Reisemål Palawan

gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#1

Filippinene er et øyrike med flere tusen bebodde øyer. For en turist kan det derfor virke litt forvirrende å plukke ut et reisemål. Turistmessig er ikke landet på langt nær så godt organisert som f eks Thailand. De fleste starter gjerne turen fra en litt større by. På 1980 - tallet ankom jeg Cebu sammen med en arbeidskamerat. Jeg hadde riktignok besøkt flere havner i landet i 1955 og 1956 om bord på et norsk skip, men denne gangen var jeg turist, og vi måtte bestemme oss for hvor vi skulle dra. Valget sto mellom 11 hovedøyer som dekket mesteparten av landarealet. Vi valgte Palawan, den 5te største øya som ligger ligger mellom Suluhavet og Sør-Kinahavet.
Lengst syd er det ca 8 timers båtreise til Borneo. Fra Cebu booked vi så t/r billetter og landet så i Puerto Princesa, som øyas provinshovedstad. Flyplassen den gang virket lite utbygd. En mindre bygning skulle være ankomsthall, men samtlige gikk utenom og bort til rickshawene som var byens taxier.
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#2

Vi plukket ut en rickshaw, som var byens svar på taxi. og ham om å finne et hotel til oss. Langs hele Riza Avenue , som var ganske lang, og inn til selve bykjernen, var vi innom flere hoteller vi kunne tenke oss. Vi returnerte da vi kom inn i selve byen og dro tilbake til Casa Linda og Hotel Palawan. Vi bestemte oss for å ta inn på sistnevnte, et herlig sted etter vår oppfatning. Litt gammeldags, og akkurat det vi så etter. Og hele Rizal Avenue fra flyplassen og inn mot byen hadde et preg av at moderniseringen ennå ikke hadde nådd hit. Lave
priser. litt gammeldagse barer og uterestauranter og åpne, litt enklere mennesker som fremdeles ikke var havnet i pengekarusellens makt. Vi hadde begge tatt ut en måneds ferie. og vi stortrivdes og tilbragte nesten hele tiden i denne avenuen. Av samtlige steder jeg har besøkt rundt i verden var dette den gang et av ytterst få steder jeg kunne tenke meg å slå meg ned. Vi tilbragte mye tid på et sted som jeg mener het Casa Linda. Stor inne restaurant og en kjempestor hage. Det var der vi traff en amerikaner som vi likte. Intelligent kar, gift med en av byens døtre, og vi var ganske sikre på at han var en Vietnamdesertør. Kona var tydeligvis ikke helt fornøid med ham. Når hun dukket opp og startet med et kraftig kjeftbruk, pilte han av gårde. Husker spesielt en gang han stakk ut i hagen. Kona kjeftende etter. Vi fulgte med. Der satt han høyt og godt gjemt oppe i et tre mens kona gikk forgjeves rundt og lette. Slike syn glemmer en aldri.
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#3

Nå var det jo slik at Palawan hadde mye å by på, sa vi valgte en to-dagers tur til El Nido helt nord på øya. Kun et-motors fly til rådighet og bare en passasjer ad gangen. Jeg dro først. Omtrent hele veien fløy vi over tette jungelområder og omtrent ingen bosetting. De aller fleste bodde tydeligvis langs kysten. Vel fremme etter en par timers tur, plukket jeg ut et overnattingssted mens jeg ventet på min kollega. Jeg kom da i snakk med en medredaktør i Lonely Planet. Vi diskuterte historien om en stamme som først var funnet i jungelen på Palawan på slutten av 1950-tallet. Han var skeptisk og mistenkte det for å være et PR-triks for å trekke turister.
Jeg var ikke helt enig og nevnte japanske soldater som hadde skjult seg i jungler, også på Filippinene, mye lenger. Vi avsluttet diskusjonen med å spise middag sammen. Etter at min kollega ankom brukte vi litt tid på å utforske stedet. Det var fine plasser for de som ville dykke og studere fisk og fauna på havbunnen. Min kamerat som også var utdannet dykker benyttet muligheten. Jeg nøyde meg med et par svømmeturer. Hjemturen ble ikke helt som ventet. Vi hadde planlagt å leie en katamarin som skulle bringe oss tilbake til P. Princesa, men plutselig var prisen skrudd opp til det dobbelte. Vi ble forbannet og tok derfor bussen tilbake selv om det ville gi oss en overnatting underveis.
RobertX
Innlegg: 1902
Registrert: 21 okt 2017, 08:49
Sted: Cebu City, Filippinene

#4

Takker for at du deler historier fra et langt liv, Gunners! Ser fram til neste innlegg!
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#5

På tilbaketuren til P. Princesa overnattet vi i Taytay. Denne byen ble grunnlagt i 1622 og var en tid en slags provinshovedstad for øya. Fra hotellet vi bodde på kunne vi se den gamle spanske festningen som hadde beskyttet byen mot inntrengere fra sjøsiden. Vi ankom lørdag, og bussturen ville ikke starte opp igjen før neste dag. Tidlig neste dag, rundt 5-tiden, startet klokkeringing fra kirken som nesten lå "vegg i vegg" med der vi bodde. Min kollega, som hadde naborommet, kom inn til meg og sa at han skulle ha noe alvorsord med presten. Jeg nærmest trakk på skuldrene. Mente det ikke var særlig klokt av en utenlandsk turist på gjennomreise å be kirken foreta forandringer. Etter å ha snakket med presten kom han noe slukøret tilbake. Slik hadde det ifølge presten alltid vært, og alt han oppnådde var en klapp på skulderen og åpen invitasjon til gudstjeneste. Bussen startet imidlertid ganske tidlig. Selv om jeg fant El Nido som en noe kjedelig liten landsby fantes det den gang mindre øyer i området, privatdrevet, hvor døgnprisene kunne variere fra 500 USD og oppover. Til gjengjeld var servicen topp og kunne tilby fantastisk natur og eldoradoer for dykkere. Mye penger den gang på 80-tallet. Av ren nysgjerrighet sjekket jeg i går på internet prisnivået på en av de ettertraktede øyene utenfor Taytay. Døgnpris 5.000 NOK ! Utrolig så mye privat kapital som er stukket vekk på slike bortgjemte steder.
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#6

Resten av bussturen tilbake gikk ganske greit, men min kollega hadde nok foretatt en smartere plassering en meg. Vi kjørte store deler av veien på grus. Bussen var nærmest full. og mens han hadde klart å kapre seg en plass på høyre side havnet jeg på den venstre med vindusplass. Åpne vinduer, og når motgående transport passerte ble luften fylt med støv fra grusen. Resultatet var at jeg hostet og harket i flere dager. Vi måtte ta inn på et slags pensjonat da vi kom tilbake fordi Hotel Palawan var fullbooked. Der havnet vi sammen med 3-4 karer fra Manila som hevdet de skulle på jakttur. De oppførte seg på ganske provoserende mot de andre gjestene, men mot oss var det veldig høflige, nærmest smigrende. Lederen for gjengen, en hardbarket type med ansiktet fullt av arr, inviterte oss til Manila og ga oss adressen. Vi takket høflig ja, men hadde ingen planer om å dra dit. Tror de var ute etter å rane oss. Vi klarte å komme oss tilbake til det andre hotellet. En sightseeing tur i byens utkant bragte oss til en område som het Santa Monica. Stille og fredfullt, og vi ble invitert inn på te hos en muslim som hadde flyttet fra Mindanao og hit. Han hadde kjøpt eiendommen vi var inne i for slikk og ingenting, og den var riktig fin. Jeg bemerket det, og han nevnte da en annen eiendom, eid av en kanadier, som skulle selges for 6500 dollar. Vi dro og kikket på huset, en toetasjes murbygning med tomt. Røverkjøp ! Men vi hadde for kort tid på oss til å hente penger fra Norge. Dessuten var vi ikke sikre på om vi som utlendinger kunne eie hus og eiendom. Det ble derfor ikke noe av kjøpet.
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#7

Vi hadde begge to funnet oss godt til rette i miljøet i Puerto Princesa. Året etterpå dro vi nedover på nytt. Hadde oppspart noen fridager og tok ut hele ferien. Kjøpte kun t/r billett til Manila fordi vi også ønsket å utforske denne byen litt før vi dro videre. Oppholdet her ble en uke lenger enn planlagt fordi vi fant oss godt til rette. Vi bestemte oss også for å forlenge visumet. Min kollega tilbød seg å dra alene til immigration på flyplassen fordi jeg var litt opptatt med andre sysler. Han tok med seg begge passene og en god del dollar. Etter at han hadde ordnet med dette bestemte han seg for å spasere fra flyplassen og tilbake. Underveis spaserte han gjennom en park, og der skjedde det. Tre menn overfalt han og prøvde å få fatt i sekken. De hadde sannsynligvis fulgt etter ham fra flyplassen. Nå var midlertid min venn ingen smågutt. Slagene bet ikke på ham, og han plasserte en knyttneve i ansiktet på den ene som resulterte i brukket nese og halve tannkarden slått inn. Fyren ble liggende bevistløs Han fikk tak i armen på angriper nummer to og brakk den. Nummer tre hang fast på ryggen, men har fikk han hjelp av en taxisjåfør. Deretter stupte de inn i taxien og forlot stedet. Min venn er for øvrig et tidligere medlem av asiaforum. Neppe mange som ville være i stand til å matche ham på den tiden, og jeg ville iallfall betenkt meg både to og tre ganger. Vi forlot Manila dagen etter med Cebu Pacific. og og fra Cebu videre til Puerto Princesa.
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#8

På den første turen var vi blitt kjent med en trafikkonstabel. Litt av en kjempe som også hadde deltatt i nevekamper. Og beina sto i godt i størrelse med kroppen. Ovenfor oss var han imidlertid snill som et lam og virket å ha stor respekt for utlendinger. Han hadde et par hjemmelagede slippers på beina, for hans skostørrelse fantes ikke på Palawan, heller ikke i Manila da vi lette der. Men vi hadde funnet den i en skobutikk i Oslo. Han strålte da han fikk dem og inviterte oss hjem til seg. Begge døtrene var i gifteferdig alder og svært nysgjerrige når det gjaldt Norge. Da vi forlot huset fulgte han oss ut, så seg omkring og sa med lav stemme: "I morgen skal jeg vise dere husene til to ettersøkte tyske bankranere. De har betalt myndighetene for å få bli." Neste dag troppet han opp med noe som lignet en jeep og viste oss husene. Vi fikk et glimt av den ene, en kar i begynnelsen av 30-årene. Det var det, og ikke vår business. P. Princesa var fremdeles kåret til landets reneste by, og det med rette ! Så sjelden eller aldri noe søppel eller den slags som var kastet på gatene. Veldig forskjellig fra andre filippinske byer. Da vi spiste middag på en inne restaurant kom jeg i snakk med servitrisen som serverte oss. Hun fortalte at de var åtte søsken og at de møttes regelmessig to ganger i måneden hos moren. "Alle åtte ?", spurte jeg. Vel, syv av dem. Den åttende, en mann som de alle hadde hjulpet til med å få en god utdannelse så de ikke noe mer til. Han hadde fått en god jobb i en bank, giftet seg, og holdt seg for seg selv. "Nesten slik som i Norge, hvor enhver er seg selv nærmest ", tenkte jeg. Vi tok en tur til byens nærmeste badestrand. Her var det fullt opp av unge mødre, avslappet og rolig stemning. Ingen stress her heller. Akkurat den rolige atmosfæren som gjorde ar vi hadde lagt vår elsk på denne byen. Tett ved lå en liten farm nær et lite jungelområde. Vi så hønsene gå inn og ut av dette området. Faktisk det eneste stedet hvor de burde få betegnelsen "frittgående høns".
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#9

Et par mil utenfor P. Princesa ligger Iwahig Prison and Penal Farm. Farmen består av et område på nærmere 37 000 hektar og har store områder dekket med ris og frukttrær. Stedet ble også på folkemunne omtalt som fengslet uten murer. Her oppholdt det seg flere hundre fanger som tok seg innhøstingen og vedlikehold. De bodde i en klynge med småhus. På fritiden laget de forskjellige typer av håndverksprodukter som de kunne selge privat. Vi bestemte oss for å ta en tur dit. Først måtte vi finne en rickshaw driver som var villig til å ta turen og vente på oss under oppholdet. Vi fant en klynge på 3-4 stykker som sto og ventet på kunder. Turen tok nærmere en time
hver vei, men prisene de forlangte lå i høyeste laget. Jeg nevnte en ganske fornuftig pris og sa: "This is our final price !" De ristet på hodet.
Jeg sa da til min kollega at vi skulle gå og var ganske overbevist om at en av dem kom etter oss. Ganske riktig. Hadde ikke kommet langt av gårde før en av dem dukket opp og sa: "Price ok." Fangene i denne leiren var plukket ut med henblikk på å kunne vende tilbake til samfunnet og oppføre seg normalt etter at straffen var sonet. Det hersket en avslappet og harmonisk atmosfære på innsiden. Vi gikk en runde omkrig i leiren, og jeg stoppet ved en liten elv hvor det satt to fanger og laget figurer av noe som lignet et slags glassfiber. Den ene hadde nettopp fullført en figur som besto av en ørn som kjempet med en slange. Jeg ble så begeistret at jeg kjøpte den omgående. (Har nettopp kikket på den). Etterpå snakket vi litt sammen. Han fortalt at årene med opphold her hadde fjernet sinnet hans og at han nå hadde funnet roen. Grunnen til at han hadde blitt fengslet var at kona var utro, og da han tok dem på fersken endte han i slagsmål med den andre mannen og drepte ham. Nå hadde han ikke så lang tid igjen å sone. Han hadde også tenkt å besøke kona fordi de hadde en sønn sammen. Da han nevnt kona så jeg det glimtet til i øynene hans på en måte som ikke lovet god. "Ikke gjør henne noe", sa jeg." Hun er ikke verd det, og det finnes nok av andre kvinner. Og dessuten havner du bare i fengsel igjen." Han svarte ikke. Dette var en av de siste dagene i P, Princesa, og den siste turen vi foretok sammen. Han fant seg en dame i Bangkok, så her skiltes egentlig våre veier.
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#10

I 1998 dro jeg på min tredje tur til Palawan, den gang sammen med den skulle bli min kone min kone. På den tiden var det meste av flytrafikken i landet lagt ned. Philippine Airlines (PAL) var dratt med i det store dragsuget som den store finanskrisen i Asia hadde forårsaket. Flyselskapet hadde gått konkurs. Det var store innskrenkninger i flytrafikken. Valutakursen hadde ,som i Thailand. falt betraktelig. En norsk krone sto i godt over 8 pesos. Vi bestemte oss for å ta en båtreise fra Cebu. og turen over gikk greit. Gode, gamle Palawan Hotel var uforandret, og vi tok inn der. Men ting hadde skjedd. Flere oljeselskaper hadde begynt letingen i havområdene rett utenfor øya. Palawan, som for et par hundre år siden ble kontrollert av sultaner fra Borneo var nå på vei til å bli skikkelig oppdaget av den moderne verden. Det krydde av attraktive turiststeder på Palawan. Honda Bay, Underground River, El Nido, fro å nevne noe av dusinvis nevneverdige steder.
Det ble til at vi holdt oss mest innen P. Princesas vidstrakte grenser. Men Rizal Avenue og selve byen hadde holdt stangen, selv om det hadde dukket opp nye spisesteder og et par Internet kafeer. Det var nok først og fremst de mest kjente og verdensreklamerte turist attraksjonene som merket økningen. På båtreisen tilbake hadde vi fått lugar nummer syv. men det fulgte ingen nøkkel med. Jeg oppsøkte stuerten og sa at nøkkel manglet. Nøkkelnummer syv kan du ikke få, for det er masternøkkelen. Men du kan få nøkkel til lugar nummer åtte, for den passer. I lugar nummer åtte hadde det så ankommet en familie, og tilfeldigvis var den norsk. Siden nøkkel manglet gikk faren også til stuerten. Han kom tilbake med uforrettet sak, bante og sa at det fates ingen nøkkel. Så begynte krangelen om hvem som skulle passe lugaren mens de andre spiste. Det ble den eldste sønnen. Da vi ankom Iloilo og båten la til kais, sto jeg ved rekka og fulgte med. Tilfeldigvis sto kona i nabolugaren også der. jeg gikk bort til henne og forklarte episoden med nøklene. Hun bare så på meg og sa: "Det der er ingenting. Du skulle bare visst hva vi har opplevd på denne jævla turen !!" Hun så ikke helt god ut, så jeg fant tiden inne til å returnere til lugaren.
Svar

Gå tilbake til «Reisebrev og dagligliv»