Asianet.no

fotomannen skrev: ↑31 mar 2019, 08:01 Riflefish: Du burde lese noen analyser skrevet utenfor Thailand. F.eks. I Washington Post, New York Times, The Guardian, The Economist eller The Diplomat. Eventuelt noen av avisene som skriver mer spesifikt om Asia.

Den klare forståelsen i Thailand var tidligere at kongen var «above politics». Det bidro til synet på kong Bhumibol som en samlende folkekonge.

Den nye ser ikke engang ut til å late som om han er «above politics». Tre ganger på en måned er det tatt parti. Dette skjer mens hans Thaksin-tilknyttede søster er mer populær enn noensinne, og går viral mens hun omfavner Thaksin-busemannen.

Du sier du ønsker ro i Thailand. Vel - denne typen intervensjoner kan fungere splittende, og burde uroe deg, uansett hva du synes om Thaksin.

fotomannen skrev: ↑31 mar 2019, 10:51 Riflefish: Som skrevet 100 ganger tidligere:

Det er (ofte) ikke journalister som skriver analysene. Det er forskere, ofte tilknyttet universiteter i Thailand, eller i Asia. Redaksjonene kan derimot ansette mennesker med spesielle kunnskaper (f.eks. politiske eksperter, fotballeksperter, langrennseksperter, osv.).

Det er altså de fremste ekspertene på asiatiske forhold. Disse forholder seg til empiri, vitenskapelige kriterier, og ikke "folkemunne".

Du må lære deg å skille mellom:

Nyheter: skrevet av journalister (f.eks. Erna Solberg utnevner ny justisminister).

Meninger (opinions): Alle avisredaksjoner har en seksjon for meninger (f.eks. Marie Simonsen i Dagbladet, Kristin Clemet i Civita, Pavin Rojanaphruk i Khao Sod English, MacGregor Marshall (om enn et eksempel på en med en langt mer delt rolle, da han stort sett driver frilans, og ofte omtales som "ekspert" av de som bruker ham), osv. Disse er ikke objektive, og det skal de heller ikke være). En mening krever ikke at du er ansatt i avisa. Du kan i prinsippet sende inn din mening til Dagbladet, og dersom den er godt begrunnet og aktuell, kan du få den publisert. Reaksjonen er derimot ansvarlig for det som publiseres. I Thailand betyr dette at redaktøren i Bangkok Post er den ansvarlige dersom de f.eks. slipper gjennom noe som bryter med Thailandsk lov. Ikke den enkelte journalist/bidragsyter. Dette er også ganske tydelig i Thailand. F.eks. gjennom nevnte Rojanaphruk, som måtte slutte i The Nation etter kuppet, og gikk over til langt mindre konservative Khao Sod, der hans meninger tillates.

Analyser (og det jeg sikter til): Skrevet av professorer (stort sett med en en eller flere doktorgrader innen det aktuelle temaet). I Thailands tilfelle er skribentene veldig ofte tilknyttet universiteter i Thailand, Asia, eller innen ASEAN. Dette er altså mennesker som ofte ikke er ansatt i avisa/tidsskriften. Det er de fremste ekspertene på asiatiske forhold. Ofte skriver disse i avisene jeg nevnte over, og det var altså derfor jeg ba deg lese dem.

Ofte er både "Nyheter" og "Meninger" farget av det disse skriver. Det er tross alt det journalister gjør: De snakker med mennesker med spesielle kunnskaper innen et tema for å belyse det. Da kommer det klart fram i teksten "Ifølge xx, som er tilknyttet "et-eller-annet-institutt", viser analyser at krona vil styrke/svekke seg", osv.

Jeg har nå engang tro på faktisk kunnskap, og det får man ikke ved å "høre på naboen".

Edit: Og der la Wood58 ut et godt eksempel på det som faller innunder det avisene kaller "Mening" (Opinion), og som du ser er det godt merket med nettopp det.

riflefish skrev: ↑31 mar 2019, 11:11 jeg tror du undervurderer mine kunnskaper
og ser på meg som en fulstendig dom idiot!
jeg har temmlig god bakkekontakt
jeg er da ikke født i går,
og slutt med detta pjalet mot meg ,!

helsike!,,,

fotomannen skrev: ↑31 mar 2019, 10:51 Riflefish: Som skrevet 100 ganger tidligere:

Det er (ofte) ikke journalister som skriver analysene. Det er forskere, ofte tilknyttet universiteter i Thailand, eller i Asia. Redaksjonene kan derimot ansette mennesker med spesielle kunnskaper (f.eks. politiske eksperter, fotballeksperter, langrennseksperter, osv.).

Det er altså de fremste ekspertene på asiatiske forhold. Disse forholder seg til empiri, vitenskapelige kriterier, og ikke "folkemunne".

Du må lære deg å skille mellom:

Nyheter: skrevet av journalister (f.eks. Erna Solberg utnevner ny justisminister).

Meninger (opinions): Alle avisredaksjoner har en seksjon for meninger (f.eks. Marie Simonsen i Dagbladet, Kristin Clemet i Civita, Pavin Rojanaphruk i Khao Sod English, MacGregor Marshall (om enn et eksempel på en med en langt mer delt rolle, da han stort sett driver frilans, og ofte omtales som "ekspert" av de som bruker ham), osv. Disse er ikke objektive, og det skal de heller ikke være). En mening krever ikke at du er ansatt i avisa. Du kan i prinsippet sende inn din mening til Dagbladet, og dersom den er godt begrunnet og aktuell, kan du få den publisert. Reaksjonen er derimot ansvarlig for det som publiseres. I Thailand betyr dette at redaktøren i Bangkok Post er den ansvarlige dersom de f.eks. slipper gjennom noe som bryter med Thailandsk lov. Ikke den enkelte journalist/bidragsyter. Dette er også ganske tydelig i Thailand. F.eks. gjennom nevnte Rojanaphruk, som måtte slutte i The Nation etter kuppet, og gikk over til langt mindre konservative Khao Sod, der hans meninger tillates.

Analyser (og det jeg sikter til): Skrevet av professorer (stort sett med en en eller flere doktorgrader innen det aktuelle temaet). I Thailands tilfelle er skribentene veldig ofte tilknyttet universiteter i Thailand, Asia, eller innen ASEAN. Dette er altså mennesker som ofte ikke er ansatt i avisa/tidsskriften. Det er de fremste ekspertene på asiatiske forhold. Ofte skriver disse i avisene jeg nevnte over, og det var altså derfor jeg ba deg lese dem.

Ofte er både "Nyheter" og "Meninger" farget av det disse skriver. Det er tross alt det journalister gjør: De snakker med mennesker med spesielle kunnskaper innen et tema for å belyse det. Da kommer det klart fram i teksten "Ifølge xx, som er tilknyttet "et-eller-annet-institutt", viser analyser at krona vil styrke/svekke seg", osv.

Jeg har nå engang tro på faktisk kunnskap, og det får man ikke ved å "høre på naboen".

Det er essensielt å skille mellom nyheter, meninger og analyser, samt hvem som skriver hva, hvor det er publisert, osv., når du skal vurdere noen som en kilde. Heldigvis framkommer dette godt i de aller fleste seriøse publikasjoner.

Edit: Og der la Wood58 ut et godt eksempel på det som faller innunder det avisene kaller "Mening" (Opinion), og som du ser er det godt merket med nettopp det. Bangkok Post trenger ikke være enig i det som skrives der. De aller fleste aviser bruker skribenter innen hele spekteret av meninger.