Ogligarker! Trump og eskortegirl
Arestert i pattaya!
Juger hun
https://meduza.io/en/news/2018/02/26/th ... rd-a-yacht
Dagens nyheter!
Video fra cnn om
«Anastasia»
Må vist surfe opp
Navnet
Får ikke postet cnn her
anastasia vashukevich
Men hun kan knytte trumph folk mot moskva
Hvordan havnet hun i pattaya!?
Seduction kurs på « kho lin»
Har hun noe og fare med?
Også « fine klipp på instrrgram»
https://www.instagram.com/nastya_rybka.ru/
Se cnn klippet!
https://edition.cnn.com/2018/02/28/asia ... index.html
Mye om denne
«Anastasia»
Må vist surfe opp
Navnet
Får ikke postet cnn her
anastasia vashukevich
Men hun kan knytte trumph folk mot moskva
Hvordan havnet hun i pattaya!?
Seduction kurs på « kho lin»
Har hun noe og fare med?
Også « fine klipp på instrrgram»
https://www.instagram.com/nastya_rybka.ru/
Se cnn klippet!
https://edition.cnn.com/2018/02/28/asia ... index.html
Mye om denne
- Vedlegg
-
-
-
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. 
Pattaya fortsetter å ha mange selvmord, og spørsmålet hva kan gjøres for å forhindre dette i fremtiden? Ikke alle som hopper har blitt hjulpet, og jeg tror mange hiver seg på karusellen, bruker opp alt de eier og har, og graver sin egen grav i ett komplisert følelseliv som må oppstå på slike steder, der ingenting er som det ser ut til, eller det faktisk er slik. Kan til slutt ikke stole på det man ser og ikke ser.
Mange av disse hadde nok sitt å stri med også i sine vestlige land. Kan jo håpe at de i det minste fikk noen gode år før pengene tok slutt og de kastet inn håndkleet.
Feilene ligger i samfunnene de kommer fra. Det er lite fokus på (spesielt) gutter som faller utenfor. De stigende selvmordstallene dukker fra tid til annen opp i pressen, men ingen gjør noe med det. Før valget var det en journalist i en eller annen nordnorsk blekke som tok kontakt med de politiske partiene for å høre hvordan de ville angripe problemet, men den eneste som snakket som om de hadde en plan var Audun Lysbakken.
Problemet er med andre ord ikke politisk salgbart i Norge. Det er det sannsynligvis heller ikke i land vi kan sammenligne oss med.
Imens forsvinner ungdomsklubber, forskjellene øker, og stadig flere faller utenfor. Noen blir kriminelle. De leser vi om. De 500 mannfolka som kverker seg selv hvert år leser vi ikke om i det hele tatt. Ikke utover at det noen ganger står en liten notis om at "Lysaker stasjon er stengt fordi person har falt foran toget".
Selvmordstallet i Norge er for øvrig betydelig høyere enn mennesker som dør i trafikken.
(Nå vet jeg ikke hvor mange nordmenn som dør på denne måten i Thailand, men Norges maktesløshet i forhold til gutter og menn som av ulike årsaker tryner, er nok ikke unike).
Feilene ligger i samfunnene de kommer fra. Det er lite fokus på (spesielt) gutter som faller utenfor. De stigende selvmordstallene dukker fra tid til annen opp i pressen, men ingen gjør noe med det. Før valget var det en journalist i en eller annen nordnorsk blekke som tok kontakt med de politiske partiene for å høre hvordan de ville angripe problemet, men den eneste som snakket som om de hadde en plan var Audun Lysbakken.
Problemet er med andre ord ikke politisk salgbart i Norge. Det er det sannsynligvis heller ikke i land vi kan sammenligne oss med.
Imens forsvinner ungdomsklubber, forskjellene øker, og stadig flere faller utenfor. Noen blir kriminelle. De leser vi om. De 500 mannfolka som kverker seg selv hvert år leser vi ikke om i det hele tatt. Ikke utover at det noen ganger står en liten notis om at "Lysaker stasjon er stengt fordi person har falt foran toget".
Selvmordstallet i Norge er for øvrig betydelig høyere enn mennesker som dør i trafikken.
(Nå vet jeg ikke hvor mange nordmenn som dør på denne måten i Thailand, men Norges maktesløshet i forhold til gutter og menn som av ulike årsaker tryner, er nok ikke unike).
Vel, slow motion selvmord eller den kjappe, det er nok lidelser i samfunnet, og det at folk sakte men sikker tar livet av seg med livsførsel uten noen form for motivasjon, det er mer tragisk enn de som gjør det kort og effektivt. Kanskje ikke så brutalt som å hoppe fra balkongen da man i tillegg skader andre med sine handlinger. Kanskje ikke direkte men langtidvirkningen av å oppleve noe så traumatisk.
Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge, og nesten 400 av dem begås av menn. I følge Folkehelseinstituttets beregninger behandler helsetjenestene årlig mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk. Kvinner forsøker å ta sitt eget liv tre ganger som ofte som menn. Man antar at det også er en mørketallandel på rundt 10 prosent for begge kjønn, og at det er om lag 10 selvmordsforsøk for hvert selvmord.
Litt under 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år, og selvmord medfører derfor mange tapte leveår i befolkningen. 30 prosent av alle dødsfall blant befolkningen mellom 20-24 år, skyldes selvmord.
I Thailand opplever de en eldrebølge av selvmord nå, og det har blitt satt fokus på det i det siste. Bare mens vi var i Hua Hin nå, så var det igjennom to bekjentskaper vi opplevde det var selvmord i familien. De var over 60 begge to, og hadde hengt seg. Siste var jo superpurken som hoppet ned noen etasjer på kjøpesenteret som er linket til over.
Les mer her
https://www.dagbladet.no/magasinet/selvmord/67688755
Litt under 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år, og selvmord medfører derfor mange tapte leveår i befolkningen. 30 prosent av alle dødsfall blant befolkningen mellom 20-24 år, skyldes selvmord.
I Thailand opplever de en eldrebølge av selvmord nå, og det har blitt satt fokus på det i det siste. Bare mens vi var i Hua Hin nå, så var det igjennom to bekjentskaper vi opplevde det var selvmord i familien. De var over 60 begge to, og hadde hengt seg. Siste var jo superpurken som hoppet ned noen etasjer på kjøpesenteret som er linket til over.
Les mer her
https://www.dagbladet.no/magasinet/selvmord/67688755
Kvinner er flinkere til å snakke om problemer enn menn. Mange av deres selvmordsforsøk er kanskje et desperat forsøk på å si fra. Disse såkalte «ropene om hjelp». Menn roper kanskje ikke i like stor grad om hjelp, men gjør det når de har bestemt seg for det. Da velges en sikker utvei. Ikke piller, eller overfladiske sår, sånn mange kvinner gjør, og som de ikke dør av, men balkong, tau, pistol i land der tilgangen er stor, eller toget.
Langtidsdøden er del av samme problemet. Tror jeg. Junkier. Alkoholikere. Heller ikke her gjør vi noe. Ikke utover å dytte dem rundt i Oslo. Nå henger de ved Gunerius i Storgata. Sånn har de blitt flytta rundt siden Slottsparken på syttitallet. Vi skylder på den fæle dopen, uten å bry oss om at dopen ikke er problemet, men symptomet. De andre, de som ikke er utenfor, men som fikk problemer etter for mange kokain-fester, har stort sett ressurser rundt seg. De får hjelp og er tilbake i ny jobb noen måneder senere. De som virkelig er på kjøret kommer fra helt andre samfunnslag, og de bryr vi oss lite om.
Jeg vokste opp blant mange som endte på gata. Det er umulig for noen som vet hvor de kom fra å være overraska over hvordan det endte.
Ofte hyttes det mot barnevernet. Det vil jeg også gjøre, men ikke fordi de griper inn for ofte. Tvert imot tenker jeg at de burde grepet inn flere ganger. Til slutt er det for sent å gjøre noe, og ungen ender opp med dårlige alternativer, fordi han rett og slett ikke har fått de nødvendige forutsetningene for å takle livet.
Jeg tror det er vi som samfunn som driter oss ut ved ikke å bry oss nok om de vi vet er på vei utenfor, og ofte starter dette lenge før ungen blir junki eller kriminell eller på annet vis blir stående utenfor det vi ofte leser at er verdens beste land. Det gripes inn for sent. Når han er voksen og på en eller annen måte blir en byrde på samfunnet, er det for sent. Tror jeg.
Langtidsdøden er del av samme problemet. Tror jeg. Junkier. Alkoholikere. Heller ikke her gjør vi noe. Ikke utover å dytte dem rundt i Oslo. Nå henger de ved Gunerius i Storgata. Sånn har de blitt flytta rundt siden Slottsparken på syttitallet. Vi skylder på den fæle dopen, uten å bry oss om at dopen ikke er problemet, men symptomet. De andre, de som ikke er utenfor, men som fikk problemer etter for mange kokain-fester, har stort sett ressurser rundt seg. De får hjelp og er tilbake i ny jobb noen måneder senere. De som virkelig er på kjøret kommer fra helt andre samfunnslag, og de bryr vi oss lite om.
Jeg vokste opp blant mange som endte på gata. Det er umulig for noen som vet hvor de kom fra å være overraska over hvordan det endte.
Ofte hyttes det mot barnevernet. Det vil jeg også gjøre, men ikke fordi de griper inn for ofte. Tvert imot tenker jeg at de burde grepet inn flere ganger. Til slutt er det for sent å gjøre noe, og ungen ender opp med dårlige alternativer, fordi han rett og slett ikke har fått de nødvendige forutsetningene for å takle livet.
Jeg tror det er vi som samfunn som driter oss ut ved ikke å bry oss nok om de vi vet er på vei utenfor, og ofte starter dette lenge før ungen blir junki eller kriminell eller på annet vis blir stående utenfor det vi ofte leser at er verdens beste land. Det gripes inn for sent. Når han er voksen og på en eller annen måte blir en byrde på samfunnet, er det for sent. Tror jeg.