Jeg er ikke så opptatt av å tenke på hvor lange jeg skal leve, men mer opptatt av livskvalitet og følt livsglede. Det to tingene henger ikke nødvendigvis sammen, og ikke alle har samme syn på hva livskvalitet og livsglede er. Men, det er ett stort men, og det er når kroppen begynner å si ifra, og en må begynne den lange veien på omstilling og finne ny livskvalitet og glede.
Noe av det viktigste ved en omstilling er kostholdet, men hvordan skal man begynne, og hvordan skal man vite hvilke kostholdsråd og eksperter en skal stole ?
Jeg er ikke fanatiker, men finner mye fornuftig i middelshavkosthold noe som Fedon promoterer sterkt for. Ikke så mye tilhenger av pulver og tabletter foruten proteintilskudd, og liker best å spise fersk og frisk mat rett fra kilden.
NHI artikler og forskning er noe jeg liker å lese, så meld der på nyhetsbrev og bla litt i databasen deres.
https://nhi.no/kosthold/forebyggende-ko ... -kosthold/
Kosthold og kosttilskudd
Jeg har alltid noen poser med proteiner fra Gymgrossisten stående. Det er det eneste jeg bruker. Trenger det i frokostsmoothien, og hvis jeg ikke rekker å spise.
Er nok litt mer bevisst hva jeg dytter i meg av mat nå enn før, og det har litt med tråder som dette å gjøre. Men jeg er ikke bevisst i den grad at jeg bryr meg med detaljer. Fiber, hva slags ris, den slags. Har aldri orka å bry meg om sånt. Har gode erfaringer med et kosthold bestående av ca 60 % karb, 30 % proteiner og 10 % fett, fra den gang jeg var opphengt i sånt, og ligger nok på en variant av dette ennå, men uten at jeg regner på det. Det funka da og det funker nå. Livskvalitet er viktige enn livslengde, og mat er alt for viktig til at jeg veier laks mot torsk og ikke kan spise spaggetiens tomme kalorier hvis jeg har lyst på. Spiser 3 måltider om dagen + noe nøtter/frukt.
Etter sommerferien lagde jeg et dokument der jeg noterer ukentlig vekt, trening og drittmaten jeg spiser i løpet av en uke. Det har gjort at jeg har blitt mer bevisst. Er ikke i nærheten av å fullføre det jeg bestemte meg for av trening og gåturer, men har gått ned fra 96,9 kilo til 90,3. Ser nok åttitallet når jeg veier meg til mandag. Samtidig er jeg sterkere enn jeg var, så det går framover.
Er nok litt mer bevisst hva jeg dytter i meg av mat nå enn før, og det har litt med tråder som dette å gjøre. Men jeg er ikke bevisst i den grad at jeg bryr meg med detaljer. Fiber, hva slags ris, den slags. Har aldri orka å bry meg om sånt. Har gode erfaringer med et kosthold bestående av ca 60 % karb, 30 % proteiner og 10 % fett, fra den gang jeg var opphengt i sånt, og ligger nok på en variant av dette ennå, men uten at jeg regner på det. Det funka da og det funker nå. Livskvalitet er viktige enn livslengde, og mat er alt for viktig til at jeg veier laks mot torsk og ikke kan spise spaggetiens tomme kalorier hvis jeg har lyst på. Spiser 3 måltider om dagen + noe nøtter/frukt.
Etter sommerferien lagde jeg et dokument der jeg noterer ukentlig vekt, trening og drittmaten jeg spiser i løpet av en uke. Det har gjort at jeg har blitt mer bevisst. Er ikke i nærheten av å fullføre det jeg bestemte meg for av trening og gåturer, men har gått ned fra 96,9 kilo til 90,3. Ser nok åttitallet når jeg veier meg til mandag. Samtidig er jeg sterkere enn jeg var, så det går framover.
Enkel frokost. ca. 1 dl havregryn eller 4korn, 2 egg, en liten banan og litt kanel. Kjør i blender i 30 sekunder eller noe sånt. Stek tre små pannekaker. Guffa foran er cottage cheese og syltetøy.
Det hele tar ørlite lengre tid enn det tar å lage kaffe.
Det hele tar ørlite lengre tid enn det tar å lage kaffe.
Det kan du si, Phay. Jeg mener selvsagt ikke at man ukritisk skal stappe i seg hva som helst. Litt av omtrent alt, er vel fortsatt en god regel (mener det er fra Håvamål). Men å telle gram og kalorier og være overdrevent opptatt av kosthold bærer fort veldig galt av sted. I første omgang er det veldig navlebeskuende og selvopptatt. Og fra denne lett kvalmende pertentlige forfengelighet, er det ikke lange veien til et tvangsmessig nevrotisk forhold til mat og kosthold generelt. Dette fyrer oppunder alvorlige spiseforstyrrelser og et usunt forhold til kropp og sjel .I verste fall er man selv tilsvarende ute og kjører.
Det blir et evig kjør etter uoppnåelige perfekte kropper og det fåfengte håp om evig ungdom. Og da blir alle avvik fra disse idealene en stadig påminnelse om hvor mislykket man er.
For min del må man gjerne trene og spise så sunt man bare vil. Men man bør tenke seg godt og grundig om før man skryter ...eeeeeh...., jeg mener eksponerer det for mye.
Det blir et evig kjør etter uoppnåelige perfekte kropper og det fåfengte håp om evig ungdom. Og da blir alle avvik fra disse idealene en stadig påminnelse om hvor mislykket man er.
For min del må man gjerne trene og spise så sunt man bare vil. Men man bør tenke seg godt og grundig om før man skryter ...eeeeeh...., jeg mener eksponerer det for mye.
Ett sted må mang begynne, og på ett tidspunkt må man fortsette, og der ligger det forståelse, og ikke minst vilje. Vi streber alle etter tilfredsstillelse for egen del, og i det ligger det livsstil og velvære. Det trenger ikke å være nevrotisk eller tvang, men at man har visse mål. Ellers så er jeg enig at for mye er og blir for mye. Eksponeringen overlater vi til livstilsekspertene 
Snakker litt av egen erfaring. En stund trente jeg så mye at det fikk et visst tvangsmessig preg. Kunne f eks ikke bli med på pub-runde på en fredag fordi jeg "måtte" opp klokka 6 på lørdag for å kjøre ei lang økt. Jeg har riktignok aldri verken før eller siden hatt så god kondisjon og utholdenhet. Hvor sunt det sånn totalt sett egentlig var, er jeg heller tvilende til. Tror ikke det er bra å holde på sånn. Man blir for firkanta, rigid, selvopptatt og lite spontan Men når jeg holdt på med hardkjøret, var jeg som alle andre bortimot umulig å påvirke.
Hvor mye måtte du betale for så mye lime?
Jeg prøvde nemlig å lage mangoshake i Norge for noen år siden, og dro innom en innvandrerbutikk og kjøpte mango. Tenkte at to store ville holde lenge. Sjekket ikke prisen, men da jeg kom til kassa kosta de to mangoene meg alene mer enn 70 kroner. Det holdt til to drikker. Det er altså mer enn 35 kroner (pluss at jeg jo måtte ha annet enn mango oppi) per drink.
I tillegg var det beskt som et helvete, men det er en annen sak.
I Norge er det så dyrt med frukt og grønt (og spesielt import-greier som mango) at det ikke lønner seg å lage smoothies selv.
Det er rimeligere å kjøpe en kilo smågodt enn et par mango.