Dagens bilde!

[Phay]

Pala-U Waterfall var en fin tur både kjøringen til og fra, samt turen opp til 5. Level. Neste gang skal vi gå alle 16 med guide, og nå ser det ut til at det blir noen fine dager med regn og mye vann.

Pala-u
http://www.tourismhuahin.com/pala-u-wat ... huahin.php

[Phay]

Når det gjelder bildet til Roger Brendhagen er det en helt annen historie. Det bildet vil de færreste klare å ta selv om de ligger ute i skogen og jakter på et sånt bilde i årevis, men nå er også fjellreven hakket mer mobil enn en statue.

Jajaja fotografer er og blir sin verste fiende

Ikke bare photoshop og dyrehager de har benyttet seg av til tider, men også utstoppede dyr altså. Får håpe Brendhagen har sitt på det tørre, for det er jo ett brutalt fantastisk bilde om det er blitt brukt år og dager for å time og tilrettelegge.
https://www.dagbladet.no/kultur/prisbel ... t/69754070

[fotomannen]

Jajaja fotografer er og blir sin verste fiende

Usikker på hva det betyr, men jeg synes nå engang ikke man skal gjøre noe vanskeligere enn det er. Mange som ikke fotograferer særlig mye selv, ser et bilde de ikke vet hvordan de skal ta, og så gjør de vanskeligere enn det er. Spesielt er dette tydelig blant bilder som skiller seg ut fra snapshotet hvermansen selv tar hver eneste dag. F.eks. en silhuett, som er noe av det absolutt enkleste man kan gjøre, men det forutsetter selvsagt at man vet litt om lys og det tekniske.

Og gjør man ikke det kan jeg si til selv noen som knapt vet hvordan de skrur på kameraet: Sikt på sola, undereksponert med 2-3 stopp (prøv deg fram litt, da kameraer eksponerer ulikt), komponer bildet, og knips.

Så enkelt er det å få et bilde som kan se imponerende ut (for alle som ikke vet hvordan det gjøres - noe som betyr nesten alle som ikke er spesielt interesserte i fotografering).

Da må det jo være greit å vite at det ikke er så vanskelig som de tror. Ser man bort fra ting som beveger seg fryktelig raskt (fugler i flukt, dyr i fart, enkelte sportsøvelser, f.eks.), eller motiver det er fryktelig vanskelig å fange (ville dyr, blant annet), er alt det tekniske innen fotografering veldig enkelt.

Det er bare å lære seg eksponeringstriangelen. Kan man denne kan man det meste. Og man kan gjøre det med et hvilket som helst kamera med muligheter til å bruke annet enn automatikk.

Resten dreier seg om blikk, kreativitet (kanskje spesielt innen bruk av lyset) og øyeblikk, men dette betyr også 99,9 % av bildet, og for de av oss som ikke er født med talentet til Ansel Adams, er det nok noe som må utvikles og læres gjennom livet. Noe som for øvrig gjør det gøy. Man kan hele tiden utvikle seg.

Teknikken er bare en nødvendighet. Omtrent som å vite hvordan man slår inn en spiker. Man må vite hvordan hammeren funker, men det å skjønne hvordan man slår i en spiker resulterer ikke nødvendigvis i imponerende møbler.

Jeg tror for øvrig alle som vil lære fotografering gjør lurt å i terpe på forståelsen av de tekniske delene som resulterer til det ferdige bildet når de starter. Etter det slipper man å tenke på det mer, og kan kun fokusere på det som betyr noe: Altså motivet. Det er som å sykle, tror jeg. Kan du det vet du hvordan du skal eksponere de ulike scenene uten i det hele tatt å tenke på det. Det er en ganske stor fordel, da man vet hvordan bildet blir allerede før man trykker ned knappen, og man slipper å kaste bildene fordi de er teknisk dårlig (så kan man heller kaste dem av den med andre årsaker til at de er dårlige, men man slipper i hvert fall den ene årsaken det er lett å gardere seg mot. ).

Men sånn utover at det kan være lurt å skjønne dette: Det tekniske er fryktelig enkelt. Det er bare så få som gidder å lære seg det, og bedre har det ikke blitt av at kameraprodusentene markedsfører sine kameraer med at det nå er så enkelt at de ikke trenger det. Noe som også forklarer hvorfor mange tror silhuetter er komplisert, for man får ikke sånne ved å sette på auto og fyre løs.

[Phay]

Nå snakket jeg om det å jukse i faget

[fotomannen]

Ja, juks er selvsagt noe annet, men det finner man vel innen alle bransjer. Det jeg vet om juks innen fotografering er at den som blir tatt blir like uglesett som en idrettsutøver som doper seg ville blitt i Norge. Han er ferdig. Det er som en journalist som konstruerer historier.

Når det gjelder reven over: Dersom den reven egentlig var en glasstatue, og han framstilte det hele som en virkelig rev, ville han, dersom han ble tatt, vært ferdig. Men dersom det var en glasstatue er det også et bilde en hver idiot kunne tatt.

Hva juks angår kommer det uansett an på om det er dokumentarfoto eller ikke. Fotograferer du landskap kommer du nok unna med det meste. Kloner du derimot bort noe (hva som helst) i et dokumentarfoto, og på den måten lyver, er du ferdig. Det eneste det er lov til å gjøre noe med i sånne bilder er moderat beskjæring, kontraster, fjerning av sensorstøv, objektivkorreksjon og oppskarping (og noen ganger konvertering til sort/hvitt, men det kommer an på bruken). Manipulering av bildet, eller bildet framstilt som noe annet enn det representerer, er det samme som løgn.

[Phay]

Eller som i Dagblad artikkelen bruker en utstopper maursluker der bildet vinner en pris.

Var jo han Sverre ett eller annet som filmet bjørn i dyreparken når jeg var liten. Hele livet hans ble jo ødelagt pga det nesten etter hva jeg husker. Var også en reportasje om for noen år siden også for å nøste opp hva som skjedde og hvor han ble av.

Redigert Sverre M. Fjeldstad var det.

[fotomannen]

Det var en nordmann som for noen få år siden (etter at jeg begynte å fotografere) gikk på en alvorlig gaupesmell. Gaupa ble skrevet om i aviser og til og med i bøker, fordi den hadde så abnormal oppførsel, men så viste det seg at gaupa var fotografert i en dyrepark, og photoshoppet inn i andre miljøer.

Edit: Når jeg tenker etter var det enda verre. For årsaken til at han ble tatt var at den virkelige fotografen av noen av bildene han brukte kjente det igjen, så noen av bildene han manipulerte med var ikke engang hans.

(Jeg husker faktisk noen av vennene hans drev et ganske pinlig forsvar av ham på foto.no).

[Thaibreak]

Manipulering av bilder foregår vel rundt om ja. Og om ikke det blir en løgn, blir det i det minste å pynte litt på sannheten.

Tenker man seg om, så kan vi ofte drive litt semi-manipulering noen og enhver av oss. Bilder av oss selv eller andre tas bare i spesielle positurer, og viser de aller beste sidene av oss. De røffere bildene er de som ikke når fram i jungelen.. Men man kan godt kalle det for selektivt utvalg isteden.

Jeg har minimal kjennskap til fotografering, bortsett fra at jeg i blant finner gode motiver, og knipser i vei. Jeg er mer opptatt av å holde kameraet stille, i riktig vinkel, passe på at zoomen er riktig og at jeg får med det som er viktig for at bildet skal bli bra. Hater når ting eller personer kuttes av, så litt nøye pleier jeg å være.

Men lysåpninger og innstillinger for øvrig, lar jeg kameraet ta seg av. Og mobilkamera fungerer mer enn godt nok for mitt bruk.

[Phay]

Det var en nordmann som for noen få år siden (etter at jeg begynte å fotografere) gikk på en alvorlig gaupesmell. Gaupa ble skrevet om i aviser og til og med i bøker, fordi den hadde så abnormal oppførsel, men så viste det seg at gaupa var fotografert i en dyrepark, og photoshoppet inn i andre miljøer.

Edit: Når jeg tenker etter var det enda verre. For årsaken til at han ble tatt var at den virkelige fotografen av noen av bildene han brukte kjente det igjen, så noen av bildene han manipulerte med var ikke engang hans.

(Jeg husker faktisk noen av vennene hans drev et ganske pinlig forsvar av ham på foto.no).

Så artikkelen av han også prisbelønnede fotografen på foto.no

http://www.fotografi.no/arkiv/juksemakerne

Mer her
https://foto.no/a/44160

[fotomannen]

Tenker man seg om, så kan vi ofte drive litt semi-manipulering noen og enhver av oss. Bilder av oss selv eller andre tas bare i spesielle positurer, og viser de aller beste sidene av oss. De røffere bildene er de som ikke når fram i jungelen.. Men man kan godt kalle det for selektivt utvalg isteden.

Det der er et utrolig godt poeng mange ikke tenker på.

De ser den glatte huden til den lekre modellen i bladet - men den huden kan også lages glatt før fotosessionen. De ser et bilde av en matfotograf, der alt tilsynelatende ser ut som en herlig rett omkranset av et fint kaos (med håndklær og diverse effekter enhver matfotograf har et rom fylt opp av), men de tenker ikke over at alt er plassert der bevisst - for å gjøre komposisjonen perfekt, fremheve maten og få noen til å tro det er et snapshot. Maten er også sminka - nøyaktig som de vil sminke kvinner (sprutet på med vann, osv., selv røyken kan tilsettes). Det samme gjelder bordet - som sannsynligvis står akkurat passe langt fra et stort vindu i det nydelige ettermiddagslyset nøyaktig klokken 18:25 da lyset er som best.

Og mer relevant: Se på reisebilder fra Thailand. Ingen av strendene er til å kjenne igjen. Ikke bare er de pyntet på i ettertid, men de er ryddet, bildene er tatt i det perfekte lyset, Maya Bay og den typen steder er sannsynligvis stengt av for fotografens skyld, alle bøyer er fjernet fra vannet, den longtailbåten som står der er strategisk plassert akkurat riktig i bildet, og den har selvsagt de rette fargene.

For ikke å snakke om den til enhver tid mest gunstige brennvidden for å gi perspektivet man er ute etter.

Klisjeen sier at bilder ikke lyver, men er det noe man finner ut som mer enn gjennomsnittlig interessert i fotofaget, er det at ingenting lyver mer enn bilder.

(Når det er sagt kan jo det meste av manipulasjoner i etterkant bevises. F.eks. skal fotografer ved spørsmål kunne stille med RAW-fila. Så det funker ikke å skrike fake news og manipulasjon dersom bilder brukes på visse måter, sånn vi ser ganske mye av i media i dag. Dersom det ikke er fake news og manipulasjoner, kan det f.eks. bevises, og da slår det hardt tilbake på dem som eventuelt skriker "fake news").