Tilpasse seg livet i Thailand

[Phay]

Tråden er skilt ut fra Arild sin tråd om En nordmann sitt liv i Thailand blandt kun thaier. slik at spørsmål som også andre kan svare på ikke forstyrrer tråden slik den er.

Du skriver my i positive ordlag [mention]Arild Holtet[/mention], det skal du ha, og alltid optimist. Men om jeg får lov til å spørre, hvordan har det egentlig vært? Alle disse årene med å tilpasse deg selv, og de andre slik at dere får en felles plattform å stå på, som er solid nok for alles ve og vel? Jeg kjenner min tålmodighet blir strekt til tider, og det er ikke bare mellom meg og min kjæreste, og kanskje minst med henne, men det systemet og de forholdene vi lever under! Joda, jeg er postitiv og jeg ser helt klart de fordeler og privelegier jeg har her nede. Ikke noe tvil om det, men jeg har også mulighet til å reise mye og ofte, og vil aldri være låst til ett sted en plass ett land. Håper jeg!

Hva med dere andre?

Jeg hadde min prøveperiode ifjor på landsbygda, og jeg hadde garantert dødd innvendig der! Ikke fysisk, men innvendig. Det er absolutt ingenting der for meg, foruten å kunne ha jobbet med jorda, frukttrær, og bygd meg til fant.

Hadde du gjort det samme igjen? Og hva har vært det tøffeste eller det vanskeligste?

[Thaibreak]

Du skriver my i positive ordlag Arild, det skal du ha, og alltid optimist. Men om jeg får lov til å spørre, hvordan har det egentlig vært? Alle disse årene med å tilpasse deg selv, og de andre slik at dere får en felles plattform å stå på, som er solid nok for alles ve og vel? Jeg kjenner min tålmodighet blir strekt til tider, og det er ikke bare mellom meg og min kjæreste, og kanskje minst med henne, men det systemet og de forholdene vi lever under! Joda, jeg er postitiv og jeg ser helt klart de fordeler og privelegier jeg har her nede. Ikke noe tvil om det, men jeg har også mulighet til å reise mye og ofte, og vil aldri være låst til ett sted en plass ett land. Håper jeg!

Hva med dere andre?

Jeg hadde min prøveperiode ifjor på landsbygda, og jeg hadde garantert dødd innvendig der! Ikke fysisk, men innvendig. Det er absolutt ingenting der for meg, foruten å kunne ha jobbet med jorda, frukttrær, og bygd meg til fant.

Hadde du gjort det samme igjen? Og hva har vært det tøffeste eller det vanskeligste?

Godt spørsmål, Phay. Om vi kan bruke litt av Arilds tråd til å komme med noen ytringer om det, så bidrar jeg gjerne.
Jeg har bodd ett år i en bitte liten bygd utenfor Sung Noen, som ligger et par mil syd for Nakhon Ratchasima i Korat. Og det var et godt stykke unna alt jeg har vært vant med i mitt liv. Til tider fløy jeg nesten på veggen, men det handler vel om å aktivisere seg selv i stor grad. Men jeg forstår absolutt hva du mener. Innvendig ble jeg kanskje litt platt. Følte vel at jeg ikke helt kom til min rett, men mulig det kunne ha endret seg.

Jeg liker nok sjøen for mye til at jeg vil trives med det over lengre tid. Og litt av kjente ting i nærområdet bør jeg nok også ha, selv om veien var kort til Nakhon Ratchasima og sentrene der (The Mall etc.).

Men viktigst, jeg er også svært interessert i å høre Arilds synspunkter om dette

[Phay]

Godt spørsmål, Phay. Om vi kan bruke litt av Arilds tråd til å komme med noen ytringer om det, så bidrar jeg gjerne.
Jeg har bodd ett år i en bitte liten bygd utenfor Sung Noen, som ligger et par mil syd for Nakhon Ratchasima i Korat. Og det var et godt stykke unna alt jeg har vært vant med i mitt liv. Til tider fløy jeg nesten på veggen, men det handler vel om å aktivisere seg selv i stor grad. Men jeg forstår absolutt hva du mener. Innvendig ble jeg kanskje litt platt.

Jeg liker nok sjøen for mye til at jeg vil trives med det over lengre tid. Og litt av kjente ting i nærområdet bør jeg nok også ha, selv om veien var kort til Nakhon Ratchasima og sentrene der (The Mall etc.).

Men viktigst, jeg er også svært interessert i å høre Arilds synspunkter om dette

Har rapportert tråden, så mod er klar til å flytte tråden om det blir for mye støy i tråden til Arild.

Jeg også må ha muligheten til å røre på meg, og ha fasiliteter i nærheten. Ikke nødvendigvis fasiliteter jeg bruker ofte, men at det er der er viktig. Har trappet kraftig ned på vestlig mat denne turen, og vi spiser 90% hjemme nå eller mer tror jeg. Så dagliglivet har begynnt å falle på plass. Er fortsatt ikke vandt til å bli fulgt til tannlegen, og at hun sitter der og venter på venterommet på meg, eller at hun forventer at jeg skal være med på hver eneste handlerunde. Men, slik er det bare.

[Orangeappled]

Har rapportert tråden, så mod er klar til å flytte tråden om det blir for mye støy i tråden til Arild.

Jeg også må ha muligheten til å røre på meg, og ha fasiliteter i nærheten. Ikke nødvendigvis fasiliteter jeg bruker ofte, men at det er der er viktig. Har trappet kraftig ned på vestlig mat denne turen, og vi spiser 90% hjemme nå eller mer tror jeg. Så dagliglivet har begynnt å falle på plass. Er fortsatt ikke vandt til å bli fulgt til tannlegen, og at hun sitter der og venter på venterommet på meg, eller at hun forventer at jeg skal være med på hver eneste handlerunde. Men, slik er det bare.

Jeg ville også dødd innvendig hvis jeg skulle leve på landsbygda. Og jeg ville dødd innvendig hvis kona skulle følge meg til tannlegetimen og gjøre alle ting sammen. Jeg må ha alenetid. Så for min del blir det å prøve å balansere det. Ikke at det alltid er lett, og det har vært nok av diskusjonsrunder...

[Arild Holtet]

Godt spørsmål, Phay. Om vi kan bruke litt av Arilds tråd til å komme med noen ytringer om det, så bidrar jeg gjerne.
Jeg har bodd ett år i en bitte liten bygd utenfor Sung Noen, som ligger et par mil syd for Nakhon Ratchasima i Korat. Og det var et godt stykke unna alt jeg har vært vant med i mitt liv. Til tider fløy jeg nesten på veggen, men det handler vel om å aktivisere seg selv i stor grad. Men jeg forstår absolutt hva du mener. Innvendig ble jeg kanskje litt platt. Følte vel at jeg ikke helt kom til min rett, men mulig det kunne ha endret seg.

Jeg liker nok sjøen for mye til at jeg vil trives med det over lengre tid. Og litt av kjente ting i nærområdet bør jeg nok også ha, selv om veien var kort til Nakhon Ratchasima og sentrene der (The Mall etc.).

Men viktigst, jeg er også svært interessert i å høre Arilds synspunkter om dette

Litt sein med å svare, men nå er tastaturet i farta. Det startet som de fleste fra Asiaforum vet ikke veldig bra. Jeg var brevvenn med en thailandsk sykepleier, som gode venner av meg i Oslo kjente familien til. Jeg kjente henne trodde jeg etter drøye 1,5 år og mange turer til og fra Thailand. Vel hun var en av verdens frekkeste og mest utro kvinne, og familien pengegrådige løgnere av aller værste sorten.

Min container som jeg hadde alt jeg eide i hjemme i Norge, den ble "Borte" fra havna i Bangkok. Jeg har nok mistanke om det var min "kjære" familie, som sammen med korrupt havnepoliti som stjal den. Hun hadde og en elsker som hun solgte narkotika sammen med. Samt politisjefen var hennes elsker så hun kunne føle seg trygg ved salg av norkotika. Den tredje elskeren var landsbysjefen i det store tettstedet, slik at familien fik være i fred.

Vi startet med å bygge ett hus, men ganske raskt skjønte jeg hvordan det hele var. Jeg lærte meg thai uten at noen var klar over det, og når hun snakket med sine venner og familie fikk jeg god greie på hva som skjedde. På den tiden kjørte og Thailand hardt for å bli kvitt narkotika, og hadde kona blitt tatt så kunne jeg havne i samme “båten”. Uansett så ville jeg skilles av flere grunner. Jeg flyttet til Lam Narai og leide en stor leilighet i ett tre etasjes bygg, og da sammen med en norsk venn. Etter jeg hadde flyttet så nektet min kone å bli skilt. Den grunnen forsto jeg ganske raskt, etter jeg hadde flyttet fra henne.

Det var en kjempehyggelig restaurant der leiligheten var som het Oasis, og den var drevet av en engelskmann som var lærer på stedet og hans hyggelige og ærlige kone. Det ble noen annerledes opplevelser når vi bodde der.

En kveld så kom det to thailandske brødre dit i en pickup, og satt der nesten uten å kjøpe noe. Neste dag var det ett nytt brødrepar som kom dit i en pickup, og de satt også bare å småkjøpte litt og holdt øye med døra vår noen innganger bortenfor. Tong som den koselige damen som drev stedet sammen med mannen, hun ante uråd da hun viste den ene var narkotikaselger, og hun forsto at de var venner med min utro kone. De to brødreparene hadde som oppgave, å få meg drept i en trafikkulykke så min kone fikk enkepensjon. Hun kjente til en thai som hadde fått det etter hennes norske mann døde. Men reglene om å få det kjente hun ikke, og trodde at også hun kunne få det. Så da ble det lagt planer blant hennes venner, slik at hun skulle bli en rik enke etter hennes “kjære” mann var død. Jeg var da blitt venn med Tong og hennes mann Grahame, og det reddet nok mitt liv. Hun hadde ett kjempefint spisested som mange sivile politifolk spiste, og hun var en gammel venn av politisjefen i Lam Narai.

Tong snakket med politisjefen på stedet, og det ble ett ble ett møte sammen med politisjefen. Han fikk greie på alt vi viste om de som i flere uker hadde holdt øye med meg. Jeg fikk beskjed om ikke gå bort fra leiligheten i mørket, og aldri gå slik at en bil kunne kjøre meg ned. Politisjefen spurte om de drev med narkotika, og det kunne vi bare bekrefte. Han smilte etter vi hadde snakket sammen, og sa pass på hvor du går og til mandag så skal du få din skilsmisse. Men som jeg da sa, det er ingen som vet hvor min kone er. Han smilte og ga meg ett brev som han skrev, og ba meg levere det til politisjefen der jeg hadde bodd sammen med min kone. Lever dette brevet så har vi ett møte sammen med din kone til mandag.

Ikke vet jeg hva det sto i brevet, men kona og hennes familie kom på mandagen slik politisjefen hadde sagt. Min kone kom selvfølgelig med sine løgner, men ble raskt satt på plass av politisjefen. Politisjefen sa til kona at hvis det skjedde noe med meg, så ville hun og familien bli satt ansvarlig. Møtet tok kort tid og så forlangte politisjefen at vi reiste til amphur/rådhuset der hun bodde. En politibil med to politifolk kjørte meg til amphur, og to minutter senere fikk jeg skilsmissepapirene.

Jeg ble kjørt tilbake til Lam Narai og fikk høre hvorfor jeg nå var trygg. Politiet hadde reist til det ene huset der to av brødrene bodde etter det første møtet. Der fant de narkotika på den ene mannen, og og han ble skutt og drept på stedet. Den andre av brødrene var vist uskyldig i narkohandel, og fikk en veldig klar beskjed. Du reiser og sier fra til de to andre som hadde i oppdrag å få Hr. Arild drept i en “ulykke”, dere er alle i politiets søkelys og skjer det noe med Arild så blir dere tatt. Jeg gikk trygt i fred etter politiets handling.

Vel slik startet mitt liv i Thailand, og jeg var kun gift i ett drøyt år med min første thailandske kone.

Jeg traff min nåværende kone en stund etter alt hadde skjedd, når jeg besøkte en nordmann som hadde bygget hus i Nong Bolung her vi nå bor. Der var det ei blid dame som var håndtlanger og var med på å lage ett gjerde i mur. Hun var niese av hans kone og vi ble litt kjent. Det endte med at vi ville prøve lykken og flytte sammen. Gifte oss ville ingen av oss før det var gått ett år eller to, men en samboerkontrakt skrev vi etter vi flyttet sammen. Vi hadde begge to mislykkede ekteskap med hver vår ekstremt utro samboer, så vi var enige i å prøve og se hvordan det gikk. Vi likte hverandre fra første stund, og fant raskt en fin og hyggelig tone sammen.

Det hører med til at tanta som var så “rik og prektig” ble skilt, og da hadde hun vært utro og snytt mannen for over 1 million baht. Men hun fikk en ny mann da hun arbeidet i Norge, og hun klarte hun å snyte for 9,7 millioner baht det som mannen fikk for huset han solgte i Norge Hun hadde en pen datter som hun skaffet en norsk mann, men utroskapen og løgnene til datteren var som hennes mor og skilt ble hun. Ingen av dem kan bo i landsbyen her mer, da de har “mistet ansikt” og skylder mange viktige personer i landsbyen penger. Så ekteskap blant nordmenn og thaier har jeg sett i mitt første ekteskap, og kona sin så “prektige” tante og hennes datter. Min familie er ærlige håndtverkere og gode mennesker, men er ikke venner med den utro tanta og hennes datter. Men typisk livet for thaier, så smiler de og hilser slik som det skal gjøres i Thailand. Smile gjør thaiene her, enten de er glade eller rasende.

Vel nå har min blide runde og jeg vært samboere/gift i over 17 år, og har verdens gladeste og trygge sønn på 12.5b år sammen. Konas to første barn ser og på meg som sin far, da deres egen far aldri har gjort noe for dem. Så hele min familie med søsken og svigermor har ett trygt og godt liv sammen. Men starten i Thailand var ikke bra.

Ps. Ett svart-hvit bilde av min sønn og meg i omtrent samme alder.

A.H..

[riflefish]

Skal en overleve! Må en lære seg og svelge

Kameler! Kamelne dukker oftest opp

Da en ikke forventer det!

Klart en blir lei all « kamelen» i blandt

Det er alltid kjekt og komme seg vekk

Fra kamelene i blandt!

Og reise hjem kan ofte væra god medisin

Om en for « kamel oppstøt»

Det dr jo den side

Den andre siden erjo på sett og vis

Og kunne være her,,

Det beskriver arild godt.

Men synes livet går fort her,

Altfor fort..

Jeg erså heldig og ha en kone som

Snakker norsk, som nok har mere

Tolmodighet en meg! Hun er tildels

Også begavet på sitt vis..

Fordi også har opplevd vestlig kultur

På godt og dumt..

Og jeg har den friheten at jeg kan

« ta meg en ( guttetur»») en lang helg

Eller langt unna ( kameler)

Men jeg er så takknemmlig at jeg er norsk

Og har det temmlig « romsligt»,, på sett og

Vis

Vert gift 43 år nå til sommren,, hmmm

Ps gifte seg gjør man helst bare en gang

Over halvparten av mine norske venner

Er evige unkarer ..

Ofte misunner jeg dems frihet

[fotomannen]

Jeg har bodd i og rundt Oslo det meste av livet, men jeg tror jeg kunne trivdes godt i et års tid i Isaan eller i andre rurale strøk i Thailand, fjernt fra støy og mas. Der kunne jeg pludra med mitt og fått noe greier jeg styrer med gjort. Det eneste jeg hadde trengt er internett. Ved behov hadde jeg tatt en langhelg i Bangkok, eller en uke på en øy, f.eks. når venner er nedover.

Tror definitivt jeg ville foretrukket å gjøre det sånn framfor å bo i et turistområde. Det tror jeg ikke jeg hadde klart særlig lenge.

[Phay]

[mention]fotomannen[/mention]

Ett år i Isan uten støy og mas? Skal du bo en plass uten støy og mas, så må det bli på en av naboøyene av Koh Phayam. Koh Phayam er det veldig lite stress utenom ett par måneder i året, så det er høyest en aktuell plass å være noen måneder når jeg eventuellt leier ut leiligheten på langtidsleie, og jeg ikke er på motorsykkeltur.

[fotomannen]

@fotomannen

Ett år i Isan uten støy og mas? Skal du bo en plass uten støy og mas, så må det bli på en av naboøyene av Koh Phayam. Koh Phayam er det veldig lite stress utenom ett par måneder i året, så det er høyest en aktuell plass å være noen måneder når jeg eventuellt leier ut leiligheten på langtidsleie, og jeg ikke er på motorsykkeltur.

Jeg tenker at å bo alene ville utelukket ganske mye støy. Et lite hus for meg selv - det skulle funka. Med familie, derimot: Aldri i verden.

[Thaibreak]

En veldig sterk historie, Arild. Jeg hadde ingen anelse om dette, og vi er selvsagt alle sjeleglade for at det gikk bra, etter at politisjefen hjalp deg/dere. Jeg har hørt om slike mareritthistorier, men aldri visst at en i vår krets har vært innblandet i noe slikt. Flott at dere ble skilt tross at hun nektet, slik at du kunne frigjøre deg fra drapstruslene som hang over deg.

Det er mye rart man kan komme borti helt uvitende. Du har jammen opplevd din skjerv av svik og galskap fra det andre kjønn. Og du gikk sikkert inn i det hele i troen på at det skulle bli et godt ekteskap. Så skjørt kan livet være.

Men jeg er veldig glad for at du har det som du har det i dag. Det gleder meg å se, også riflefish`s liv og hverdag. Det er slike forhold og tilværelser vi streber etter noen og enhver av oss. Det kan tydeligvis være mange skjær i sjøen, men kommer man dit dere er, så har det vel vært verdt det allikevel