Asianet.no

fotomannen skrev: ↑20 mai 2018, 13:13 Jeg tenker at å bo alene ville utelukket ganske mye støy. Et lite hus for meg selv - det skulle funka. Med familie, derimot: Aldri i verden.

Enhver kan finne "sin plass" i Thailand. Men man bør ha tålmodighet og se seg litt rundt, det hjelper. Jeg brukte over 1,5 år første gangen, men til helvete bar det alikevel. Så man får bruke både tålmodighet og fornuft, for å få ett godt liv finnes det store muligheter for. Men smak og ønsker er selvfølgelig ikke likt for alle.

A.H.

fotomannen skrev: ↑20 mai 2018, 13:13 Jeg tenker at å bo alene ville utelukket ganske mye støy. Et lite hus for meg selv - det skulle funka. Med familie, derimot: Aldri i verden.

Jeg ønsker deg lykke til og alle andre
2 måneder var nok i slutten av april til st Hans, mens her i Hua Hin er det den absolutt beste tiden jeg har vært i Thailand. Bra temperatur og vær og passe med folk + at alt i butikkene her mye billigere. Høysesong er også høypris på matvarer, og da spesiellt falangvarer.

Etter å ha lest Arilds korte men fyldige fortelling, og kommet seg igjennom det, så er det klart man forstår mannens positive ordlag titt og ofte i hans dagligdagse skildringer.

Selv så ser jeg at alt er ikke bare fryd og gammen blandt svært mange som lever i Thailand, og har bosatt seg her, og det være seg norske pansjonister som er gift med norsk, og det være seg de som har giftet seg med en etnisk thai. Det å være singel eller i kortvarige forhold i Thailand som Tyvhans misunner sine kompiser med, er nok i mine øyne kanskje det vanskeligste for svært mange. Det gir svært lite stabilitet og fører kanskje til en livstil som ikke er så mye å hige etter. Fort gjort å legge til seg dårlige vaner bokstavelig talt, og om ikke så skal man være veldig strukturert og ha gode rutiner.

Det jeg kan si med min korte erfaring her nå, er at det å bestemme seg, og gjennomføre part en, gjorde noe med en, og en plutselig har gjort alvor av sine planer og flyttet til Thailand. Jeg har kanskje ett lite personbillass igjen i Norge av ting og tang, men jeg har familie og en leilighet igjen der, så noe har jeg å komme tibake til. Jeg er også såpass arbeidsfør at jeg kan reise hjem og jobbe gjevnlig og ikke bli helt rotfast her i Thailand, men for å komme tilbake til poenget, jeg opplevde en følelse av at nå, nå var jeg her, og hva gjør jeg nå? Hva ville jeg ha gjort om jeg ikke hadde returmuligheter? Kastet alt på sjøen hjemme og flyttet for godt? Det å gjøre alvor av drømmen sin, det gjør noe med en, og når drømmen er gjennomført, det er da det begynner. Det er da man kjenner på at man faktisk fysisk har gjort noe, for det er ett drastisk skritt å ta for de aller fleste vil jeg tro. Vel vi får se, jeg stortrives med muligheten til å fortsatt kunne røre på meg ikke låse meg 100% til en part av Thailand, eller Thailand overhode.

Tror det viktigste for de aller fleste selv om de aldri har reist så mye, er strukturert og planlegger godt, skal være forsiktig å havne i og handle i kjærlighsrusen og gå hele veien med alt en har og det så fort som overhode mulig. Investere alt man har på ett kort, som oftest er en dame for oss her i Thailand. Men det er blitt fortalt og diskutert opp i mente på alle forum og alle steder en møter folk med erfaring, og allikevel så gjør folk det de absolutt ikke må gjøre.

Jeg kan forstå hvorfor folk gjør det, for når man opplever en ny ungdom, nye muligher, man har ikke vondt en plass i kroppen, og alt virker så riktig, så begynner man å planlegge fremtiden, og det visjoneres, og man ser muligheter overalt. Det er i den fasen problemene starter, og det er da man kjører seg fast i en tragisk loop. En investerer i noe man ikke eier, og man man befinner seg plutselig der man ikke burde være, nemlig en reise uten returbillett og alt investert i andres eie.

Jeg har vært med på den reisen i hodet selv, sett bildene og sett de grønne engene og den lykkelige tiden med svært få og lite penger investert, men det er ett falsum uten like. Som vi har hørt og sett, så er det ofte slik det begynner med noen få små investeringer, og det baller det på seg for man har allerede latt ballen begynne å rulle.

Ta det med ro Cha Cha

Veldig god tråd! /10 tomler opp

Mye vettugt som skrives så langt. Når folk spør meg om jeg flytter til Thailand permanent så har jeg begynt å svare "inntil videre". For jeg vet at det er så mye som kan skje. Å binde seg fullstendig fast mentalt er for meg feil. Det er lurt å ha de mentale portene åpne for å flytte på seg, enten til andre land eller tilbake til Norge.

Vi har jo snakket litt rundt dette temaet tidligere, og jeg tror en god tommelfinger-regel er å ikke investere mer enn 50% av sparepengene i "et nytt liv" i et annet land. Salt ned minst halvparten av sparepengene i hjemlandet. Da har du rettrett muligheter og mulighet for å starte på nytt seinere om alt går helt til hundene.

Jeg har jo vært en periode på ca 1 måned i Chiang Mai og 1 måned i Chiang Rai tidligere. Og det ga ikke mersmak i forhold til å bo der. Det er noe med å ha sjøen i nærheten som jeg virkelig liker. Og sjøluften i Hua Hin er deilig. Altid en liten vind og grei luftkvalitet. Man har det meste greit tilgjengelig der også.

Føler også jeg traff godt med dama. Man lærer seg jo å se etter detaljer i livet rundt dem og hva de sier/gjør. Og Yin virker å stole på og har "et godt hjerte" som thai gjerne sier. Så jeg gleder meg storlig til å returnere og gjenforenes med henne. Samtidig må man altid ha is i magen og ikke gå helt banan i å investere i dama/konas navn. Tenkt godt igjenom hva man gjør først. Min plan er et godt og behagelig liv i ro og fred. Litt turer/utflukter for å gi adspredelse i hverdagen må det bli.

Jeg er en veldig lite stresset person Jeg har klart å legge fra meg det jaget og uroen fra tiden jeg jobbet. Så at jeg går over til "thai time" med litt ventetid og rolige forhold er bare positivt for meg føler jeg. Det eneste som gjør meg litt stresset i Thailand er trafikken

Det eneste jeg ser kan bli en utfordring er å mobilisere litt folk til hobbyene mine som er mest innen brettspill varianter (krigsspill, miniatyrspill og litt ymse) samt rollespill. Der må jeg finne noen liksinnede. Og da går tankene mine mot å lage en slags spill-klubb, helst litt uformell. Det er ikke lurt å utfordre skjebnen med visum og hva de definerer som arbeide

Jeg har jo selv ikke opplevd den "mørke baksiden" av livet i Thailand. Med lureri, svindel og korrupsjon. Jeg var jo gift med ei fra Chiang Rai et års tid, men der var det ikke noe ondsinnet fra hennes side. Det var nok snarere stort press fra familie og forventninger om et samliv i Norge som var betydelig hardere/vanskeligere enn hva hun trodde. Men det gjelder å ha øynene åpne og "følerne" ute. Litt forståelse for kulturen i Thailand er viktig.

Å leve på landsbygda i Thailand i enkle forhold tror jeg ikke jeg hadde klart. Så ærlig må jeg være Vil heller leve i "moderat luksus" i en kystby som Hua Hin.

Å kun leve med seg selv, er jo uproblematisk på en måte, men å leve og fungere med en med annen oppvekst, kultur og språk, kan by på utfordringer for begge parter. Forskjellige forventninger og tilnærmelser vedrørende praktiske ting og ikke minst følelsemessig.

Kan bli litt hodebry av og til med å prøve å forstå alt og hvorfor. Men som sagt cha cha så ordner det meste seg, selv i Thailand

Nå har jeg bodd på landet i to perioder, den første før tsunamien i 4 måneder utenfor Sa Kaeo, som ligger helt ved grensen til Kambodsja i nordøst. Det ble for kummerlig for meg den gangen, og ble en for stor overgang. Det var ikke slik jeg så for meg at livet mitt i Thailand skulle være, som mer eller mindre fersking. Jeg ville utforske mer, reise endel rundt, og bo nær kysten.
Alt dette skulle få en altfor hard og nådeløs virkelighet da vi flyttet til et område ved Kamala Beach på Phuket etpar måneder før tsunamien skulle skylle over stedet vi bodde. Min forlovede omkom i denne, og livet fikk plutselig en nådeløs vending.
Det er omtalt i en tråd på AF forresten.

Min andre periode var altså ett år utenfor Nakhon Ratchasima med min nåværende kone, en mil fra Sung Noen, som er et lite tettsted. Bygda vi bodde på, var en enkel bygd, uten noe som helst man er vant med i Norge. Det var kun ett sted å få kjøpt noe, et lite utsalgssted som solgte det helt nødvendigste, som noe å drikke og litt snacks. Dopapir og diverse. Ellers var neste sjappe en mil unna.
Det positive var at vi hadde en bitteliten innsjø som nærmeste nabo, og fikk vasket oss litt der. Vannet var ikke lagt inn, så det ble med øser og kar. Strømmen ble delt med naboen, and so on. Toalettet hadde ikke et utløp andre steder enn at vi pent måtte tømme selv.

Dette var en god økonomisk periode for meg, så jeg hadde muligheten til å utbedre/bygge ut, og la inn vann, fikk kloakken ledet bort og la inn egen strøm. Det fikk tiden til å gå for meg å ha prosjekter, så det var en helt grei og fin 6 måneders periode. Men de siste 6 månedene ble lange, og etterhvert fant vi (eller jeg ) ut at vi ville bo nærmere kysten. Og litt nærmere urbane strøk, for å ihvertfall ha noen gode spisesteder, og leve livet litt mer som jeg var vant med. Så det ble et slags kompromiss.

Det er vel grunnen til at jeg har veldig stor respekt for livet Arild lever, men det har vel kanskje med alder å gjøre også. Jeg kan godt se meg selv med et liv på bygda igjen som litt eldre, men jeg har et tiår igjen til jeg blir pensjonist, så i mellomtiden vil jeg gjerne gjøre mer av det jeg ønsker i livet mitt akkurat nå.

Jupp, fin tråd, denne liker jeg. Liker å høre om andres erfaringer om livet i Thailand, bygd eller ikke.

Alle er vel « bargutter» eller nå hva

Bardamer er. Lykkejegre er vi alle!

Tebake te detta m kameler!

Og spise en kamel er nok stress om en skal

Ha i seg beistet». Kansje bedre og bruke

elefant?

Klart man kan spise en,,,,,,

Men en må ta den « bit for bit»,,,

Prøver en og svelge en kjapt

Ern fortapt,

Ervel slik over ganske land?

Spørsmålet er hva jeg alltid har lurt på

Hvordan i all verden har nærmere 25000

Nordmenn gifta seg i thailand?

For min del!

Traff kona i en juvel foretning,,

Falt pladask ,

Men ,

Måtte nok gifte meg ja før vi kunne dra

På tur,

Eneste krav fra en god far som alltid var

Blid og omsorgsfull,

Født i singapore!

Ikkno sinsod!

riflefish skrev: ↑21 mai 2018, 14:49 Alle er vel « bargutter» eller nå hva

Bardamer er. Lykkejegre er vi alle!

Tebake te detta m kameler!

Og spise en kamel er nok stress om en skal

Ha i seg beistet». Kansje bedre og bruke

elefant?

Klart man kan spise en,,,,,,

Men en må ta den « bit for bit»,,,

Prøver en og svelge en kjapt

Ern fortapt,

Ervel slik over ganske land?

Spørsmålet er hva jeg alltid har lurt på

Hvordan i all verden har nærmere 25000

Nordmenn gifta seg i thailand?

For min del!

Traff kona i en juvel foretning,,

Falt pladask ,

Men ,

Måtte nok gifte meg ja før vi kunne dra

På tur,

Eneste krav fra en god far som alltid var

Blid og omsorgsfull,

Født i singapore!

Ikkno sinsod!

Har en kompis som forelsket seg i ei dame som jobbet på en restaurant, men da foreldrene fikk nyss i dette kom de staks og blandet seg inn og stilte krav om giftemål om det skulle bli snakk om å bo sammen.
Etter å ha blitt loppet for diverse småtteri kom så kravet om en sinsod så høy at han bakket ut.
Nå er dama samboer med en thaimann som også begynte å jobbe på samme restauranten, for 300thb dagen, og som ikke eier nåla i veggen, utenom en belånt bil.
Men dette med samboerskap, uten giftemål synes nå helt greit, selv om dama nå må hjelpe han med avdragene på bilen også.
Same same but different muligens.
Når thaidama til en nabo skal på markedet og handle, får naboen streng beskjed om ikke å vise seg sammen med henne, for da øker prisene
drastisk på handelen.

Er det fortsatt noen som lurer på hva som primært gjør at farlang, til en viss grad, ønskes velkomne, i thailand?

INKOGNITO skrev: ↑21 mai 2018, 14:30 Men en ting er viktig å ha klart for seg, kommer man drassende med en thaidame til Norge, får man automatisk stempel for å ha fått seg kjøpedame, nesten uansett hva slags thaidame man kommer der med.

Har alltid lurt på hvordan dette er blitt sånn.

Jeg dropper de mindre sjarmerende karakteristikkene dine av Asia-farende nordmenn, men vil kommentere det siste.

Jeg tror mange ser på Asia-damene som kommer til Norge som hardtarbeidende og fine mennesker, men det ligger helt klart massevis av fordommer ute og går om oss nordmenn som reiser til Thailand. Og de kommer tildels fra noen få forhold som ikke er så altfor langt unna de du beskriver, men også fra dokumentarer og framstillinger av nordmenn flest som ikke representerer normalen, vil jeg påstå.

Ta denne videoen f.eks. som ble sendt på NRK i 2010, som er presentert som gjensyn i en annen tråd. Der har man tre svært eksentriske karer som jeg tviler på representerer normale av Asia-farere. I hvert fall den jeg opplever. Og det er slik nordmenn flest da tror er representativt. Man tenker ikke på at det skal genereres klikk i artikler, det skal fenge etc. Neida, det er slik det er liksom.

Fordommer blant nordmenn bestemmes av hvordan disse historiene framstilles i media, og av egen personlig erfaring. Når nordmenn flest ikke har vært i Thailand over særlig tid, så er erfaringen begrenset. Artiklene og videosnutter derimot, finnes det flust av på nett. Og disse skal generere klikk.

Du, Inkognito, har åpenbart en del erfaringer vi andre ikke har. Men det gjør ikke dine erfaringer noe mer riktige enn mine, eller andres. Et tverrsnitt av dine, mine og andres erfaringer er nok mer riktig.