Fra et av de beste albumene til King Crimson; Thrak; Dinosaur.
https://youtu.be/pl2AySUVYGw
Musikk tråden
Prøver å finne noe nyere samtids pop osv. som jeg klarer å like, og som har en kvalitet som trigger følelsessystemet som jo er klouet innen musikk og kunst ellers. Men jeg klarer ikke å finne noe.
Merkelig - dagens musikk utvikler seg på en litt merkelig måte. Det er liksom lite, nytenkning, spennende eksperimenter med musikalske virkemidler og sjangere,som gjør at jeg blir emosjonelt engasjert i mer enn et par minutter. Finner lite nyskapende nå for tida. Vet ikke helt hvorfor. Er det blitt for lettvint å sette seg på et lite rum med en grei pc og noe ikke alt for dyrt utstyr, og det er det, liksom. Uten musikalske kunnskaper drive og indre skapertrang som sprenger de gode ideene ut i all elektronikken - og det som kommer blir akseptert rett og slett fordi en ikke har så mye annet å velge i - og de store talentene blir bare skjøvet til side fordi det er greiere og enklere for en generasjon som er vokst opp uten alt for mye kvalitativ musikk å forholde seg til enn å ta til seg noen enkle akkorder med et rytmespor.
Hvor ender populærmusikken opp, lurer jeg på, og i hvilke retning vil den utvikle seg, .
Progrocken kom iallfall drivende på inspirasjon fra gamle klassiske komponister som mange unge talenter hadde sittet og niterpet på til de fant noen nye veier de kunne spore inn på, og som var en enorm kvalitativ inspirasjonskilde og bakgrunn.
Den eneste som har klart å gi meg et spennende stativ å henge musikken sin på er norske Aurora - det er noe der jeg håper hun har inspirasjon og dyktighet nok til å utvikle enda et stykke videre, både musikalsk og :følelsesmessig. Hun har en del å gå på for å gjøre det enda bedre.
Har ikke noe spesielt eksempel, men hun er verdt å høre på. Den første norske jeg har reagert på siden Bernhoft - uten sammenligning for øvrig - jeg synes har tatt en liten inspirasjonspause, og håper kommer sterkere tilbake.
https://youtu.be/PYdm_Z1wnQ0
Merkelig - dagens musikk utvikler seg på en litt merkelig måte. Det er liksom lite, nytenkning, spennende eksperimenter med musikalske virkemidler og sjangere,som gjør at jeg blir emosjonelt engasjert i mer enn et par minutter. Finner lite nyskapende nå for tida. Vet ikke helt hvorfor. Er det blitt for lettvint å sette seg på et lite rum med en grei pc og noe ikke alt for dyrt utstyr, og det er det, liksom. Uten musikalske kunnskaper drive og indre skapertrang som sprenger de gode ideene ut i all elektronikken - og det som kommer blir akseptert rett og slett fordi en ikke har så mye annet å velge i - og de store talentene blir bare skjøvet til side fordi det er greiere og enklere for en generasjon som er vokst opp uten alt for mye kvalitativ musikk å forholde seg til enn å ta til seg noen enkle akkorder med et rytmespor.
Hvor ender populærmusikken opp, lurer jeg på, og i hvilke retning vil den utvikle seg, .
Progrocken kom iallfall drivende på inspirasjon fra gamle klassiske komponister som mange unge talenter hadde sittet og niterpet på til de fant noen nye veier de kunne spore inn på, og som var en enorm kvalitativ inspirasjonskilde og bakgrunn.
Den eneste som har klart å gi meg et spennende stativ å henge musikken sin på er norske Aurora - det er noe der jeg håper hun har inspirasjon og dyktighet nok til å utvikle enda et stykke videre, både musikalsk og :følelsesmessig. Hun har en del å gå på for å gjøre det enda bedre.
Har ikke noe spesielt eksempel, men hun er verdt å høre på. Den første norske jeg har reagert på siden Bernhoft - uten sammenligning for øvrig - jeg synes har tatt en liten inspirasjonspause, og håper kommer sterkere tilbake.
https://youtu.be/PYdm_Z1wnQ0
-
MrDemongas
- Innlegg: 1015
- Registrert: 25 okt 2017, 20:00
Jeg har flere samtidslåter som du kan like. Om du da kan ta til takke med musikk som var god på 70-tallet og som i dag er enda bedre.
Å røske gørra ut på folk er ikke noe jeg liker, men å sette den tilbake med slikt - det liker jeg.
https://www.youtube.com/watch?v=JZGxOBeESnY
https://www.youtube.com/watch?v=dqM5L5JQseI
Å røske gørra ut på folk er ikke noe jeg liker, men å sette den tilbake med slikt - det liker jeg.
https://www.youtube.com/watch?v=JZGxOBeESnY
https://www.youtube.com/watch?v=dqM5L5JQseI
For å være ærlig er jeg lite interessert i sånn type "sjanger-.musikk", og var det for såvidt ikke når den kom ut heller. Typisk jammemusikk en kan holde på med i timevis, som mest bestemmes av hvor dyktig den er utført, uten å utvikle seg så mye i noen retning.
Var mer opptatt av prog-rockens originalitet og hang til å utvikle seg stilmessig gjennom stadig øking av sin dyktighet og musikalitet.
Sånn sett er jeg tilbøyelig til å også kalle The Beatles et progrock- band, fordi de utviklet seg mye etter samme lest, men som også fikk god teknisk hjelp.
Derfor er jeg veldig tilhenger av samtidsmusikk som spilles av f.eks. Project RnL, som er på vei oppover mye p.g.a original bruk av overlegen musikalsk dyktighet, som de klarer å kjøre inn i et gjenkjennelig spor.
Et eksempel:
https://youtu.be/OY0OAcK7vY4
Et annet, med Jordan Rudess fra Dream Theater. Nesten kun på iPads:
https://youtu.be/I5oXtFAThuw
Var mer opptatt av prog-rockens originalitet og hang til å utvikle seg stilmessig gjennom stadig øking av sin dyktighet og musikalitet.
Sånn sett er jeg tilbøyelig til å også kalle The Beatles et progrock- band, fordi de utviklet seg mye etter samme lest, men som også fikk god teknisk hjelp.
Derfor er jeg veldig tilhenger av samtidsmusikk som spilles av f.eks. Project RnL, som er på vei oppover mye p.g.a original bruk av overlegen musikalsk dyktighet, som de klarer å kjøre inn i et gjenkjennelig spor.
Et eksempel:
https://youtu.be/OY0OAcK7vY4
Et annet, med Jordan Rudess fra Dream Theater. Nesten kun på iPads:
https://youtu.be/I5oXtFAThuw
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. 
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv.
Mange minner strømmer på her, riflefish. En av mine første møter med Pink Floyd var Pigs, som kom i `77. Med walkman`en på full gufferiflefish skrev: ↑05 mar 2018, 14:09 For oss gammlinga
David gilmores shine on the,,
Ei bra solo låt
https://youtu.be/cWGE9Gi0bB0
Men denne er min Pink Floyd-favoritt, High Hopes, fra `94, deres aller siste album. Gilmore fortsatt i form:
https://www.youtube.com/watch?v=BGBM5vWiBLo
Sist redigert av Thaibreak den 05 mar 2018, 19:06, redigert 4 ganger totalt.
Dette er kunst. Denne spiller jeg minst en gang om dagen.
Snowy White fra Thin Lizzy. Han var også gitarist for Pink Floyd. Midnight Blues.
Dette er blues fra absolutt øverste hylle. For de som aldri har hørt denne her, spander 8 minutter av livet nå. Dere vil ikke angre. Gitarsoloen er av en annen verden.
https://www.youtube.com/watch?v=2RM0taAoCgM
Snowy White fra Thin Lizzy. Han var også gitarist for Pink Floyd. Midnight Blues.
Dette er blues fra absolutt øverste hylle. For de som aldri har hørt denne her, spander 8 minutter av livet nå. Dere vil ikke angre. Gitarsoloen er av en annen verden.
https://www.youtube.com/watch?v=2RM0taAoCgM
Fra jeg var liten så har det bygd seg på noen epoker som jeg har gode minner fra. Min første kjærlighet med Jan Teigen, som var på min aller første lp jeg kjøpte. Kiss med I was made for lovin you, AC/DC Hells Bells, og For those about to rock we salute you, så midt i denne perioden så oppdaget jeg Pink Floyd med Dark Side of the moon, og med det albumet så kom det å høre ett helt album fra a til å. Litt etterpå var jeg hektet på 70 talls band som Deep purple, whitesnake, Def Leppard, Jimmy Hendrix, Creedence Clearwater, Sky, og mye annet, men 80 tallet ble en nedtur uten like, og lite nytt som jeg kan huske, men med slutten av 80 og begynnelsen av 90, så ble det mye hiphop, acid house, trance, ambient house, pop, techno-rock og Grunge utover 2000 tallet med mer electronica iblandet hard rock. Idag er jeg så identitetsløs som det går ann å bli når det kommer til musikk. Siste skiva jeg kjøpte som jeg har hørt mye på var Vinni Oppvåkningen som kom til riktig tid under separasjonen og min første tur alene igjen.
Hører mye musikk, men det er noen få slagere i øyeblikket som fenger en stund, så er de glemt igjen. Savner litt den dyrkingen og interessen, men det er tid for alt, så det kommer nok igjen.
Hører mye musikk, men det er noen få slagere i øyeblikket som fenger en stund, så er de glemt igjen. Savner litt den dyrkingen og interessen, men det er tid for alt, så det kommer nok igjen.
Siden Thin Lizzy ble nevnt overfor her og jeg har passert 50 og dermed vel har lov til å være nostalgisk (?) tar jeg fram denne. Har vært Lizzy fan siden jeg var ca 15 og «oppdaga» rocken. Synes LP-en Black Rose var det definitive høydepunktet. Klassikere på rekke og rad...bare se på Scott Gorham leke med sin Danelectro Longhorn.
https://youtu.be/Ux9405qQzao
https://youtu.be/Ux9405qQzao
No one here gets out alive...