tidrøyte der en kan dele litt av dagliglivet, turer, og opplevelser, men det er ikke gitt lenger, nå etter noen runder med så mye skit bokstavelig talt. Jeg liker å diskutere, men ett sted så går grensen også for meg.

Kjøpedamer, horer, bruksgjenstander, horekunder, ufør, naver, misbruker, tilbakestående, idioter, alt dette hører man her på forumet, og dette opplever man daglig når man er i Norge eller i Thailand også, enten som naver, eller thaigift, eller som ungkar som liker å reise ofte til Thailand. Alle vi blir satt i bås, og som sagt, så Om noen føler seg litt bedre, eller litt smartere, så kan du banne på at denne personen gjerne vil vise, og gni det inn. Desverre så tror jeg de mest negative, også har sitt å slite med, så det gjenspeiler kanskje deres utagering her på forumet. Slik er det kanskje også for de som er i overmåte positiv til alt også, det er motpoler, som kanskje i bunn og grunn drives av det samme men allikevel på forskjellige måter.

Dama mi er den mest blide, kosete, omgjengelige dama jeg har møtt, og sammen så prøver vi å finne ut av det. Men omm det er noen fremtid for oss vet jeg ikke, for også forhold i Asia må prøves ut, som andre steder. Måtte bare si det, siden det er noen som er bekymret på damens vegne etter at hun har vent seg til falang standard og økonomi. Hun har det økonomisk godt under meg, men kunne sikkert ha funnet en som hadde gitt henne mer, eller mindre. En kunne sikkert allerede kjøpt 15 rai, bygd hus og kjøpt bil på landsbygda, samt traktor til pappa, men det har ikke skjedd, og hun kunne a endt opp med en alkoholiker som ikke hadde nåla i veggen, og som i tillegg fysisk og mentalt misbrukte henne! Igjen motpoler, men hun fant meg, og bestemte seg for at det var meg hun ville ha. Jeg nevner det igjen, det kunne sikkert ha vært hvem som helst annen, men det var jeg som så henne, og da mener jeg at jeg så henne, og ikke den, eller det som svært mange er opptatt av, nemlig at alle damer er horer, eller nesten. Det er nesten så en lurer på om mora til enkelte her inne var horer også, for det er ett ganske så snevert syn, når man selv innehar så mye kunnskap om damer og horer, og hvordan de er. De er kun ute etter en ting! Igjen forsimpling av verste sort av mennesker som fortjener en sjanse, og den sjansen er jeg villig til å gi henne. Den risikoen det innebærer, og den stigmatiseringen det medfører, er jeg villig til å ta med meg og på meg. Det jeg ikke godtar er harselering på ett privat forum, der det er tilrettelagt for at det skal være kunnskapsbase og ett treffpunkt for asiainteresserte, samt vi som bor og lever her.

Så har vi de som direkte umyndigjør damene, og legger alt ansvaret på oss som den økonomiske sterke part! Ja, øknomi og trygghet er en sterk drivkraft for damer, og det kan man finne i damene fra urtiden, og slik er det bare når man ikke har nåla i veggen, eller trygghet i hverdagen. Det er opplest og vedtatt, og ønsker du tenke på damenes beste, så bør du tenke deg om før du bruker slikt i dialogen igjen, og komme med gode argumenter for hvorfor det ikke er til damenes beste, og hvilke andre valg de har. Det blir for enkelt å skyve ansvaret over på mannen, som ifra naturens side har drifter egneskaper, empati, og beskyttelse instinkter den moderne mannen ikke helt har greid å kvitte seg med enda.

Vi vet hva som foregår, vi har alle lest historiene, og vi har alle fått med oss avisoppslag og alt annet negativt fra før, vi har også hørt historiene "first hand", for det mangler ikke på folk som gjerne vil snakke med oss her nede, og i tillegg gi oss advarsler som pekefinger mens dama gjerne sitter ved siden av, og hører på, og det av fremmede folk. Fremmede er nettopp dere også her inne på forumet. Det er kun en her inne jeg kjenner litt, men ingen andre, så tenk litt på det når dere skriver, at man skal ha litt nettetikette, og jeg skal være såpass ærlig at når det går en faan i meg, så skal dere faan ta meg få høre det også, for det er ikke til å legge under en stol på, at når en, sier vi har såre tær, så må man for pokker se seg selv i speilet og spørre seg selv om en ikke har litt såre tær selv også. En vet en er kverulant, greier å fortelle det i litt andre ordlag, men en vet en er en mester til å terge på seg en stein, så bør man også forstå, at når man har interesse av å være deltager på ett forum, og ett nytt forum, så ønsker man ikke å kopiere AF, for det var pesten i selv til tider, og det har også de samme personene sagt, og vært enig i.

Så hva får dama og familien ut av meg økonomisk?

Hun har vært på engelsk skole, tatt lappen med kjøreskole, og fått 10 timer mer enn hun trengte fordi jeg syntes det var nødvendig, hun skal på kokkeskole, vi har trent thai boksing, og hun har fått klær, sko, smykkker, og familien har fått innlagt internett. Damen får det hun trenger, og hun tar godt vare på meg. Hun vasker, lager mat, er med å trener, elskerinne, partner, er der når jeg trenger henne, og jeg er der når hun trenger meg. Vi har begge overskudd til hverandre, og ingen trenger å være trøtte slitne, og aller minst jeg slipper å se på henne jobbe 12 timer dagen 6 dager i uka for 9 000,- bath. For det var broren familien satset på der når de jobbet og slet livet av seg i alle de årene de var borte fra barna. Nå er han sjef i ett statlig organ, og tjener bra med penger til seg og familien. Mor og far har forsikringer, og en trygg fremtid, men fortsatt så dyrker de noen jordlapper, selger på markedet, avler haner og høner, og det går i Isan tempo. Ikke en gang har jeg fått spørsmål om å gi penger, men jeg har nå litt erfaring, og vett, så jeg spør henne til høytider og slike anledninger hvor mye skal vi sende til foreldrene dine? Det være seg 1 000,- til 3 000,- baht pr gang, og det skjer hvert kvartal. De to gangene jeg har vært der, så har jeg kjøpt inn ting til meg og damen som vi bruker der, og i tillegg så røyk vaskemaskina, og der kjøpte jeg en ny toppmater til 7 000,- baht, og selvfølgelig en sykkel vi har stående der oppe, mens vi har to her nede.

Hva forventer hun ut av forholdet? Trygghet, varme, sikkerhet og en økonomisk trygg fremtid selvfølgelig. Hva forventer jeg? At jeg kan leve og ha det godt sammen med en partner der vi er der for hverandre, og spør du om jeg elsker henne? Så skal jeg svare dere om 10 år! Vi har god fysisk kjemi, og krangler lite så jeg vil påstå vi har det godt sammmen, selv om det er utfordringer med å leve og bo sammen med noen fra en annen kultur og bakgrunn.

Er hun yngre enn meg? Ja! Kunne jeg hatt like ung kjæreste i Norge? Ja, det hadde jeg før jeg traff henne, og jeg hadde flere korte bekjentskaper før jeg traff henne, så ja jeg har også draget hjemme. Dette er også noe enkelte vil gni inn at vi ikke er brukanes hjemme. Hovedmotivet for å bruke en slik sjargong og stempling er for å trykke dritten godt inn for å få det til å svi mest mulig på de ømme tærne våre, for de blir ømme etterhvert, og forstår man ikke det, så bør en gå i seg selv litt, og kjenne på hva er det som egentlig driver en.

I tillegg brukes tidligere selvironiske innlegg mot de, som har vårt åpne om seg selv som man ser straffer seg stygt, og en ser enkelte forfølger personen med stadige drypp, slag og spark, og med en så tydelig forakt, at man nesten blir skremt, at folk kan oppføre seg slik. Altså voksne folk, som i tillegg greier å utbrodrere sine særinteresser i svært så lugubre ordlag i tilleg.

Så hva er den største utfordringen i å tilpasse seg livet i Thailand?

1. Holde kjeft på AN, og nyte livet i Thailand hver eneste dag, uten å hverken dele eller bekymre seg over hva som skjer hjemme eller på internet. Livet er for kort til å kastes bort på dårlig stemning! Sol inne sol ute også videre

Ha en fantastisk dag

Igjen så antydes det at brukere har sitt å stri med. Hva har sånt med saken å gjøre? Hva er poenget med å forklare meningsmotstand med brukernes personlige problemer?

Er det god debattskikk å redusere uenighet til de eventuelle problemene menneskene vi er uenige med kanskje eller kanskje ikke har?

For alt jeg vet er halve forumet på selvmordets rand, men hvis det skulle være tilfellet er det da for helvete ikke greit å være nedlatende mot deres meninger og syn på livet av den grunn.

Det var nettopp stadige antydninger som dette som gjorde at jeg blanda meg inn og (til en viss grad) forsvarte Inkognito mot motstanden han møter her inne i går. For det er langt fra bare han som er nedlatende ved å trekke inn personlige greier, eller antyde noe personlig.




Ja, slett innlegg der folk blir personlige, det antar jeg gjøres, og Inkognito går åpenbart over streken fra tid til annen, sikkert langt mer enn jeg har fått med meg, men det er det altså flere som gjør - og jeg ser ikke at brukere som direkte eller indirekte er nedlatende nok til å redusere meningsmotstandere til folk som sliter, får sine innlegg slettet. Tvert imot liker de hverandre frem.

Mye av det andre Phay skriver er både godt, relevant og det hadde fortjent et bedre svar enn det jeg gir nå, men det som er verdt å svare på drukner i hauger av små stikk og antydninger mot blant annet meg, og skulle jeg svare på det, som jeg gjorde i går, blir sannsynligvis svaret slettet.

Det er mulig jeg har misforstått hva forumet skal være. For sånn jeg begynner å oppfatte det er ikke ulike meninger greit. Ikke fordi det er eier, tror jeg, som vil ha det sånn, men fordi flertallet av brukerne vil ha en arena der vi kan chatte og kose oss med folk vi «kjenner» og er enige med, og det er greit nok det, men si i så fall fra, så skal jeg slutte å forstyrre idyllen og legge inn årene som jeg egentlig hadde lagt inn rett før vi flytta over fra AF, for selv om det er helt greit med litt dilling, er det ikke det jeg primært trenger forum som dette til. Dilling har jeg Facebook til.

Jeg liker en god diskusjon, og det får man ikke med mennesker man er enige med om det meste. Det burde la seg gjøre, men for å skille oss fra blant annet Asiaforum (som trekkes fram som eksempel fordi nesten alle her inne kommer derfra) krever det brukere som utviser folkeskikk og respekt for at vi er ulike.

Det er det langt flere enn Ingkognito som mangler.

Jeg har for ordens skyld masse å stri med, men jeg har aldri trukket mitt personlige inn i forumet, ei heller har jeg noen gang trukket andres brukeres eventuelle problemer inn i forumet. Det jeg forholder meg til er hva som skrives. Hvilket nick som skriver hva betyr ingenting for hvordan jeg svarer. Jeg skriver ikke for å provosere, men fordi det jeg skriver er det jeg mener. Ja, jeg vet at mine meninger om svært mye (norsk politikk, innvandring, likestilling, kvinner) er langt unna hva som er vanlig i Asia-miljøer, men det er det ikke jeg som har problemer med.

Når det gjelder brukeres navn, som også trekkes fram i innlegget over, kjenner jeg noen fra AF, men ingen av de ble med hit. Her inne vet jeg navnet på en bruker (dvs, jeg husker det ikke, men jeg kjenner navnet igjen de gangene jeg ser det, f.eks. på Facebook, der vi har felles venner), og det er fordi han i sin tid fortalte meg det.

Folk som deler privat informasjon om brukere på PM burde for øvrig rapporteres til eier og kastes ut for evig og alltid med umiddelbar virkning.

Ganske så enkelt svar til det stikket er, at svært mange diskusjoner nettopp går på argumentasjonen at man er bedre enn andre, fordi man ikke gjør slik eller slik. Man hever seg over andre, uten å bry seg om hvilket utgangspunkt andre har, uten å bry seg om at det er følelsemennesker med empati og omsorg for andre mennesker, selv om det er aldri så mye dumskap i det sett utenifra.

Egoistiske årsaker kan det også være og sikkert mer komplekse tilfeller vi er istand til å forstå. (Altså det å finne seg ung kjæreste og ikke la de jobbe eller forsørge seg selv, selv om de kan og har muligheter for det)

Men den bitterheten og den evige spiralen med det som hamres inn gang på gang i hvert eneste innlegg, må oppstå ett sted mener jeg, og mener det er verdt å ta med som en liten del av hva innlegget sto for. For disse menneskene møter man i thailand og på forumet oftere enn man ønsker. Det har ingenting med meningspolitiet å gjøre, eller ønske om å styre debatten, men det har med normal folkeskikk å gjøre og respekt for andre mennesker!

Phay 05:56 - Årets innlegg! Reflektert og nødvendig.
Lykke til med dama og nyfamilien. Det er bare å nyte det

Phay: Det er også et argument jeg ofte reagerer på, og som jeg mener kveler debatten. Det at noen av oss anser oss som «bedre enn andre». Våre ulike syn på hist og pist har da ingen verdens ting å gjøre med hvorvidt vi er bedre eller verre enn noen å gjøre. Jeg tror ikke mitt syn på politikk, kvinner, likestilling eller hva det måtte være, gjør meg til et bedre eller dårligere menneske enn noen, ei heller tror jeg at selv hardcore Trump-fans nødvendigvis er dårligere mennesker enn meg. For meg er ikke verden så sort-hvitt at enkelte meninger, holdninger eller handlinger gjør oss til dårlige eller gode mennesker. Jeg vet f.eks. at Bård Hoksrud, som jeg står langt unna politisk, og som ble tatt med buksene nede på et horehus i Riga, selv om han er gift, er et godt menneske, og helt sikkert ikke noe verre enn meg.

I min del av landet stemmer 70-80 % Høyre og FrP. Nesten alle vennene mine ligger der. Det sier fint lite om oss som mennesker. For egen del liker jeg å ikke være omgitt av folk som er like meg. Det er mye mer interessant å diskutere f.eks. politikk før valget med noen fra Høyre enn med noen som meg.

Så slutt med tøvet om at ulike synspunkter, eller moral, for den saks skyld, har noe som helst å gjøre med hvordan vi hever oss over andre. Ulike synspunkter og valg vi tar er nettopp valg. Det er ingen fasit, og valg og synspunkter har fint lite å gjøre med hvorvidt vi er bedre eller verre enn noen å gjøre.