Phay skrev: ↑19 jun 2020, 11:48
Det eneste som stopper opprøret er at svært mange som tar utdannelse får jobb som gjør det vanskelig for de å gjøre opprør mot systemet. Ett eksempel er ett familiemedlem får jobb innenfor staten som gir den personens familie og ikke bare kone og barn, men også foreldrene. Vi snakker om rettigheter som helse forsikring, billige lån, og mulighet til å sende penger hjem til familien hver eneste måned, og dette er familie på landsbygda som før var svært aktive i de røde.
Uavhengig av korona, så har de fått lønn. Om noen i familien er medlem av opposisjonspartier, så vil det først bli trusler om avskjedighet, og så er det nok frykt hos de fleste til å stanse videre aktivitet.
Så lenge de kan opprettholde status Q med en stor nok arbeidsstyrke som har noe å miste, så vil nok det ulmende opprøret la seg vente enn så lenge. Det er mye positivitet som foregår i landet med oppbygging av infrastruktur, bedre helse tjenester tilgjengelig for flere, og ikke minst underholdningstilbud som tar bort noe av fokuset. Thaier flest har det bra slik jeg har opplevd det, og i forhold til mange andre land jeg har reist i, så må jeg si Thailand er og blir ett bra diktatur enn så lenge. Men det er jo korona det handler om i denne tråden. Fikk jo lagt inn litt om det i det minste.
Først: Hvis dette ikke er pandemi-relevant, må innlegget gjerne flyttes, eller slettes. Selv synes det er relevant, som slutten vil vise. Jeg ser at politisk debatt ikke er ønskelig her, så jeg gjør det derfor generelt.
Jeg tror myndighetene har alle grunner til å frykte trenden fra forrige valg, der en overraskende høy del av den utdannede befolkningen stemte på et parti tilrettelagt etter demokratiske prinsipper, og med løfte om å fjerne militærets innflytelse på politikken.
Hvor seriøst myndighetene tar den demokratiske trusselen som brer om seg i Thailand, viser deres omfattende arbeid for å ødelegge partiet.
Før pandemien stengte ned verden, samlet tusenvis av mennesker seg i gatene. Dette var ikke «rødskjorter», men unge, utdannede mennesker fra byene. De siste månedene har de organisert seg på nettet, og det er ingenting som tyder på at de blir færre. Tvert imot. De kjemper ikke for personer, sånn rødskjortene til en viss grad kunne diskrediteres for å gjøre, men for dramatiske endringer.
Jeg tror ikke det er mulig å stoppe den utviklingen når den først har startet, ikke i et åpent land som Thailand, og i Thailand har utviklingen pågått lenge, men med økende oppslutning etter siste kupp.
Om endringen kommer om fem år, om tjue år eller i min levetid, er en annen sak, men endringene kommer, og det er der pandemien kommer inn i bildet.
For mange (fattige også) har som du skriver klart seg i Thailand (og ikke minst er mange drittlei politisk uro), men hva vil skje når millioner med mennesker blir uten arbeid over lengre tid? Når de ikke lenger kan sende penger hjem fra et turistområde, betale for sine barns skolegang eller betale på billånet? Hva vil skje når de få som allerede eier nesten alt i Thailand, benytter anledningen til å kjøpe opp nå som mindre hoteller, restauranter, barer, massajesalonger, osv, ikke lenger kan betale leie, og på den måten bidrar til at mange av dem som nå har reist hjem til bygda, ikke vil ha en jobb å komme tilbake til når dette engang er over?
Skal man tro de som uttaler seg til Bloomberg, vil det kunne bli resultatet, da den typen arbeidsplasser mange har hatt ikke er interessant for den spesielt velstående turismen de ønsker. Disse turistene bor ikke på små hoteller til et par tusen baht, de spiser ikke måltider til 50 baht og tar de en massasje velger de spa til 3000 baht i regi av hotellet, ikke til 250 baht for en fotmassasje i en liten salong.
Dette kan bli den virkelige konsekvensen av pandemien.
Men den som lever får se. Selv tror jeg mange land vil oppleve store endringer de neste årene.
