Hunder er syklisters store problem uansett hvor man er i verden. I Facebook-grupper om bikepacking er temaet ofte oppe, og løsningen ser ut til å være en variant av det dere skriver over. Rett og slett stå stille og gjøre seg stor. Det verste man kan gjøre er det de aller fleste gjør: Å prøve å stikke av. Det trigger jaktinstinktet i de fleste dyr. I grupper med medlemmer fra hele verden er det artig å se de kulturelle ulikhetene i hvordan man håndterer glefsende beist. Mens de fleste av oss fra Norge trolig vil ha problemer med å skade dyrene, er det ikke uvanlig at amerikanere anbefaler pistol som essensiell del av bagasjen. Skremmeskudd fungerer visst glimrende.
Nødløsninger er nødvendig, men for min del blir det nok å lære noen ekstra ord på thai, ha nødnumre tilgjengelig og kjenne kartene og vite hvor neste tettsted er. Det er viktig å alltid ha ekstra energi i form av nøtter, bars, osv., på sykkelen, og aldri gå tom for vann. Ved totalhavari i Thailand er det så mye pickuper og vennlige mennesker at det ikke vil være noe problem å komme seg til folk, så lenge man klarer å kommunisere noenlunde.
Det er mange som organiserer denne typen sykkelturer gjennom Thailand, med følgebil og hele pakka, men jeg tenker at det ødelegger litt av moroa. Mestringsfølelsen er en viktig del av dette, og for mye hjelp vil føles som juks og redusere frihetsfølelsen. Må bare passe på å ha med lappesaker og verktøy, både til sykkelen og seg selv, i tilfelle noe må lappes sammen.
Faren for å brenne ut tidlig (eller heteslag i land som Thailand), reduseres ved trening. Ikke vanlig trening for å komme raskest mulig fram, men det omvendte. Man må lære seg å sykle i turtempo, hvile så mye som mulig på sykkelen, og redusere tempoet kraftig. Det er spesielt viktig hvis man er vant til å sykle som trening, noe jeg er, da man presser seg enten man vil eller ikke. Glemmer man det brenner man ut før man har syklet 5 mil. Det er spesielt farlig i tropisk varme. Rolig sykling er noe jeg har blitt nødt til å øve for ikke å falle inn i vanlige treningsvaner. På sånne turer er det ikke viktig å komme seg fort fra A til B, men å nyte turen, stoppe der man vil, ta en ekstra overnatting et sted man trives, osv. Syklinga er ferien, og det verste jeg vet er stress.
Kommer nok eventuelt til å starte rolig i nord. Lagre kofferten på hotellet, pakke veskene og sjekke omkringliggende områder i noen dager. De to mest populære rutene (hvor det også er lett å finne trygge kart) er Chiang Mai til Bangkok og Hua Hin til Samui. Sistnevnte er en veldig god start, da man aldri er langt fra verken havet eller bebyggelse.
Det er forresten utrolig hvor mye man får plass til. På bildet under har jeg skift for 3 dager, telt, liggeunderlag, sovepose, dunjakke, fleecejakke og langbukser. I Thailand trengs langt mindre, og med hotell hver natt er det lett å få vaska klær (jeg er ikke helt Lars Monsen av hva jeg tillater av gjenbruk, så jeg er avhengig av rene klær.
).
Har ny sykkel nå, og litt annet oppsett, men det er denne typen aerodynamiske vesker jeg bruker. De kan enkelt pakkes i en vanlig koffert uten å ta særlig mye ekstra plass. Etter å ha begynt å sykle på sykkel med bukkestyre, er sykkelen som den under uaktuell, så i Thailand ville jeg forsøkt å finne en litt grov landeveissykkel.
E9DEA4C5-536C-4FAE-A4A8-EE9B0520AD1A.jpeg
)
