Vel hjemme tok utredningen lang tid og jeg fikk den først i januar 2025 med konklusjon om at jeg har Sensorymotor Axonal Polyneuropathy. Desverre er det ingen behandlig for dette så jeg strevde i lang tid med å finne ting som kunne hjelpe. Brukt 10.000er av kroner på vitaminer og ting for å forsøke å gjøre ting mer levelig. En av de verre effektene jeg har oppdaget er at smertene gjør det veldig vanskelig å ha et normalt blodsukker nivå (har diabetes 2/insulinresistans).
Søknaden om familiegjenforening strakk ut voldsomt i tid og saksbehandlingstiden utvidet seg etterhver til 17-18 måneder. Så i juli bestemte jeg meg for å reise tilbake til Filippinene og vente der til kona fikk visumet sitt. Så tilbaketuren ble i August med et håp om svar i månedsskiftet August/September. Dette klaffet perfekt og hun fikk svar helt på tampen av August. Vi hadde allerede bestemt oss for å ta en 2 måneders stopp i Thailand på vei til Norge. Så da ble det kjapp booking og jeg tror vi reiste ca 2 uker etter hun fikk svar på søknaden. Vi booket oss inn i en leilighet på The 88 Condo der jeg tidligere bodde i 2018-2020 samt fikk booket en leiebil fra en svenske i Cha Am.
Det var veldig morro å reise med kona siden hun aldri hadde satt sine føtter på et fly noensinne. Hun taklet det veldig bra men ble selvsagt sliten av all ventingen rundt om. Selve flyturen gikk fint og ikke noe flyskrekk å spore der.
Var et veldig hyggelig gjensyn med de som jobbet på The 88 Condo. Noen hadde selvsagt sluttet eller byttet avdeling til MyStyle 102. Men ting var mye som før utenom voldsom utbygging av el-ladde stasjoner både på Condo området og rundt om ellers i Thailand. Var veldig vanlig å se elbiler suse rundt men mest kinesiske biler og lite Tesla/Nissan/Kia/Toyota/Honda. Så også noen el-motorsykler. Så det blir mer og mer utbredt der virker det som. Stort sett fornøyd med leiligheten vi leide i A bygget men litt plagsomt med en hundeflokk på gården nedenfor. Uansett mye mindre bråk enn hjemme på gården i FIlippinene
Vi leide en Honda City med en liten turbomotor som var veldig kjekk og grei. Da vi overtok bilen fra svensken filmet jeg rundt hele bilen med mobilen i 4K oppløsning, noe som jeg i ettertid sier meg sjeleglad for at jeg gjorde. Da vi leverte tilbake bilen når vi reiste så ble svensken plutselig super-grinete og mente vi hadde ødelagt baksetet med noe griseri samt skadet felgene og skrapet opp frontspoileren på undersiden. Både sete og felger kunne jeg kjapt bevise var allerede i samme tilstand og skadet når vi overtok bilen så de måtte han gi seg på. Men skrapene under frontspoileren var umulig å tilbakevise. Så vi fikk et fradrag i depositum på 6-7000 baht pga det. Kommer aldri til å leie av ham igjen og neste tur så leier vi fra et seriøst utleiebyrå istedenfor.
Oppholdet var stort sett rolig med litt utflukter og masse god mat. På bilturen vår kjørte vi nordover til Kanchanaburi, gjenom Erawan naturreservatet og opp til Mae Sot. Desverre var det mye regn og storm. På vei opp til Mae Sot hadde vi en guffen opplevelse på kvelden da jeg hadde feilberegnet kjøretiden og feilstilt Google Maps til å kjøre utenfor hovedveiene (ville jo ha litt naturopplevelser). Det regnet så voldsomt at veibanen mange steder var oversvømt. Ett sted var det så dypt at i det jeg plumpet uti med bilen så følte jeg bilen flyte bortover uten at hjulene var nedi veibanen. Det var skikkelig skremmende pga det var bekmørkt og lite kjøretøy på veiene. Men heldigvis seig bilen over til fast grunn og vi kom oss videre. Frister ikke til gjentagelse for å si det mildt.
Turen gikk videre fra Mae Sot og opp til Mae Sarawan der vi stoppet før vi reiste videre via Doi Inthanon (Thailands høyeste fjell) og til Chiang Mai. Trodde vi skulle få oppleve Loi Krathong festivalen der men hadde ikke fått med meg at de har forbudt lanterneoppsending i sentrum nå. Arrangementene vi fant rundt om i nærområdet til Chiang Mai var grisedyre (5000+ baht pr person) så vi gikk desverre glipp av den opplevelsen.
Så gikk turen opp til Chiang Rai der vi besøkte både det blå og det hvite tempelet. FInfin opplevelse. Hadde tenkt å besøke en Hill Tribe også men fant ut at det innebar en båt-tur så det ble ikke noe av denne gangen.
Suste deretter ned til Bangkok og Wat Arun området. Kona hadde tidligere sett at man kunne leie tradisjonell thai drakt og få tatt bilder på Wat Arun og dette var hennes høydepunkt på turen. Fikk noen fantastiske bilder og kjempefin opplevelse.
Besøkte også et vennepar jeg ble kjent med da jeg bodde i Mil Pool området i 2018/2019. En skotte som var gift med ei thai dame som tidligere hadde vært gift med en nordmann og hadde barn i Norge. Desverre hadde skotten fått strupekreft i 2022 og sleit med ettervirkningene av behandlingen den gang. Han var da fri for kreft men pga hull på spiserøret fra strålebehandlingen hadde han en forferdelig hoste og var generelt syk og svak. Dette var i oktober 2025. I januar 2026 fikk vi beskjed om at han hadde fått tilbake kreften og han døde desverre i månedsskiftet april/mai 2026.
Vi reiste videre til Norge i slutten av November 2025 og har det veldig greit her. Håper vi kommer oss inn på boligmarkedet så snart kona får seg jobb. Så bare midlertidig bosted enda. Hun gjør det bra på norsk-kurs her i Trondheim og regner med hun er i jobb om 1-2 år.
Desverre så døde faren til kona den 1. mai i år. Ramlet om mens de var på videocall så det var et megasjokk for kona. Han satt på terassen utenfor huset og skulle reise seg opp når han bare ramlet rett i dørken og slo seg noe forferdelig. Han hadde 3 tunge utpust og borte var han, så det gikk veldig fort. De fikk ham i bilen og kjørte til sykehuset men ble konstatert at han var død ved ankomst. Jeg fikk et glimt av ham når de bar ham til bilen og han var helt askegrå, så jeg tenkte jo mitt men ville ikke si noe før vi faktisk visste status. Forferdelig greier. Han fyllte 52 år i slutten av april så vi var like gamle (kona er 23 år yngre enn meg, 29 i år).
Så da ble det å organisere tur tilbake til Cebu på veldig kort varsel. Pga situasjonen i midt-østen valgte jeg å sette opp fly fra Schipol til Hong Kong med KLM, deretter direkte ned til Cebu med Cathay Pacific. Kona var såpass nedbrutt at det var ikke noen god løsning å sende henne aleine, så jeg måtte bli med. Hadde slitt med en ekkel tørrhoste siden påsken og følte meg ikke helt frisk. Men lot det stå til. Flyturen med hotell overnatting i Hong Kong ble på ca 52.000 kr. Det var det rimeligste jeg kunne finne.
Alt gikk noenlunde ok til vi kom til Hong Kong. Turen fra Schipol og til Hong Kong er på 12-13 timer. Fikk lagt oss inn på hotellet og spiste middag på kvelden. På morgenen i 4-5 tiden sjekket vi ut og gikk tilbake på flyplassen. Mens vi gikk skjedde det noe og jeg hadde plutselig null energi samt veldig dårlig pust. Kreket oss igjenom sikkerhetskontrollen og ba om hjelp med rullestol, men det var så tidlig på dagen at de hadde ikke noe klart der. Så jeg måtte karre meg avgårde videre. Ble liggende på gulvet med føttene opp følte meg utrolig dårlig. Etter et par timer måtte jeg innom toalettet og kastet opp alt som var i magen. Stakkars han/hun som måtte vaske på det toalettet etter meg :-/ Fikk sjokk når jeg så meg selv i speilet. Var helt askegrå og leppene var svarte/lilla. Åpenbart lite surstoff i systemet. Men å gå til lege/sykehus innebar at kona ikke rakk begravelsen til faren, så det gikk jo ikke... Så jeg kreket meg avgårde og vi kom oss på flyet til Cebu. Vel framme hjemme på gården ble jeg sengeliggende i 2,5 uke, hele turen. Jeg var så dårlig at jeg ikke kunne være med i selve begravelsen. De hadde likvake i huset så jeg fikk jo tatt farvel slik sett. Vi har toalett tilknyttet soverommet i huset, og det er ca 4 meter fra sengen og til toalettet. Dag nr 2 så opplevde jeg å hyperventilere etter jeg kom meg tilbake til sengen. Drakk 1-2 kokosnøtter med kokosnøttvann hver dag og jeg tror det hjalp mye på å komme til hektene igjen. Var stålfokusert på at jeg skulle hjem til Norge etter planen og ikke på noe sykehus der borte. Kona tvang meg mer eller mindre til å dra til lege når vi var der, men det var stengt når vi ankom, så da gikk det i vasken.
Vel tilbake i Norge 23. mai ble jeg mer eller mindre sparket avgårde til legen av gamlemor og kona den 26. mai når legekontoret åpnet igjen. Etter en times tid med sjekk (EKG, blodprøver etc) så bestemte legen at jeg måtte legges inn på sykehuset til videre testing og oppfølging. Så jeg ble lagt inn på St. Olavs og gikk igjenom vanlig røntgen og CT røntgen samme dag. Pluss ultralyd av hjerte/lunger. Ble da fortalt at jeg hadde en stor blodpropp sentralt på lungene. Selv hadde jeg spekulert på at problemene mine skyldtes brokk på spiserøret som kunne gi lignende plager som jeg hadde. Ble forespeilet 1-2 dager på sykehuset til observasjon, men endte opp med å bli liggende fra tirsdagen til lørdagen. Veldig god oppfølging og storfornøyd med oppholdet der. Ved utskriving var det en annen lege som hadde vakt og som oppdaterte meg på situasjonen. Viste seg at de hadde moderert informasjonen til meg og at det i realiteten var en MASSIV blodpropp sentralt i lungene som kalles Saddle Emboli (sal-propp) som ligger over i begge lungene. Jeg hadde griseflaks som ikke ramlet om og døde i Hong Kong. Og hver flytur etter det var en egen stor risiko i seg selv (4 runder). Har Factor V Leiden Homozygote blodmutasjon som gir meg en sterkt forhøyd risiko for blodpropp, samt viste seg at jeg også har anemi (jernmangel). Hadde høyst sansynlig blodpropp minst fra påsketider og kanskje før det. Så nå er jeg satt på blodfortynnende tabletter resten av livet. Prognosen ser bra ut men noe risiko er det. Noen flyturer blir det IKKE på en god stund. Må bare prise meg lykkelig for at kona ikke fikk 2 begravelser på 1 uke. Det skulle tatt seg ut. Men det var ikke min tur denne gangen så jeg får ta det som en vekker til å være flinkere med helse og kosthold.
Forøvrig er det en relativt vanlig blodmutasjon blant skandinaver så det kan være lurt for dere andre å sjekke dere også så dere vet. Er en enkel blodprøve hos legen for å få det avklart.
Så det var en liten oppsummering av tingenes tilstand her i gården
Hvordan gikk det forøvrig med han som var admin en periode som også var med på lunsjen den gangen? Mener å huske han fikk litt helseproblemer også, men hørte ikke noe mer.