PiTa skrev: ↑20 nov 2018, 14:32
Vet ikke hvordan slike celler er i Bangkok, men har sittet i en sånn selv ikke alt for mange dager.
Var ikke noe morsomt - var cellesprinkler der en kunne se ut porten og på folk som gikk forbi på gaten. Måtte sove rett på gulvet, og feite rotter kom om nettene og rotet i maten. Fikk salmonella etter jeg slapp ut.
Officeren var grei nok, men ble sur da jeg ymtet frempå om korrupsjon da han ville ha penger for åfortelle hvordan jeg kunne slippe unna situasjonen, som jeg visste fra før.
Han lekset opp hvor mye av lønna han måtte bruke for å holde "butikken" åpen, med å betale telefonregningene og andre utgifter.
Fikk også høre om to rasende unge nordmenn som tidligere hadde holdt på å rive ned ytterveggen, som var ganske tynn.
Ble litt mer ydmyk og sa unnskyld. Han minnet meg på at jeg satt i VIP-avdelingen, og skulle være glad til.
Han lurte på om jeg ville bytte innkvartering, og tok meg med til et enkelt murhus der arresterte folk fra nabolandene satt - det var stappfullt av folk som hang ut av gitrene, men allikevel smilte. Jeg fikk sjokk, og lusket etter ham tilbake, der jeg satt helt alene etter at et par andre var løslatt. Bl.a en forretningsmann fra Taiwan, som var lite blid etter å ha sittet der i 20 dager. En delegasjon fra landet hans kom og var enda surere - de skjelte og smelte, og kjeftet de thai overordnede ut etter noter, etter å ha holdt en landsmann, som besøkte Thailand jevnlig, kun på grunn av noe de oppfattet som en bagatellmessig misforståelse.
En kan oppleve ufrivillige erfaringer, og lære litt om det virkelige livet i deler av det thailandske samfunnet - men det er ikke alltid like morsomt, og en bør helst unngå det....om mulig...
En helt spesiell erfaring ja. Man kan smile av det når man kommer ut, men der og da er det rett og slett et mareritt.
På IDC i Bangkok var situasjonen en ganske annen egentlig. Har fortalt om det tidligere i en tråd her, men vi var mellom 70 og 80 mennesker stuet i et ganske lite rom. Stuet sammen som sild i tønne, hadde ca. 40 cm bredde til rådighet, ikke engang full lengde, rett på betongen. Strippet for telefon og annet utstyr (var selvsagt uten internett), man hadde ingen kontaktmuligheter. Neonlys fra taket var på døgnet rundt, ingen vinduer, vi fikk èn stk luftetur på to timer i en ballsal i løpet av èn hel uke. Var aldri ute. Ellers satt vi der 24/7.
Rommet var stappfullt av røyk hele døgnet, og mange ble syke av det. Andre sykdommer herjet. Maten var forjævlig, noe spicy grønnsaksskvip og litt ris, aldri kjøtt eller kylling, akkurat det samme tre ganger i døgnet. Orket ikke spise til slutt.
Og ambassaden som liksom skulle ta vare på en, viste seg først den niende dagen..
Først da fikk jeg bestilt hjemreise, og var hjemme 5 dager senere.
Jaja, vi er noen erfaringer rikere ihvertfall, PiTa
