Corona og dagligliv på Filippinene

gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#1

Etter coronaens inntog også på Filippinene er landet på mange måter havnet i et kaos.

Permisjoner og oppsigelser skaper store problemer. En svoger som hadde arbeidet i flere år i samme bedrift fikk 5000 peso( Ca 1.000 kr) pluss

oppsigelse. Samme beskjed fikk samtlige ansatte. Helt vanlig i det landet. En annen svoger som skulle til hospital i Cebu for

viderebehandling av infeksjon i nyrene måtte avbestille.Ingen transport inn til byen, pluss at legen ikke lenger var å få fatt i.

Duterte/regjeringen har gitt forbud mot å oppholde seg utendørs. Kun en person pr husstand får lov til å gå og handle.

Myndighetene har gitt beskjed om at hver familie skal få inntil 5 kg ris hver. Denne beskjeden pluss penger går først gjennom flere ledd.

Starter på toppen og for hvert ledd minsker summene og ender til slutt hos barangay-kapteinene. En barangay er et avgrenset område som styres av en leder, gjerne kalt barangay-kaptein. I Oslob ble det utlevert 5 kg ris per person. Varer ikke lenge. Dessuten av meget dårlig kvalitet.

I Cebu får noen barangayer 5 kg ris, andre 2 kg, og noen steder får intet. (Min litt om norsk u-hjelp, hvor også mange av midlene forsvinner

på veien før de når de som virkelig trenger dem.) Fly- og båttransport nærmest stoppet opp.

Hvis denne situasjonen pågår over tid er det grunn til å tro at flere filippinere vil dø av sult enn av coronavirus.
RobertX
Innlegg: 1902
Registrert: 21 okt 2017, 08:49
Sted: Cebu City, Filippinene

#2

De virker flinke til å ta vare på hverandre. Får bare håpe de rir det av. Men at det er mye korrupsjon også på Filippinene er det nok ingen tvil om. Trist i en slik situasjon.
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#3

Det er enormt mye fattigdom på Filippinene. Middelklassen har økt de senere årene, men antallet barn født av fattige familier har også

steget. Begrepet fattigdom er noe unyansert. Det vi legger i fattigdom kan knyttes til byer og omliggende områder.

I provinsene finnes lite penger. Det de har går ofte med til å kjøpe ris, litt sardiner som er billig og annen fisk fra lokale fiskere.

Det dyrkes mye grønnsaker, f eks mais, ikke nok ris, litt avhengig av hvor de bor, og flere sorter av frukt.

Noen få holder griser, andre kan ha ei ku. Vanlig middag er noe "kjedelig" og består av ris og grønnsaker, dag etter dag.

Ved spesielle feiringer blir gjerne en gris grillet. Svært mange i provinsene bor fremdeles i bambushytter. Enkelte bor også i hus

basert på cement. Det er gjerne de som har slektninger utenlands, såkalte balikbayaner, som har sendt dem penger.

Disse balikbayanene, er ofte svært sosialt innstilt og sender penger hjem slik at foreldre og besteforeldre kan klare seg bedre pluss at søsken

kan få seg en bedre utdannelse, gjerne på private skoler som er ganske dyre etter filippinsk målestokk.

Disse menneskene som bor i provinsene har overlevd generasjon etter generasjon, stort sett uten legehjelp. Derfor har en del dødd av

tuberkulose og lignende sykdommer, men de aller fleste har levd et langt liv, faktisk lenger enn i vestlige land.

Leste for en del år siden at den høyeste levealderen var på Mindanao, og det ble begrunnet med at befolkningen der var minst påvirket

av vestlig levesett, spesielt matvaner.
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#4

jeg er blitt noe pesemist vdr framtiden
jeg har ingen tro på at fattigdommen i verden minsker!
med økende befolkning over alt går det gale veien, så en bbc film i går fra bangladesh m 160 mill dæven så trist!
og kriminaliteten øker over alt i verden i takt m fattigdommen , folk går veldi langt for og tjene penger!
nevner nå usa oppi det hele!
der er krise nå!
folk handler våpen og ammo for og beskytte seg i mars ble det solgt mere handvåpen og ammo en i 2019 ( 3,5 mill pc)
tror på philipinene har « sjefen forstått det»
og bruker rå metoder mot de kriminelle,
vel sån blire mere av!
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
SomLao
Innlegg: 975
Registrert: 22 okt 2017, 11:23

#5

Gundersen: Hvis du lar være å ta linjeskift, unngår du at annonser sniker seg inn mellom setningene dine. Bare et lite tips. ;)
Brukeravatar
tdr
Moderator
Innlegg: 1841
Registrert: 20 okt 2017, 21:02
Sted: Norge
Kontakt:

#6

[mod=Moderator]Minner om trådens tema.[/mod]

Trådens tema gjelder forholdene på Filippinene.

Innlegg om situasjonen i USA er skjult!
Grunnlegger og eier av nettstedet dere nå er inne på.
Hvis noen har spørsmål eller forslag så send meg gjerne en PM.
SomLao
Innlegg: 975
Registrert: 22 okt 2017, 11:23

#7

Filippinene høres ut som helvete på jord. En Hitler som leder toppet med groteske overgrep mot barn. :twisted: Takke meg til med Thailand. Land of Smiles. :)
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#8

I den tilstand landet befinner seg i nå må jeg nok være enig med deg, SomLao.
Filippinene er et farlig land på mange måter. Dødsstraff som ble avskaffet i 2006 er gjeninnført, og den kriminelle lavalderen er nedsatt. Duterte var umåtelig populær i starten og vant presidentvalger med stor margin. Å ta knekken på all narkoomsetning høres riktig bra ut i teorien, men er meget vanskelig å gjennomføre i praksis. Han har nok tatt en del av bakmennene, men det store flertall gripne er smålangere som selger for å dekke eget behov. Mye av denne problematikken ligger i dyp fattigdom og arbeidsledighet. Dessuten er flere tusener drept utenom rettssystemet. Synes ikke at forholdene i landet har bedret seg siden han overtok, og slik de er nå under coronakrisen er de verre enn noen gang. Befolkningen virker nærmest rettsløs. For journaliser er kritisering farlig. Siden 1990 er 155 av dem drept. 32 ble myrdet i Maguindanao massakren på Mindanao i forb med en valgakamp i 2009.
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#9

var innom phil som sjømann tidlig på 70 tallet,
samme helvte der da han , politi og militære
hadde « stanrett» vi fikk ikke gå på land
så dette er ikkno nytt fenomen,
desverre,
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
gunners
Innlegg: 513
Registrert: 26 des 2017, 21:14

#10

Utpåtur. Du nevner Cebu. I 1955, i en alder av 18 år var jeg for første gang i Cebu city. Vannet i havneområdet var rent nok til at vi kunne bade der. Det var ingen befolkningstetthet å snakke om. Menneskene der var blide og virket ikke stresset. Var innom der på flere turer. Deretter så jeg ikke Cebu city igjen før på 80-90-tallet. Forskjellen var som dag og natt. Overbefolkning, fattigdom, husløse som lå ute på gatene og kun hadde store paraplyer å beskytte seg med ved regnvær, et forsøk på å robbe meg som de mislyktes med fordi jeg luktet lunta tidlig. Og denne byen som tidligere var ren, virket mer forsøplet og forurenset. Kan nevne et eksempel jeg leste om. En gutt, 8 år gammel spurte sin eldre bror om han kunne bade i den elven som skiller Mandaue og Lapu-Lapu, og broren sa ja. Han døde kort etter pga forurensningene. (Broen er en av to som
må passeres fra Mactan Int. Airport og til Cebu).Altså en skikkelig forverring av tilstandene.
Svar

Gå tilbake til «Reisebrev og dagligliv»