Phay skrev: ↑01 feb 2018, 08:52
Det er vel mange som ønsker å være en slags supermann, meg inkludert!
Det kan jo skje for alle at man feiler i livet, men å fortsette å bo på lånt tid i Thailand uten sikkerhetsnett, er og blir for dumt når man i tillegg må be om almisser og lån når det går galt! Han engelskmannen måtte se den komme? Han har tross alt en oppegående v-logg, og må da være litt oppegående? Har ikke sjekket ut selv, men, jaja folk er folk som en pleier å si! Men det er ikke en unnskyldning når man har hatt tid til å rydde opp i livet sitt, og gjør ingenting med det, da ligger det konsekvenser i andre enden. Selv for meg og for deg, ingen er untatt!
Min erfaring over årene som har gått, er nettopp at det er mange som lever på stor risiko og lånt tid i Thailand. Det er trist når ting får slike konsekvenser som her, men jeg tror det skjuler seg mange mørketall her. Personer og saker som aldri kommer fram i mediene, og aldri når allmennheten. Som gjerne blir løst av familie eller venner.
Spør man personer rundt om, så er det mange som slurver med forsikringer. Dessverre. Og da kan det gå som dette, i verste fall.
Skal man lete etter årsaker, så tror jeg det ikke er så vanskelig å sette seg inn i en situasjon hvor f.eks en person ikke klarer å skille seg fra sin kone eller familie i Thailand pga. dårlig økonomi. Og dårlig økonomi er vel hovedgrunnen til at endel slurver med forsikring.
Jeg har personlig vært i en slik situasjon hvor jeg måtte ta et valg. Jobben jeg hadde på nettet ga ikke lenger de inntektene den hadde, og ting begynte å bli vanskeligere for meg å bo i Thailand. Jeg var under 50, hadde ingen annen inntekt, og visummulighetene var begrenset.
Jeg kunne velge å reise hjem, og ta en periode i Norge alene, siden jeg ikke oppfylte kravene om familiegjenforening, og dermed innse at jeg kunne miste min kone på den måten. Eller jeg kunne bli, og satse på at ting snur, og inntektene ville ta seg opp. Jeg valgte det siste. Men inntektene tok seg ikke opp, og på et visst punkt følte jeg at det var for sent å snu.
Til slutt endte jeg opp med å la forsikringene gå ut, og på toppen av det hele ble jeg stoppet i en rutinekontroll i Bangkok, ironisk nok på vei hjem for å rydde opp i overstayen jeg hadde. Men jeg kom ikke lengre enn dit, og ble sendt til IDC. Resten er historie.
Heldigvis var dette en tid hvor man ikke ble svartelistet, så jeg var tilbake i Thailand relativt raskt den gangen, med noen midler som gjorde at vi kom oss over kneika.
Poenget, og det som er relevant her, er at en dyr livsforsikring kan være noe man ofrer i et identisk bilde, slik som jeg også ofret visumfornyelse (som for meg måtte gjøres hver 3. måned). Så jeg har ikke vanskelig for å se at dette kan skje, når dømmekraften påvirkes av livet du lever og menneskene rundt deg.
Det er lett å mene at dømmekraften er feil, for de som ikke har ei kone, et barn og familie som er avhengig av deg i Thailand, og elsker deg for alt i verden.
Valget kan være vanskelig, men utfallet av et dårlig valg, kan bli, som her, katastrofalt. Vi mennesker gjør ofte valg som kan likne på gambling, og tar sjansen på at ting liksom ærnær sæ.
Det ironiske med et dårlig valg for å kunne tilbringe mer tid med sin familie, kan jo bli at det er nettopp familie, kone eller barn som straffes, som i dette tilfellet. En trist situasjon alle har havnet i her.
Det sagt, så er det jo ikke sikkert at mangel på forsikring hadde økonomiske motiver i dette tilfellet, og da blir det i så fall veldig vanskelig å forstå. I artikkelen nevnes det at han så mangel på forsikring som "one of those things", og da havner i så fall hele situasjon på kontoen for skjødesløshet.
