Nektet turistvisum på både Vientienne og Savannakhet - Fortalt 3-6 måneder Max opphold i Thailand regler nå i kraft

Brukeravatar
Phay
Innlegg: 4570
Registrert: 21 okt 2017, 00:24
Sted: Milkway

#11

[mention]Thaibreak[/mention]

Ja jeg forstår det er mye som skjer, men det tar ikke bort mistanken om mye useriøst på TV. Nok om det.

Jeg kommer til å kjøpe en retur videre 3 dager etter ankomst, så får vi i det minste håpe de slipper meg inn så jeg får hentet det jeg trenger før jeg reiser videre ;-)

Så har jeg i det minste mulighet til å kontrollere min egen skjebne istedenfor å bli sendt i retur. Mellom landing med ikke gjennomgående billetter er jo også ett alternativ om man er usikker, for jeg er jo såpass mye på farten, at jeg burde ikke ha noen problemer slik sett. I år så tror jeg fortsatt ligger innenfor akkurat nå med kun 5 måneder i landet +- da jeg har jobbet litt mer dette året enn tidligere. Neste tur nå blir på kun 3 uker.
🌞
Thaibreak
Innlegg: 787
Registrert: 21 okt 2017, 23:18

#12

Thaibreak skrev: 30 okt 2019, 04:07 Av egen erfaring fikk jeg altså et turistvisum fra ambassaden i Oslo i fjor, tross at jeg var svartelistet av immigrasjonen for 3 år, pga. 3 ganger overstay (over 13 år).
Ser at denne kan misforstås.
Altså, jeg har i en periode på over 13 år, hatt overstay tre ganger. Til sammen på ett og et halvt år.
Nesten 12 år prikkfritt altså, med kun turistvisum og visa exempt som grunnlag (under 50 år). Det ble ekstremt mange flyreiser ut og inn, og veldig kostbart, i forhold til de som har ett års visum basert på ekteskap eller retirement.

Årsakene har jeg vært innom før.
Ville bare presisere dette, når jeg først legger hodet på fjøla.
Kolami
Innlegg: 1642
Registrert: 21 okt 2017, 14:05

#13

Thaibreak skrev: 30 okt 2019, 04:07 Hei Kolami!

Nå er det ikke min jobb å rette på deg, eller å forsvare thaivisa.com, men her er du ganske ute å kjøre altså. Det du skriver kunne ikke vært mer feil. Jeg skal forklare hva jeg sikter til.

Jeg aner ikke hvor du ser på sidene deres, men her er altså litt fakta:

La oss ta utgangspunkt i sidene deres om visum, residency og work permit, som er det man snakker om her.
Bare de siste 24 timene, er 40 saker påbegynt og svart på. 40 saker. Og alle omhandler temaet om visum.
Dette skjer daglig. Nye saker tas opp, og blir spurt om. Og svar får man alltid. Fra noen få, til mange hundre.

Så thaivisa er helt i særklasse verdens mest aktive og største forum på nett hva angår visumsaker. Det er vel det du henviser til når du under dette temaet skriver at thaivisa suger, og det er bare gamle saker som står skrevet? Det er i hvert fall mitt utgangspunkt for dette innlegget.

Jeg tror du ikke har linken din riktig, men her er linken fra visumsidene:

https://forum.thaivisa.com/forum/1-thai ... k-permits/
.........................
..........................
..........................
Som jeg skrev så finner jeg ikke noe særlig stoff angående thailand..gammle linker dukker opp...angående visum er det nok mye bra å finne der..men jeg ser ikke på thaivisa av den grunn at jeg blir bare forvirret...for eksperter er det nok en bra side hva det angår visum..men jeg har aldri hatt noe nytte av TV utenom å bli forvirret...hva det angår visum så har jeg ikke lest TV siden jeg hadde mine første turist visum og jeg skrev vel i AF hvor sterkt jeg misslikte TV den gangen også..men sann er det..smaken er som baken..

TV bør oppgradere hjemmesiden siden sin..enkelt og greit....TV er ikke lett å bruke og jeg bruker altfor mye tid på å finne frem..
Thaibreak
Innlegg: 787
Registrert: 21 okt 2017, 23:18

#14

Phay skrev: 30 okt 2019, 05:45 @Thaibreak

Ja jeg forstår det er mye som skjer, men det tar ikke bort mistanken om mye useriøst på TV. Nok om det.

Jeg kommer til å kjøpe en retur videre 3 dager etter ankomst, så får vi i det minste håpe de slipper meg inn så jeg får hentet det jeg trenger før jeg reiser videre ;-)

Så har jeg i det minste mulighet til å kontrollere min egen skjebne istedenfor å bli sendt i retur. Mellom landing med ikke gjennomgående billetter er jo også ett alternativ om man er usikker, for jeg er jo såpass mye på farten, at jeg burde ikke ha noen problemer slik sett. I år så tror jeg fortsatt ligger innenfor akkurat nå med kun 5 måneder i landet +- da jeg har jobbet litt mer dette året enn tidligere. Neste tur nå blir på kun 3 uker.
Høres ut som en flott løsning. Jeg vet at du har full kontroll, i motsetning til de som ankommer uten en plan B.

I dag kom det forresten en ny link som virker å være interessant. Det er en slags link mellom de to visumsakene som er oppe nå.
Den ene er altså at ambassadene begynner å snevre inn antall turistvisum før de sier nei til flere.
Det kommer nok som følge av at immigrasjonen på begge flyplassene i Bangkok nå varsler turister om hva som kan og vil skje neste gang de kommer med turistvisum, og er innehaver av flere i passet.
Så det er ganske klart at noe skjer, og at immigrasjonen og ambassadene/konsulatene enes om en vei videre. Etterlengtet, spør man meg.

Det man kan merke seg, er at det ser helt klart ut som om den uskrevne 180 dagers-regelen som turist er i ferd med å bli implementert. Det skulle ikke overraske meg om den nok en gang blir offisiell, slik den var tidlig på 2000-tallet, før den ble skrapet rundt 2008.

https://forum.thaivisa.com/topic/113165 ... paign=news
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#15

Jeg gir ingen noen uskyldning for overstay
Dette skyldes slendrian, frekkhet og ikke respekt for lov og regelverk,
Dette rammer lovgyldige ,
Forstår Ikke og vil ikke forstå
De m overstay
Det som sakt ødelegger for oss som følger lover og regler,
Det er ingen forminfmdlede omstendigheter
For dette !
og da samme folka kan gjøra detteigjen og igjen , ere lov og spørre hva ere for gæli
Med dissa😡
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Thaibreak
Innlegg: 787
Registrert: 21 okt 2017, 23:18

#16

riflefish skrev: 01 nov 2019, 08:35 Jeg gir ingen noen uskyldning for overstay
Dette skyldes slendrian, frekkhet og ikke respekt for lov og regelverk,
Dette rammer lovgyldige ,
Forstår Ikke og vil ikke forstå
De m overstay
Det som sakt ødelegger for oss som følger lover og regler,
Det er ingen forminfmdlede omstendigheter
For dette !
og da samme folka kan gjøra detteigjen og igjen , ere lov og spørre hva ere for gæli
Med dissa😡
Riflefish hadde stor forståelse for min situasjon den gangen det ble tatt opp hos AF. Her har han snudd 180 grader, og jeg får passet mitt påskrevet. Slendrian, frekkhet og ikke respekt? Man skal lese mye. De finnes helt sikkert, men å dra alle over samme kam, er jo helt tullete.
Som om det ikke har vært vanskelig nok for meg å komme igjennom de siste 3 årene, så graves jeg enda lenger ned i gjørma her.

For dere andre, så skal jeg nok en gang forklare hvorfor jeg har hatt overstay over mine 13 år i Thailand. På tide å ta farvel, jeg forstår når jeg ikke er ønsket.

Da jeg flyttet til Thailand for godt i 2003, så var det fordi jeg hadde en online jobb. Jeg har siden den gangen vært en digital nomade, som man kan kalle det. Godkjent av thailandske myndigheter, så lenge jeg lønnes utenfor Thailand, og intet av mitt arbeid omfatter Thailand.

I begynnelsen var min lønn god. En lønn å leve av i Norge, og da også i Thailand. Jeg kunne legge av litt penger også.
Da min thailandske forlovede ble revet bort av bølgene under tsunamien 26.des. 2004, følte jeg skyld. Det var det tyngste øyeblikket i mitt liv, å måtte fortelle for hennes familie hva som hadde skjedd med deres datter, og hvorfor akkurat jeg overlevde (jeg hadde glatt byttet med henne). De visste ingenting. Jeg følte det så vondt at jeg ga dem 1 mill. bath av min lønn. Alt jeg da hadde. Det fantes ingen kompensasjon for dem ellers. De mistet en datter som de hadde håpet skulle forsørge dem som gamle.

Jeg kom meg omsider igjennom det, men visste at jeg måtte ut av landet i gjennomsnitt annenhver måned, skulle jeg fortsatt bli boende i Thailand. Og det ville jeg. Det ble 30 dagers visumfrie opphold blandet med turistvisum som var løsningen for meg. Jeg var engasjert i begynnelsen i å gjenoppbygge Kamala, der min forlovede døde, og hjalp til med det jeg kunne bidra med i en periode over noen måneder. For selvterapi i stor grad. Jeg trengte det.

Omsider kom jeg meg til Pattaya/Jomtien (jeg var blitt redd Andaman-havet faktisk), hvor jeg møtte min nåværende kone. I denne perioden hadde jeg en okey lønn, men jeg så tegn på at den gikk nedover. Vi giftet oss etter hvert, noe som igjen ble en kostbar affære for meg. Innimellom alle reisene ut og inn av landet annenhver måned i snitt, for å tilfredsstille visumene. Dette var forresten helt vanlig praksis den gangen, å bo i årevis på turistvisum. Immigrasjonen velsignet det.

Ikke èn gang sluntret jeg unna reisene. Det tok et helt tiår fra første dag jeg ankom i 2003, før min lønn ble så dårlig (alt gikk nedover på den tiden) at jeg forstod at jeg her måtte velge. Jeg klarte ikke å gjøre reisene mine ut av landet lenger.

Valget mitt ble følgende: Reise hjem til Norge, og forlate kone og et nyfødt barn, eller bli værende litt til, i håp om at lønna mi tok seg opp igjen (den gikk i bølger), og jeg fikk råd til reisene allikevel.
Valget var enkelt for meg. Jeg kunne ikke svikte familien min nå, med vårt nyfødte barn i sentrum. Jeg bestemte meg for å søke på flere online jobber, i håp om at dette ble forbigående. Men alt sviktet. Lønna, jeg fikk ingen napp på jobb, og til slutt var det for sent. Overstayen var et faktum.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å prøve å komme ut av dette, men møtte veggen alle steder. Når inntekten går opp og ned som en liten heis, har det vært utrolig vanskelig å forutse hvor dette skulle ende.
Til slutt fikk jeg ordnet selv en billett hjem, etter å ha hatt to jobber i mer enn tre måneder, og var klar til å reise hjem og rydde opp i dette.

Men skjebnen ville ha det til at jeg ble stanset i en rutinekontroll ved et kjøpesenter i Bangkok, dagen før jeg skulle hjem. Der ble jeg arrestert og kjørt direkte til IDC i Bangkok. Jeg var knust, og dette oppholdet har jeg skrevet om i detalj tidligere.

Men den gangen var det ingen straff utover det, og alle kunne entre landet igjen umiddelbart. Så jeg reiste tilbake til min kone, etter at jeg hadde fått meg ny jobb igjen. Denne gangen trodde jeg virkelig det skulle gå å forsørge dem. Min kone jobbet også så mye hun kunne for å få endene til å møtes. Men det som videre skjedde var at selskapet jeg jobbet for ble kjøpt opp av et større selskap, og 50% av de ansatte mistet sine jobber. Også undertegnede. Situasjonen ble på nytt desperat.

Den neste gangen jeg reiste tilbake til Norge for egen regning, var jeg igjen i en situasjon jeg ikke klarte å styre selv. Å miste en jobb med ditto lønn på dagen, når man er forsørger av en liten familie, er en stor utfordring. Jeg fikk ikke en gang min siste lønn, som jeg hadde jobbet den siste måneden for. All lønn ble stoppet.

Jeg klarte omsider å komme meg hjem ved egen hjelp, med en overstay igjen, på under tre måneder. Igjen var straffen ikke så ille, jeg betalte 20.000 bath i gebyr, var ikke innom IDC, og ble ikke svartelistet. Ikke som jeg visste om, det stod ingenting om det i mine papirer.

Men da jeg skulle reise tilbake til min kone i fjor sommer, kom beskjeden om at jeg allikevel var svartelistet for tre år, fordi jeg hadde en overstay på 3 dager rundt tiden da tsunamien kom. Den gangen skjedde det faktisk på grunn av tsunamien (jeg lå nesten en uke på sykehus), og den skulle ha blitt strøket. Men tre ganger var visst en regel, fikk jeg beskjed om før jeg rakk å komme meg til Bangkok i fjor.

Valgene mine sett i ettertid var kanskje ikke de beste. Det er bare å innse det. Men allikevel, jeg ville aldri ha sviktet min lille familie om det samme hadde skjedd igjen. Min kone kunne ikke reise til Norge pga. tilstanden til sin far, så det var hele tiden uaktuelt. Mitt valg var enten å si farvel til dem, trolig for alltid (slik føltes det), eller å ta opp kampen i Thailand, jobbe skjorta av meg med to jobber, som var intensjonen min den gangen. Jeg tok sjansen på det siste, og jeg hadde gjort det igjen.

Èn ting må jeg si. Ikke på noen som helst måte har jeg gjort det vanskeligere for noen av dere "lovlydige" borgere. Min overstay har ikke hatt noen som helst innvirkning på hva som skjer med deres (og riflefish`s) situasjon som pensjonister. None.

Dere har også alle vært i en helt annen situasjon. Det er veldig lett å sitte i sin egen stue med en fast pensjon som kommer inn hver måned, og dømme alle som har overstay over samme kam. Dere som har en inntekt dere vet er den samme hver måned, dere som er over 50.
Jeg var definitivt ikke i en slik situasjon, og kjempet for å overleve. Jeg kjempet for å beholde min kone, og få følge mitt barn opp igjennom oppveksten. Jeg ville ikke være en pappa som ikke var der for ungen sin. Den pappaen hater jeg. Han som stikker. Ikke pokker om jeg skulle bli han. Så valget mitt var enkelt.

For ordens skyld, jeg har ikke gjort noe som helst annet galt i Thailand. Jeg har aldri i mitt liv verken prøvd narkotika, eller drukket alkohol. Jeg har aldri røyket. Ikke at jeg er noe prektigere enn andre av den grunn, det er ikke det jeg mener, men prøv å forstå meg rett. Jeg har ikke belastet Thailand for noe som helst. Jeg har vist respekt for kulturen deres i alle situasjoner. Jeg har gitt min kone et godt liv for noen år i hvert fall, og så godt jeg har kunnet vært en god far og mann.

De siste tre årene har vært et mareritt. Jeg har ikke sett min kone og vårt barn på mer enn tre år. Nettkontakt er noe helt, helt annet.

Ønsker dere alle en god høst. Ta vare på deres utvalgte.

Mvh Thaibreak.
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#17

Thaibreak skrev: 01 nov 2019, 11:25 Riflefish hadde stor forståelse for min situasjon den gangen det ble tatt opp hos AF. Her har han snudd 180 grader, og jeg får passet mitt påskrevet. Slendrian, frekkhet og ikke respekt? Man skal lese mye. De finnes helt sikkert, men å dra alle over samme kam, er jo helt tullete.
Som om det ikke har vært vanskelig nok for meg å komme igjennom de siste 3 årene, så graves jeg enda lenger ned i gjørma her.

For dere andre, så skal jeg nok en gang forklare hvorfor jeg har hatt overstay over mine 13 år i Thailand. På tide å ta farvel, jeg forstår når jeg ikke er ønsket.

Da jeg flyttet til Thailand for godt i 2003, så var det fordi jeg hadde en online jobb. Jeg har siden den gangen vært en digital nomade, som man kan kalle det. Godkjent av thailandske myndigheter, så lenge jeg lønnes utenfor Thailand, og intet av mitt arbeid omfatter Thailand.

I begynnelsen var min lønn god. En lønn å leve av i Norge, og da også i Thailand. Jeg kunne legge av litt penger også.
Da min thailandske forlovede ble revet bort av bølgene under tsunamien 26.des. 2004, følte jeg skyld. Det var det tyngste øyeblikket i mitt liv, å måtte fortelle for hennes familie hva som hadde skjedd med deres datter, og hvorfor akkurat jeg overlevde (jeg hadde glatt byttet med henne). De visste ingenting. Jeg følte det så vondt at jeg ga dem 1 mill. bath av min lønn. Alt jeg da hadde. Det fantes ingen kompensasjon for dem ellers. De mistet en datter som de hadde håpet skulle forsørge dem som gamle.

Jeg kom meg omsider igjennom det, men visste at jeg måtte ut av landet i gjennomsnitt annenhver måned, skulle jeg fortsatt bli boende i Thailand. Og det ville jeg. Det ble 30 dagers visumfrie opphold blandet med turistvisum som var løsningen for meg. Jeg var engasjert i begynnelsen i å gjenoppbygge Kamala, der min forlovede døde, og hjalp til med det jeg kunne bidra med i en periode over noen måneder. For selvterapi i stor grad. Jeg trengte det.

Omsider kom jeg meg til Pattaya/Jomtien (jeg var blitt redd Andaman-havet faktisk), hvor jeg møtte min nåværende kone. I denne perioden hadde jeg en okey lønn, men jeg så tegn på at den gikk nedover. Vi giftet oss etter hvert, noe som igjen ble en kostbar affære for meg. Innimellom alle reisene ut og inn av landet annenhver måned i snitt, for å tilfredsstille visumene. Dette var forresten helt vanlig praksis den gangen, å bo i årevis på turistvisum. Immigrasjonen velsignet det.

Ikke èn gang sluntret jeg unna reisene. Det tok et helt tiår fra første dag jeg ankom i 2003, før min lønn ble så dårlig (alt gikk nedover på den tiden) at jeg forstod at jeg her måtte velge. Jeg klarte ikke å gjøre reisene mine ut av landet lenger.

Valget mitt ble følgende: Reise hjem til Norge, og forlate kone og et nyfødt barn, eller bli værende litt til, i håp om at lønna mi tok seg opp igjen (den gikk i bølger), og jeg fikk råd til reisene allikevel.
Valget var enkelt for meg. Jeg kunne ikke svikte familien min nå, med vårt nyfødte barn i sentrum. Jeg bestemte meg for å søke på flere online jobber, i håp om at dette ble forbigående. Men alt sviktet. Lønna, jeg fikk ingen napp på jobb, og til slutt var det for sent. Overstayen var et faktum.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å prøve å komme ut av dette, men møtte veggen alle steder. Når inntekten går opp og ned som en liten heis, har det vært utrolig vanskelig å forutse hvor dette skulle ende.
Til slutt fikk jeg ordnet selv en billett hjem, etter å ha hatt to jobber i mer enn tre måneder, og var klar til å reise hjem og rydde opp i dette.

Men skjebnen ville ha det til at jeg ble stanset i en rutinekontroll ved et kjøpesenter i Bangkok, dagen før jeg skulle hjem. Der ble jeg arrestert og kjørt direkte til IDC i Bangkok. Jeg var knust, og dette oppholdet har jeg skrevet om i detalj tidligere.

Men den gangen var det ingen straff utover det, og alle kunne entre landet igjen umiddelbart. Så jeg reiste tilbake til min kone, etter at jeg hadde fått meg ny jobb igjen. Denne gangen trodde jeg virkelig det skulle gå å forsørge dem. Min kone jobbet også så mye hun kunne for å få endene til å møtes. Men det som videre skjedde var at selskapet jeg jobbet for ble kjøpt opp av et større selskap, og 50% av de ansatte mistet sine jobber. Også undertegnede. Situasjonen ble på nytt desperat.

Den neste gangen jeg reiste tilbake til Norge for egen regning, var jeg igjen i en situasjon jeg ikke klarte å styre selv. Å miste en jobb med ditto lønn på dagen, når man er forsørger av en liten familie, er en stor utfordring. Jeg fikk ikke en gang min siste lønn, som jeg hadde jobbet den siste måneden for. All lønn ble stoppet.

Jeg klarte omsider å komme meg hjem ved egen hjelp, med en overstay igjen, på under tre måneder. Igjen var straffen ikke så ille, jeg betalte 20.000 bath i gebyr, var ikke innom IDC, og ble ikke svartelistet. Ikke som jeg visste om, det stod ingenting om det i mine papirer.

Men da jeg skulle reise tilbake til min kone i fjor sommer, kom beskjeden om at jeg allikevel var svartelistet for tre år, fordi jeg hadde en overstay på 3 dager rundt tiden da tsunamien kom. Den gangen skjedde det faktisk på grunn av tsunamien (jeg lå nesten en uke på sykehus), og den skulle ha blitt strøket. Men tre ganger var visst en regel, fikk jeg beskjed om før jeg rakk å komme meg til Bangkok i fjor.

Valgene mine sett i ettertid var kanskje ikke de beste. Det er bare å innse det. Men allikevel, jeg ville aldri ha sviktet min lille familie om det samme hadde skjedd igjen. Min kone kunne ikke reise til Norge pga. tilstanden til sin far, så det var hele tiden uaktuelt. Mitt valg var enten å si farvel til dem, trolig for alltid (slik føltes det), eller å ta opp kampen i Thailand, jobbe skjorta av meg med to jobber, som var intensjonen min den gangen. Jeg tok sjansen på det siste, og jeg hadde gjort det igjen.

Èn ting må jeg si. Ikke på noen som helst måte har jeg gjort det vanskeligere for noen av dere "lovlydige" borgere. Min overstay har ikke hatt noen som helst innvirkning på hva som skjer med deres (og riflefish`s) situasjon som pensjonister. None.

Dere har også alle vært i en helt annen situasjon. Det er veldig lett å sitte i sin egen stue med en fast pensjon som kommer inn hver måned, og dømme alle som har overstay over samme kam. Dere som har en inntekt dere vet er den samme hver måned, dere som er over 50.
Jeg var definitivt ikke i en slik situasjon, og kjempet for å overleve. Jeg kjempet for å beholde min kone, og få følge mitt barn opp igjennom oppveksten. Jeg ville ikke være en pappa som ikke var der for ungen sin. Den pappaen hater jeg. Han som stikker. Ikke pokker om jeg skulle bli han. Så valget mitt var enkelt.

For ordens skyld, jeg har ikke gjort noe som helst annet galt i Thailand. Jeg har aldri i mitt liv verken prøvd narkotika, eller drukket alkohol. Jeg har aldri røyket. Ikke at jeg er noe prektigere enn andre av den grunn, det er ikke det jeg mener, men prøv å forstå meg rett. Jeg har ikke belastet Thailand for noe som helst. Jeg har vist respekt for kulturen deres i alle situasjoner. Jeg har gitt min kone et godt liv for noen år i hvert fall, og så godt jeg har kunnet vært en god far og mann.

De siste tre årene har vært et mareritt. Jeg har ikke sett min kone og vårt barn på mer enn tre år. Nettkontakt er noe helt, helt annet.

Ønsker dere alle en god høst. Ta vare på deres utvalgte.

Mvh Thaibreak.
Siden du nå tar dette til deg,
Var dette en generell betraktning
Jeg har ikkno til åvers for de som forbryter
Thailandsk lovverk
Det er skrevet til lovbrytere
Det er ingen unnskyldning og ha overstay
Som en edru nordmann

Det er endel som har havna på fylla
Men det er ikke formildende omstendigheter
Og bryte loven av den grunn
At du nå forsøker og forsvare hvorfor
, vel du har blitt dømt for og bryte loven
Fått din straff som fortjent
Men jeg angriper ikke deg direkte
Men alle som bryter emigrasjon lovene
Som jeg skrev og mener gjør dette at
Ærlige folk mistenkes!
Tidligere trodde jeg overstay var afrikanere og endel ikke ASEAN land,
Men nordmenn som er edru for jaggu meg følge loven!
Hva jeg mente i et annet fora er ikke vesentlig lenger, nå
Jeg har ingen forståelse for lovbrytere ( gjengangere).,
Det er deg nå som føler deg truffet,
Men godtfolk må da for « gudern» følgd loven,
Det er ikke synd på deg!
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Arild Holtet
Innlegg: 3520
Registrert: 24 okt 2017, 09:27

#18

riflefish skrev: 01 nov 2019, 11:44 Siden du nå tar dette til deg,
Var dette en generell betraktning
Jeg har ikkno til åvers for de som forbryter
Thailandsk lovverk
Det er skrevet til lovbrytere
Det er ingen unnskyldning og ha overstay
Som en edru nordmann

Det er endel som har havna på fylla
Men det er ikke formildende omstendigheter
Og bryte loven av den grunn
At du nå forsøker og forsvare hvorfor
, vel du har blitt dømt for og bryte loven
Fått din straff som fortjent
Men jeg angriper ikke deg direkte
Men alle som bryter emigrasjon lovene
Som jeg skrev og mener gjør dette at
Ærlige folk mistenkes!
Tidligere trodde jeg overstay var afrikanere og endel ikke ASEAN land,
Men nordmenn som er edru for jaggu meg følge loven!
Hva jeg mente i et annet fora er ikke vesentlig lenger, nå
Jeg har ingen forståelse for lovbrytere ( gjengangere).,
Det er deg nå som føler deg truffet,
Men godtfolk må da for « gudern» følgd loven,
Det er ikke synd på deg!
Uansett i hvilket land vi bor så SKAL vi følge loven. Gjør vi ikke det, vel da er vi lovbrytere og får ta straffen for det. Enkelt og greit.

A.H.
Thaibreak
Innlegg: 787
Registrert: 21 okt 2017, 23:18

#19

Det er ingen som sier at ikke straffen er fortjent. Jeg har fått min straff, sonet den, og har fortjent den, fordi man kan ikke skille. Overstay er overstay, uansett hvordan man ser på det. Så den delen er fortjent, og akseptert.

Det som derimot ikke er fortjent, og som savner rot i virkeligheten, er å bli kalt slendrian og frekk, og at jeg ikke har respekt for lovverket. Alt dette er feil. Jeg føler bare selv at jeg ikke hadde noe annet valg da dette stod på. Vi mennesker har en drift som gjør at vi holder fast ved våre kjære og nærmeste (for meg livets siste kjærlighet), og ikke gi slipp på dem. Det var mine tanker.

Og for ordens skyld, jeg synes ikke synd på meg selv. Hvor gir jeg uttrykk for det? Jeg bare forklarer hva som skjedde. Jeg har i mitt liv opplevd mer av både oppturer og nedturer enn folk flest, og alt tynger.
Da avslutter jeg temaet fra min side.
Sist redigert av Thaibreak den 01 nov 2019, 12:47, redigert 1 gang totalt.
Brukeravatar
riflefish
Innlegg: 4645
Registrert: 21 okt 2017, 06:01
Sted: ved havet

#20

Thaibreak skrev: 01 nov 2019, 12:32 Det er ingen som sier at ikke straffen er fortjent. Jeg har fått min straff, sonet den, og har fortjent den, fordi man kan ikke skille. Overstay er overstay, uansett hvordan man ser på det. Så den delen er fortjent, og akseptert.

Det som derimot ikke er fortjent, og som savner rot i virkeligheten, er å bli kalt slendrian og frekk, og at jeg ikke har respekt for lovverket. Alt dette er feil. Jeg føler bare selv at jeg ikke hadde noe annet valg da dette stod på.

Og for ordens skyld, jeg synes ikke synd på meg selv. Hvor gir jeg uttrykk for det? Jeg bare forklarer hva som skjedde. Jeg har i mitt liv opplevd mer av både oppturer og nedturer enn folk flest, og alt tynger.
Da avslutter jeg temaet fra min side.
Siden du tar mitt innlegg innover deg,
Vel jeg har ikke direkte kalt deg slendrian og frekk!
Men jeg mener at de som i edru eller ikke påvirket tilstand gang på gang begår samme
Lovbrudd , er slendrian ,
Og jeg står på at slikt er frekt hvordan en nå
Tolker ordet frekt,
Men dette med medlidenhet vel
Det har vert frammet!
Mm
Er i mine øyne det
Forøvrigt dette m oppturer og nedturer
Hva veit du om andre en deg,
Livet er ingen dans på roser det,
Nedturer har nok de fleste opplevd,
Nå blir posten noe personlig
Men vel ,
Sånn ere bare!
Det perfekte liv er å ikke jakte på det perfekte liv. :roll:
Svar

Gå tilbake til «Visum til Thailand»