Whataboutism:
De andre gjorde også feil. Derfor er det ikke greit å kritisere de nye?
At Thaksin tok livet av 3000 mennesker i kampen mot narkotika, legitimerer ikke dagens politikere og militære noe mer enn Bush' handlinger unnskylder Trump.
Demokratiet er langt fra perfekt, men det finnes ikke bedre alternativer, og jeg mener ikke annet enn at politikere flertallet ikke liker, uavhengig av politisk side, skal stemmes bort av menneskene de representerer - ikke fjernes av militæret.
Det tar tid å bygge et demokratisk fundament, men det vil aldri la seg gjøre når militæret 21 ganger (+ et uvisst antall mislykkede forsøk), forsøker å fjerne politkerne de ikke liker med makt.
I innleggene jeg har skrevet over (og i en annen tråd i gruppa) har jeg lagt med linker fra respektable aviser. De som uttaler seg i artiklene jeg har lagt ut (+ en reportasje på YouTube) er akademikere, politiske journalister og en ung, thailandsk kvinne, som i fire år har kjempet for sin egen og sine landsmenns rett til noe så elementært som å stemme. Flere av artiklene er forklarende, som den skrevet av professoren ved Thammasat Universitet i Bangkok. Den representerer ingens meninger, men forklarer det faktiske Thailand.
For mine tre postinger ble jeg møtt med disse tre innleggene:
Innlegg nummer 1:
nok en akademisk arisokrat!
ingen snakker om « valgloven»,
innlegg nummer 2:
nye løpekatter for shinavatra arisokraten
betalt fra dubai!
minner mye om trump !
for sure oppstøt da jeg ser disse folka
de er slettes ikke « robin hood»
men en bande , lønnet fra dubai,
æsj!
Innlegg nummer 3:
phuu
hva slags agenda har « suppa» nå igjen ?
Det er greit å være uenig i alt jeg skriver og legger ut. Det er til og med legitimt å støtte langt mer brutale diktatorer enn Prayuth.
Politiske meningen er greit. Nær 100 % av oss som er født i vestlige demokratier er trolig enige om det.
Det er derimot ikke greit å omtale forfatterne av artiklene jeg legger ut med uttrykk som «æsj», «suppe» og «lønnet fra Dubai».
Det er ikke til tro.
Her er en kort presentasjon av de tre "æsjene":
Pavin Chachavalpongpun, en av de tre som snakker med Al Jazeera, omtales som «betalt fra Dubai». Pavin var motstander av Thaksin. Han mistet sitt Thailandske pass da han kritiserte juntaen fra Japan, der han fungerte som gjesteforeleser da militæret stjal makta, og er derfor i ufrivillig eksil i Japan.
Det andre "æsjet" - Nattha Mahatthana - representerer så vidt jeg vet partiet พรรคอนาคตใหม่ (Future forward), men skal altså være betalt fra Dubai?
Sistemann - David Streckfuss - kjenner jeg ikke til, men internasjonale mediehus av størrelsen til Al Jazeera, kontakter ikke eksperter med brevkurs i historie når de søker ekspertkommentatorer til omfangsrike sendinger på hele 25 minutter.
Årsaken til at jeg først kommenterte i den politiske tråden, er ikke at jeg er her for å diskutere politikk, det gjør jeg fint på et større språk enn vårt norske på Facebook, men fordi det som møtte meg i tråden da jeg tittet innom den, var et så usammenhengende sammensurium av rykter, ubegrunnede påstander og personlig antipati mot demokratiske politikere, at jeg ikke klarte å la være å publisere en artikkel jeg mener er god, fra et tidsskrift så renommert at ikke engang Donald Trump vil våge å stille spørsmål ved det.
Er det nytt for dere at internasjonale aviser er pessimister på vegne av Thailand? At de engelskspråklige thai-avisene er det? At HRW og Amnesty Internasjonal er bekymret etter fire år med en junta som har satt Thailand mange tiår tilbake?
Hva med thailendere selv? Mitt kontaktnett er hovedsakelig i Bangkok. Det består i stor grad av akademikere, journalister og mennesker innen kultursektoren, men også «vanlige mennesker» fra landsbygda.
Jeg kjenner ingen som uttrykker støtte til dagens junta (noen gjorde det etter kuppet). Jeg kjenner mange som misliker Thaksin - men som samtidig er i stand til å se verdien i å fjerne politikere de ikke liker ved valg. Jeg kjenner ingen som ikke de siste årene har ønsket å kunne stemme.
De siste månedene har kampen i sosiale medier hardnet til. Jeg leser ikke thai, men det mine mer enn 100 (tror jeg) thailandske venner jeg har på Facebook (et par dusin er aktive politisk), har delt av nyheter de siste årene (blant annet samtlige artikler jeg har lagt ut i denne gruppa, da det er via venner på Facebook jeg finner nyheter om Thailand) er postinger mot nåværende junta.
Det betyr ikke at de er røde. Det betyr ikke at de er "betalt fra Dubai". Det betyr at de vil stemme.
Fordi thaiene er engasjerte, trender thailandske hashtagger som verdens mest brukte på Twitter.
Er dette virkelig nytt for dere?
Det skrives i hvert fall:
«ingen snakker om valgloven».
Det er feil.
De siste dagene er det nettopp valgloven som diskuteres i sosiale medier. Gå selv og se på Twitter.
De av dere som leser thai, vil se Thailandske versjoner av denne artikkelen i The Guardian (som også omtales kritisk i Bangkok Post, The Nation og Khao Sod):
https://www.theguardian.com/world/2019/ ... f-election
Dagens junta vet de ikke har en sjanse i sosiale medier. Det ble ikke minst klart da Prauyth åpnet sin side på Facebook - og umiddelbart ble latterliggjort av en voldsom mengde thaier.
Derfor: En restriksjon i valgloven er at valgkamp i praksis er forbudt i sosiale medier. Valgloven gjør det også ulovlig for kandidatene å fortelle om seg selv (kun bilde og biografi er greit, ikke hva kandidatene står for, noe som er absurd i en valgkamp).
I den korte tiden det er tillatt å drive valgkamp, er det heller ikke lovlig å kritisere andre partiers politiske meninger (nei, det var ikke en skrivefeil), og det er ikke lovlig å bruke artister eller kunstnere i valgkampen.
I år er det rekordmange unge som skal stemme for første gang. Unge mennesker søker kunnskap i sosiale medier. Juntaens flaskehals gjør det derfor vanskelig for unge mennesker, som lever i sosiale medier, å søke kunnskap om politiske partier fram mot valget.
Valgloven vil også muliggjøre fjerningen av politikere som får for mange stemmer i etterkant av valget, da det er vanskelig ikke å bryte loven som sier at politikere i løpet av valgkampen ikke har lov til å trykke liker på politiske innlegg på Facebook eller Twitter.
I forrige uke var jeg i bryllup i Chiang Mai. Jeg var sammen med thaier nesten hele uka.
Hvordan lar det seg gjøre at dere som oppholder dere i Thailand, eller som kjenner thaier, som leser om Thailand, som snakker med thaier eller på andre måter omgåes thaier, framstiller artiklene jeg har lagt ut her, og tekstene jeg har skrevet omkring dem, som noen slags abnormitet?
Thaiene snakker om politikk på en måte jeg aldri har hørt før. De snakker om monarkiet på en måte jeg aldri har hørt før. De engasjerer seg i sosiale medier på en måte de aldri har gjort før. De ønsker valg, selv om de kjenner de politiske begrensningene til vinnerne av det neste valget, for de ser på et valg som en ny start.
Det er greit å være uenig, men hver i så fall uenige på redelig vis. Ikke ved å fremstille menneskene jeg bruker som empiri, med utrykk som «æsj», «betalt fra Dubai» og «minner mye om Trump» (påstanden er så drøy at det er vanskelig å finne ord, da innleggene jeg limte inn i denne teksten bærer kjennetegnene til nettopp Donald Trumps usammenhengende tweets mot nyheter han ikke liker).
Nå flyr jeg snart hjemover, men hvis jeg får mer seriøse svar enn «æsj» og «huff» og «betalt fra Dubai», skal jeg prøve å svare konstruktivt når jeg finner igjen den nordiske døgnrytmen, trolig om et par dager.