Amnesty international reports asean

[riflefish]

Men!

Og ytre seg her på an eller fb

Gir kansje en følese og «

Protestere» for en god sak!

Men skal nå ikke mye mot til og

Vise sin vrede!

Samme med meg!

Jeg hadde aldri turt og stått i jidfa eller riad

Og talt mot saudi!

Ei heller i singapore!

Om de

Eller KL om malaysia

osv!

For jeg vei da at jeg ville havne i kasjotten

Banka med bambusrør i singapor

Eller drivi med drugs i manila!!

Erjo gjest!

Men etter at vi nordmenn har fått det så fett

Og mere en halve befolkningen

Reiser verden rundt!

Vel,,

Ikke alle forstår at nordmenn

Er en dyktig og merklig blanding

Av det meste..



Og det « beste?» eller hur,,

[sattphalat]

Hei
Hvor feige skal vi være.... .
Selv så har jeg mange venner i Thailand. Thaier er de fineste menneskene jeg kjenner. Litt inne i hjertet mitt kan en si. Når en vet litt om politikk og samfunn i Thailand, vel. Kanske en vet mer enn gjennomsnittthaien.
Starter noen radioen "free speech of Thailand . Så skal jeg gi 500 kr for hvert av familiemedlemmene i Norge.
Jeg er veldig glad i thaier og Thailand.
Mvh

[Noodle]

Jeg ville heller ikke brukt dop i Manila, ei heller andre steder, og heller ikke jeg ville brutt loven og risikert steining i land hvor de steiner, eller tortur i land hvor de torturer.

Dersom grunnleggende friheter derimot sto i fare for å bli tatt fra oss i Norge, ville jeg stått på barrikadene og kjempet, selv om jeg risikerte både fengsel og død.

De som risikerer liv og helse for landets framtid, enten de kommer fra Myanmar, Midtøsten eller Thailand, er helter, og det vil de også være i historiebøkene. Noen verdier er det rett og slett verdt å kjempe for.

For øvrig finnes det ingen rasjonelle grunner til at myndigheter, religiøse ledere, institusjoner, profeter, kongelige eller Jesus, for den saks skyld, skal vernes mot kritikk og innsyn. Det er noen av verdens mektigste mennesker vi snakker om. Er det noen som må ettergås er det mennesker vi tiltror å ha makt, enten det er religiøse ledere, statsministere, næringslivsledere, kongelige eller presidenter.

Det er en forutsetning for et opplyst samfunn.

Heldigvis for Thailand finnes internet.

[Phay]

Vel, nå er det viktig å holde tunga rett i munnen, for de som kjemper for sine "retthigheter" er ofte fraksjoner av en annen etnisitet, religion eller fordi de er utstøtt.

Rohingya Folkene i Mayanmar er utstøtt av flere årsaker, men en av de viktigste er at de støttet Engelskmennene i sin tid, og selvfølgelig at de er muslimer. Muslimene i sør av Thailand og på Phil, blir ikke sett på som frihetskjempere. I midtøsten er det så gale fraksjoner mellom Sunni og Shia, at det er ikke verdt å nevne en gang, og bla opprøret som ble kjent som den Arabiske våren er noe søkt av årsaker den ble startet. I bunn og grunn en internasjonal kamp om markeder og ressurser.

Hva ville vært en kamp om rettigheter i Norge som ville være verdt å dø for? Det vet en ikke før en står der med problemstillingen. Ville det vært pga fengsling av muslimer feks? Eller ville vi bare stille latt det passere? Om en begynnte å protestere, og en ser de i rekkene sammen med seg forsvant en etter en, historier begynnte å dukke opp om tortur eller at en så sine nærmeste mistet jobb og alt de hadde, sosiale rettigheter forsvant, og barna begynnte å sulte, damene gikk på gate eller solgte seg i barer.

Før når jeg var yngre så hadde man en ganske så bastant innstilling til slikt, men en blir jo eldre, og nå tror jeg kamplysten har begynnt å dale.

Hva med en russisk invasjon, som skulle redde oss fra vestens imperialister? Redde oss fra Onde America? Ville vi sett selvmordsbombere her mot russerene da? Og måten russerene svarte med var å brenne opp huset til familien og skyte en vilkårlig eller fengsle de som tillegstraff?

Tror ikke det er så enkelt å være frihetskjemper der ikke bare du risikerer noe, men samtlige rundt deg også. Når en kommer helt ned på bunnlinja selvfølgelig, det er det å kjempe eller dø, så er det mye enklere, for da har man ikke noe valg, man har ikke noe å miste lenger, men alt midt i mellom er det så mange nyanser å ta hensyn til, at det er en grunn til at diktatorer kan sitte svært lenge, og med svært mange folk i ryggen. Se på Syria og Lybia før og etter? Folk hadde det bra stort sett med god økonomi, utdannelse, like rettigheter, ikke noe religiøst overpreg av samfunnet som styrte. De som kom fra opprørsk familie eller bakgrunn hadde det selvfølgelig ikke bra, for de utfordret jo ett system, der svært mange var villige til å angi hverandre fordi de hadde fordeler.

[Noodle]

Hva ville vært en kamp om rettigheter i Norge som ville være verdt å dø for?

Ytringsfrihet og demokrati.

Heldigvis har vi ikke stått overfor problemstillingen på mer enn 70 år. Den gang valgte flere enn vi liker å tenke på feil. Jeg er glad vi lever i et samfunn der vi ikke begraver de negative sidene fra krigen, men lærer av tidligere generasjoners feil. Det har tatt lang tid, dog. De fleste som opplevde krigen måtte rekke å dø før krigen handlet om mer enn heltedyrking.

Jeg skjønner selvsagt godt de som av frykt ikke står på barrierene. Det er meget forståelig. De risikerer alt.

Det jeg ikke forstår, og det fortjener heller ingen forståelse, er mennesker fleska opp med vårt verdisyn, men som ikke har forståelse for at menneskene i deres nye land vil ha noen av de godene de selv nyter godt av, og sågar bagatelliserer, og noen ganger til og med støtter, at mennesker i deres nye land fengsles, trues til taushet eller blir nødt til å rømme landet.

Et eksempel på en sånn er Michael Yon, om enn en noe karikert skrulle, men han er langt fra den eneste av typen.

At folk holder kjeft er forståelig. Det må vi alle gjøre når vi bor i, eller besøker, land uten vår frihet. Det er for eksempel ikke så forbanna lurt å tulle med Mohammad i Midtøsten, eller som kvinne droppe det undertrykkende sjalet i Iran.

Men noe helt annet er det når folk forsvarer, eller bagatelliserer, det Amnesty-rapporten over kritiserer.

Som enkeltmennesker har vi ingen innflytelse, men ved å støtte organsisasjoner som Amnesty og Human Right Watch, og dermed bidra til press på regimer som ikke følger de internasjonale menneskerettighetene de har forpliktet seg til, får vi det. Det funker. Stadig vekk løslates politiske fanger pga press som ofte starter med dem. For ikke å snakke om dyktige journalister som risikerer alt ved å grave steder det er farlig å grave.

Dessverre er verden for tiden belemret med en mektig president som ikke bryr seg særlig om menneskerettigheter og den slags, noe som får konsekvenser, da Duterte og co. føler de har Donald Trumps støtte.

[riflefish]

Mye av helvte i midtøsten skyldes

Nok noen som ønsker og fyre opp

Høyresiden i iserail og palestina

Er nok nøkklen til mye!

Lager man helvte i araberland

Kan høyresiden i iserail bare ture fram