Fin og nyansert artikkel, riflefish.
Jeg kan legge til noen fakta som jeg opplevde selv. Bl.a. står det nedskrevet hos Amnesty at man skal lovmessig ha minst 1.19 meter pr. person til rådighet i lokalene. Dette syndes det aller mest imot. Jeg overdriver ikke når jeg skriver at i min situasjon, så fikk jeg et tynt ullpledd å ligge på, rett på betongunderlaget, som utgjorde min plass. Da ble det totalt maks 60 cm til sidemannen, begge veier. Jeg fikk ikke engang full lengde, som betydde at jeg måtte sove og slappe av med krokete bein. Når jeg skulle sove, ble løsningen å ligge i en slags skje med sidemannen, slik at vi utnyttet plassen maksimalt.
Dette hører jo selvsagt ingen steder hjemme. Vi var 75 personer i dette åpne lokalet, eller cellen, og lå som sild i tønne. Noen hadde vært der i årevis, det meste var 14 år (en koreaner) mens jeg var der. Man har ingen steder å gå, men man måtte bare få tiden til å gå på et vis. 24 timer i døgnet var man låst inne i denne cellen, og fikk to fattige lufteturer i uka, på etpar timer hver, nede i underetasjen, i en liten ballsal. Uteluft kunne vi bare drømme om.
Når man vet at lyset er klart som neonlys i hele lokalet, rett over deg, og alltid på 24 timer i døgnet, var det ikke lett å vite hva klokka var, om det var dag eller natt. Det var også svært vanskelig å få sove. Men man blir jo bare så trøtt etterhvert at kroppen tar sitt.
Noe av det verste var at det var lovlig å røyke mens jeg var der. Det førte til en helt sykt ubehagelig vegg av røyk, og jeg fikk alvorlige pusteproblemer relativt raskt. Den tette atmosfæren ga også voldsomme ringvirkninger når noen ble syke. Og det ble jo noen hele tiden.. Man ble lett smittet, og rensligheten var dårlig. Det var et trau med vann, som man måtte bruke dette karet man finner på toaletter, for å skylle over seg selv. Det var dusjen man fikk, og mange hadde heller ikke såpe. Da sier det seg selv at man vil slite over tid med renslighet.
Legger man til at doen rett som det var ble tett, så har man et potensielt sykdomsgilde.
Og til slutt kan man jo legge til at en representant fra ambassadene kommer litt i rykk og napp, i mitt tilfelle først etter 9 dager. Så de første 9 dagene hadde jeg verken internett eller telefon. Internettilgang finnes ikke der, og telefonen strippes man for, så da blir det 9 lange dager..
Så igen, jeg kan ikke få stresset nok hvor viktig det er å ha papirene i orden. Nå kan man også bli arrestert fra dag èn med overstay, og med det også svartelistet fra Thailand for 5 år, så ta ingen sjanser, folkens.
I japan I japan
