Noen har kanskje fått løst det med å få dama til Norge, men for min egen del var dette tilnærmet umulig. Dama har aldri reist med fly før eller vært ute av Filippinene. Risikoen for det som kalles "offloading" er derfor svært høy, på toppen av frykten ved å måtte reise aleine til et fremmed land langt unna familie og venner. Jeg hadde også en plan B i forhold til å reise til Thailand sammen, men den også var like problematisk pga de samme forholdene.
Så vi har tilbrakt tiden siden jeg reiste fra Filippinene 23. februar 2020 med klassisk langdistanse-forhold. Videocalls på messenger og daglige chatter fra morgen til kveld. Og vi har klart å holde koken svært godt. Hun deler fra livet sitt der på Cebu øya, og jeg deler om mitt liv her i Trondheim. Vi har også lagt og diskutert mange planer for framtiden. Selv er jeg etterhvert blitt 100% sikker på at dette er dama jeg vil være med resten av livet. Og hun virker å være på samme sted som meg slik sett. Har vært mye savn og noen tårer innimellom, men vi er heldigvis begge tålmodige mennesker.
Hun jobbet i administrasjonen på en teknisk skole der fra hun var ferdig utdannet og fram til april 2020. Da pga nedstenging av skolen valgte de å si henne opp. Som eneste med fast inntekt i familien var det en utfordring, men jeg hadde allerede støttet henne med et fast månedlig beløp for å hjelpe de. Foreldrene er bønder som har holdt på med dyre oppdrett (griser) og salg av frukt/peanøtter. Grise-holdet ble også utfordrende pga grisepesten som tar runden i Asia. Hun har i tillegg 6 andre søsken (og ei halvsøster fra farens tidligere forhold, men hun bor ikke sammen med de). Som eldste av 7 søsken har hun hatt mye ansvar for de andre og er ganske moden for alderen vil jeg si. Da vi begynte å melde hverandre i tidlig desember 2019 var hun 22 år, og nå 24 år i år. I begynnelsen var jeg litt mer skeptisk men hun har vist seg å ha både bein i nesen og veldig moden dame
Familien bodde i et bambus-skur med en liten Sari-Sari butikk som hadde en underetasje noen også kunne sove i. Var i det store og hele ganske kummerlige forhold, men de klarte seg bra med det lille de hadde. Jeg gjorde jo tidlig noen justeringer da jeg var der og besøkte de. Fikk lagt inn vann til de så de slapp å frakte vann for hånd flere hundre meter. Dette kostet vel ca 5000 kr (32000 pesos) og var først lagt i gummislange. Dette er nå utbedret til nedgravd vannrør. I tillegg var det et problem med at det ikke var noe som helst mobil-signal der. Så jeg fikk ordnet med internet til de med hjelp av en trådløs antenne. Har fungert ganske bra og jeg så det som nødvendig så vi kunne holde kommunikasjonen. I tillegg fikk vi ordnet en "piso wifi" der folk kunne betale 5 pesos for en halvtime internett. Var ganske bra butikk mens skolene holdt stengt så unger kunne gjøre skolearbeid over nettet. Men nå etter skolene åpnet har selvsagt butikken også dabbet av. Men noe penger kommer nå inn og subsidierer månedlig internett regning (1200 pesos om jeg ikke husker feil). Selve piso-wifi maskinen kostet 13.000 pesos.
Det var også åpenbart at de hadde problemer med bambus-huset sitt siden termitter allerede hadde gjort stort innhugg i trematerialet som det var fundert på. Dama hadde en plan om å reise til Dubai og jobbe sammen med ei tante som har vært der noen år og jobbet. Hadde allerede ordnet seg med pass og hadde avtalt med tanta når hun skulle reise dit. Jobben var i skjønnhetssalong der. Drømmen var å få råd til å bygge nytt hus til familien. De hadde laget en skisse av huset de drømte om, med ei grunnflate på ca 42 kvadratmeter. Onkelen som har jobbet som byggmester ble innkalt til litt rådgiving når jeg var der og han laget en skisse på kostnader for å bygge huset med ei grunnflate på ca 90 kvadratmeter. Hans estimat landet på ca 500.000 pesos, eller ca 90.000 kr på det tidspunktet. Jeg syntes det virket mer fornuftig enn et så lite hus som de hadde tenkt. Selvsagt var jeg klar over at estimater nesten altid er for lave
Men syntes det var en billig pris for et komplett hus uansett om det ble litt påslag. Planen var å ordne med hus etterhvert når vi var gift. Men C19 slo jo omkull alle planer vi hadde lagt tidlig 2020. Året gikk og jeg skjønte at dette kom til å ta tid. Jeg merket jo også at min mor begynte å skrante litt mentalt. Var ikke all verdens kult å sitte aleine i Thailand på det tidspunktet med dama på Filippinene heller. Så i tidlig August 2020 bestemte jeg meg for å pakke sekken og reise tilbake til Norge inntil jeg kunne flytte til Filippinene. Landet i Norge 23. september 2020 og har ikke angret 1 sekund på det. Har det egentlig veldig bra her sammen med gamlemor mens jeg venter på at livet kan gå videre som normalt Etterhvert ble det endel flere problemer med det gamle huset og toalett-systemet de hadde. Ungene sov spredd ut blant andre familiemedlemmer så det var ikke noe særlig forhold omkring november/desember 2020. Jeg måtte da ta standpunkt til hva som var rett å gjøre i forholdet. Det enkleste hadde sikkert vært å kutte kontakt og dumpe forholdet. Men jeg er nå engang ikke skrudd sammen slik. Og forholdet jeg og dama hadde er noe jeg har stor tro på. Så jeg valgte å sparke igang husbyggingsprosjektet i januar 2020. Byggestarten var i midten av februar 2021. Planen da var å bygge innenfor et budsjett på 500.000 pesos. Jeg hadde da fått tilbake skattepenger i henhold til Skatteavtalen med Thailand som dekket det meste av dette. Så jeg anså det hele som en gave til familien. Det skulle jeg jo aldri ha sagt for da fikk jeg klar beskjed om at dette var VÅRT hus og at jeg var en del av familien hehe. Men for min egen del så er ikke dette annet enn en gave til de. Jeg så jo hvordan de bodde og hadde det. Dette var en gave jeg har råd til å gi. Men som alle som har bygd hus vet så er ikke estimater helt som de reelle kostnadene, og byggeplaner er sjelden helt identisk med hva som blir bygd
Heldigvis virker kvaliteten på huset å være bra, men mål/dimensjoner ble justert etterhvert. Jeg skjønner forsåvdt det siden det var helling i grunnen der det skulle bygges. Så huset ble lengre, men litt smalere. Jeg skal spare dere for alle krumspring og artigheter fra byggingen, men jeg fikk daglig bilder og oppdatering av hva som skjedde. Kort fortalt ble byggmesteren dritsur utpå sommeren (juni/juli) pga krangel med moren til dama og reiste sin kos. Men kostnader/betaling for arbeide ble betalt fortløpende, så vi tapte jo ingenting på det. Men var muggen stemning i familien etter det.Pr i dag nærmer huset seg å være fullt brukelig. Det er 3 soverom med tilhørende bad/wc (CR som de kaller det). Bad og WC er nå nærmest ferdig med fliser og alt. Fullt brukelig ganske tidlig, da dette ble prioritert pga de ikke hadde noe toalett. Taket blir ferdigstilt denne uken og var forsinket pga regntiden de har hatt. Så det neste blir å fullføre kjøkkenet samt flislegging av soverom og å skaffe dører til rommene.
Kostnadsmessig har vi bikket 1 million pesos. Altså en smule over budsjett hehe! Men det går helt fint. Jeg er fornøyd med resulatet slik det framstår. Kanskje jeg ordner litt bilder her etterhvert, men er litt mer tilbakeholden på informasjon enn den gangen jeg skreiv på Asiaforum om forholdet med thai kona. Tipper full kostnad ender rundt 1,2-1,3 millioner pesos når alt er på plass. Har foreløpig ikke tenkt å sette inn noe aircon da luften der oppe i fjellene er såpass kjølig at det ikke blir nødvendig. Jeg og dama skal ikke bo der uansett, og med rundt 24-25 gader klarer vi oss godt. Det er omtrent som innetemperaturen her i leiligheten til gamlemor. Og når temperaturen kommer opp rundt 30 grader så blir det bruk av vifter.
Vi sitter innimellom og ser på hus i Talisay distriktet i Cebu, og jeg tipper vi kjøper et ferdigbygd hus til rundt 5-9 millioner pesos. Må finne ut hvordan huslån-opplegg vi kan få der. Heldigvis er det mulig å få lån som utlending, men eierskapsreglene for tomt er de samme som Thailand. Så vidt jeg har forstått må jeg bo der i minst 2 år før jeg kan få lån i mitt navn som utlending. Men som gift med Filippinsk statsborger er det muligens litt andre regler. Dette får jeg finne ut av, og det er helt ok å leie et greit sted å bo i den første tiden.
Priser på bil er også ganske greie har jeg sett. Synes prisene var rimeligere enn i Thailand for nybil. Har bestemt meg for at det skal bli en solid familiebil, og har foreløpig siktet meg inne på en Mitsubishi Montero Sport (er vel omtrent samme som Pajero Sport i Thailand). Men liker også Nissan Terra. Skal uansett være litt måteholden og bruke sparepengene fornuftig. Men fokuset blir sikkerhet og trivsel. Orker ikke frese rundt på en 125 cc scooter slik som mange video bloggere gjør der borte.
Blir også en runde med å vurdere forsikringer for meg og dama. Skal ha gode helseforsikringer for oss som dekker mye og det meste om noe skulle skje. Jeg har fått med meg at Helfo har strammet inn på behandling for de som bosetter seg i utlandet, og vært endel klager på dette. Så jeg heller mer og mer mot å kutte bånd med Norge og ta full skattemessig utflytting. Sparer en god slump kroner på det selv om jeg bruker mye på helseforsikringer. Er en besparelse på bare trygdeavgiften på ca 45.000 kr pr år. Men ender jo selvsagt med kildeskatt 15% da, uten noe fradrag overhodet. Tror dette skal være helt ok da jeg etter 15% skatt sitter igjen med rett 32-33.000 kr netto. Tipper vi klarer oss godt på pensjonen min en stund. Men planen blir å se om hun vil ha noe etter-utdanning og finne seg en byråkrat jobb på sikt.
Så får vi se hva framtiden bringer. Det får være nok skriverier i denne omgang. Så får andre komme med innspill om sine opplevelser av langdistanse forhold og utfordringer de har hatt. Ikke ment å være en tråd om bare mine ting.
