Velkommen til Asianet.no

REGISTRER DEG HER, det er gratis og uforpliktende.

Normalt vil du få bekreftelse fra oss på e-post umiddelbart etter registrering.
Tar dette lang tid kan du gå til forumsiden og sende inn skjema Kontakt oss
Skriv valgt brukernavn og e-postadresse og vi skal finne ut av det.

NB: Vi ser i systemet vårt at noen brukere har registrert seg med e-postadresser som returneres fra leverandør som ukjente. Se over for hjelp til feil.

PS: Du kan også sjekke om e-posten fra oss ligger i Spam.

mvh
-asianet.no

En nordmann sitt liv i Thailand blandt kun thaier.

Svar
Arild Holtet
Innlegg: 1012
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1212

#1

10 nov 2017, 08:26

Jeg skal prøve å skrive litt om en nordmann sitt liv i Thailand sett med mine lyseblå øyne, ett liv i en liten landsby som heter Nong Bolung og har Si Thep som amphur (rådhus) helt syd i Petchabun. Men først noen ord om hvordan livet startet i Thailand, før jeg havnet her i den da så lille, støvete og ubetydelig landsbyen helt syd i Petchabun og midt inne i landet.

Etter å ha vært brevvenn og blitt kjent med en kvinne jeg hadde kjent i nesten to år, så giftet vi oss i 1999 og det var livets største tabbe og holdt på å ende med døden. Vel jeg kom til Thailand med enveisbillett den 1 oktober 1999, og da var vi gift og hadde kjent hverandre nesten to år. Jeg trodde jeg kjente denne kvinnen som var utdannet sykepleier, etter nesten to års bekjentskap og mange turer til Thailand. Må si jeg lærte at dette visdomsordet fra Asia stemte. Kroppen min får du, men ikke mine tanker. Vel dette skulle jeg raskt lære.

Min så "kjære" kone var en ekstremt utro og pengegrisk kvinne, som også skaffet folk narkotika som hun som sykepleier klarte å skaffe. Heldigvis så lærte jeg meg tidlig litt thai, og forsto mye av det hun snakket med sine elskere og narkolangere på telefonen. Jeg viste at i den tiden så slo de hardt ned på selgere av narkotika, og mye av mine penger gikk jo til det og jeg ville få samme straff som kona. Konas "utgifter" ble dekket av tusen løgner. Jeg forlangte skillsmisse og flyttet ut av huset i Tha Luang i Lopburi, og til det koselige tettstedet Lam Narai. Som jeg senere skulle komme tilbake til. Min "kjære" kone nektet skillsmisse og hun hadde sine planer, for penger fra Norge satt hun pris på. Den løgnaktige, pengegriske og ekstremt utro kvinnen, hadde hørt at kvinner gift med nordmenn fikk enkepensjon når mannen døde. Reglene kjente hun ikke. Men det var en thaikvinne på samme sted gift med en nordmann som døde, og hun hadde fått enkepensjon og en god enkepensjon fra Norge. Så etter jeg forlot henne og en like grådig familie, så hadde vi kommet godt i gang mede å bygge ett pent hus, som også hadde en kjeller noe uvant i Thailand. Huset som var påbegynt det vendte jeg lett ryggen til, og det samme med den grådige og løgnaktige familien, og sammen med en norsk venn leide jeg en leilighet i Lam Narai.

Det var en hyggelig leilighet som jeg delte med en norsk venn, og mens vi bodde der smidde min kjære kone sine planer. Hun hadde to brødrepar som hun hadde samarbeide med innen narkotikahandel, og to av dem var også hennes elskere. De ville selvfølgelig hjelpe sin kjære "handelspartner" og kjæreste. Det ville bli en god inntekt av dette, og brødrene ble lovet en bra sum penger av min kone. Heldigvis fikk noen greie på det, og planen var enkel og grei. Jeg skulle dø i en "ulykke" når jeg gikk langs veien der jeg da bodde, for den gangen var det lite hus og ingen gatebelysning der. Så det var mørkt på de veiene vi gikk om kveldene. Det var venner vi hadde fått som også var venner med politisjefen i distriktet, som fikk nyss om denne planen kona og hennes "håndtlangere" hadde laget. Jeg fikk hjelp av politisjefen som var en ærlig og rettskaffen mann, en mann som ikke ville at en farang sin død skulle prege forsiden av avisene.

Jeg fikk raskt ett møte med politisjefen og vi snakket om dette. Vitner kunne og fortelle at de to brødreparene de satt hele kvelden på det spisestedet vi vanket på, og var to porter bortenfor leiligheten vi leide og bodde i. Folk la merke til at de hele tiden fulgte med alle mine bevegelser, og de satt der nesten uten å spise og fulgte mine bevegelser. Politimannen trodde vitnene som var kjente og gode borgere i Lam Narai der vi bodde, og de viste at kona og hennes venner solgte narkotika. Han smilte til meg og sa ordene: I morgen møter du og din kone her på mitt kontor. Etter vi sammen med din kone har snakket om saken, så reiser dere til amphur der dere bor. Der kriver de på amphur en skillsmisse som kun tar noen få minutter. Men men....... Min kone er borte og ingen vet hvor hun er. Han smilte og ga meg ett brev som han hadde skrevet. Ta med dette brevet og gi det til politimesteren der du og din kone bodde, og så sees vi og prater om dette i morgen klokken 09:00 sammen med din kone.

Jo da min kone satt å ventet på meg neste morgen, og det ble ett kort møte og så reiste vi til amphur der vi hadde bodd samt også der vi hadde blitt gift. Politisjefen ga meg ett brev, og det skulle jeg levere til en på amphur. Sjefen på amphur leste brevet, og under ett minutt senere var vi skilt.

Jeg var litt engstelig for hva min ekskone nå ville finne på. Men der trengte jeg ikke å ha noen bekymringer. Politisjefen og en eller to mann til, de reiste dagen før til det ene av brødreparenes hus, og der fant de brødrene og litt narkotika. Den ene av brødrene prøvde å "stikke ut" av huset, men ble skutt i hodet på stedet under "flukt" og døde der og da. Den lille hjernen han hadde den be sprøytet ut på veggen bak han. Den andre broren fikk beskjed om å si fra til det andre brødreparret. Hvis noe skjer min venn nordmannen Solan, da er dere ansvarlig UANSETT hva som vil skje min norske venn. Jeg fikk være i fred etter dette.

Huset jeg forlot det sto uferdig i 15 år senere når jeg kjørte og så hvordan det var der. Det sies at veggene er satt opp i dag, og ett hus etter en norsk mann som enda lever er ett bevis på at her startet en norsk mann sitt nye liv i Thailand.

Så slik startet ett liv for en norsk mann midt inne i Thailand, på steder der det skjelden er andre faranger og turister.

A.H.
Vedlegg
Screen Shot 2017-11-10 at 13.16.15.png
Screen Shot 2017-11-10 at 13.15.58.png
11 x
MrDemongas
Innlegg: 107
Registrert: 25 okt 2017, 20:00
x 137

#2

10 nov 2017, 08:51

Arild, jeg syns du burde gitt forholdet en sjanse til... ;) Tenk så mye rart du da kunne skrive om, om du beholdt helsa.

sarc of. Du hadde griseflaks som slapp unna denne heksa. Og så er det veldig kjekt å se at det er noen gode poliser i Thailand også. Å bli skutt gjennom hode gir alltids et varig inntrykk.
Bildet er vel av nyere dato og huset står fortsatt uferdig? Regner med at din x-hex har fått ødelagt sitt rykte for all tid. Fortjent!
En utrolig historie.
1 x
Brukeravatar
Samed
Innlegg: 22
Registrert: 21 okt 2017, 19:04
x 22

#3

10 nov 2017, 09:15

Veldig gledelig å se at du deler din historie her inne Arild, alltid interessant å lese dine beretninger om livet i Thailand. Rett og slett gull. :)
3 x
Brukeravatar
RobertX
Innlegg: 1011
Registrert: 21 okt 2017, 08:49
Sted: Trondheim
x 1050

#4

10 nov 2017, 09:49

Lest mye av Arilds andre blog innlegg og her er det mye lærdom å hente for en "førstereis" for å få litt perspektiv og innsyn i livet i Thailand.

En veldig dramatisk start som heldigvis har blitt et godt og behagelig liv!

Stå på Arild! Håper treningen går bra også!
2 x
"Scale back your long hopes, to a short period. While we speak, time is envious and is running away from us. Seize the day, trusting little in the future.", by the Roman poet Horace in 65 BC. Carpe Diem
Thaivenlig
Innlegg: 30
Registrert: 24 okt 2017, 12:02
x 28

#5

10 nov 2017, 15:02

Jeg har inntrykk av at Arild Holtet er mannen å forholde seg til om en vil ha sannheten om thailandske forhold.
1 x
Brukeravatar
Phay
Innlegg: 1585
Registrert: 21 okt 2017, 00:24
Sted: Milkway
x 1488

#6

10 nov 2017, 15:43

Er sannheten så viktig da? Ikke alle steder sannheten passer, og Spesiellt ikke i Thailand, da sannheten sårer mer enn løgnen!
2 x
SomLao
Innlegg: 138
Registrert: 22 okt 2017, 11:23
x 85

#7

10 nov 2017, 19:42

Veldig bra du velger å fortsette fortellingen å dette forumet, Arild. AF er stengt før vi vet ordet av det. Min eneste lille bekymring er at miljøet fra AF blir splittet. At du velger å poste her, er helt klart med på å styrke Asianet. Så fortsettelsen er mer enn velkommen. :)
5 x
Thaibreak
Innlegg: 703
Registrert: 21 okt 2017, 23:18
x 855

#8

10 nov 2017, 20:07

Takk, Arild, for at du deler med oss her på asianet også.
Du er liksom en del av hverdagen vår, du ;)
3 x
Arild Holtet
Innlegg: 1012
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1212

#9

11 nov 2017, 11:11

Vel en sped begymnelse i dette forumet har det blitt, og det kommer nok mer etter hvert også fra mitt tastatur. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. :)

A.H.
6 x
Arild Holtet
Innlegg: 1012
Registrert: 24 okt 2017, 09:27
x 1212

#10

11 nov 2017, 11:30

Av og til så må vi forlate huset vår kaotiske krathom, hunder, barn og familie.  For vi har våre viktige ting å gjøre i Bangkok to ganger i året, samt litt påfyll av hylevann til kaffen må vite.  Da er det full fart ned til Bangkok, og kjente steder og en tur til Norges Ambassade.
 
Bangkok "englenes by" Er en by med skikkelig puls som kan ta pusten fra mange nordmenn. En by som møter meg når jeg kommer nordfra, med enorme utbygginger av en ny jernbane og annet. Byen nærmest eksploderer i utbygging. En by som har det meste, og mange av de 29 millioner turister som har kommet til Thailand de 10 første månedene, de har nok mange stoppet opp i Bangkok. Støy og ikke verdens beste luft, men alikevel en by med sjarm. Bangkok er kjent for sin "gatemat", som spises på enkle plaststoler og bord, og tar opp det meste av fortauene i de små fargerike soier (smågater/veier).
 
Turen med de så velkjente drosjene tuk tuk er en tur som kan være nervepirrende nok, der kjøretøyet raser i sikk sakk mellom biler og andre kjøretøyer. Men det er og midt i det værste maset, tid for barn og opptreden på det så kjente IT stedet Pantip Plaza. Stolte foreldre som tar selfies med ungene med i bildet, for thaien elsker barn som opptrer og viser hvor de kommer fra.
 
Varmen slår mot folk som kommer ut fra flyplassen den første dagen, og inne i Bangkok fylles sansene av ukjente lyder og lukter fra de tusen gatekjøkkenene. Parker er det mange av, og bilder av kongen og den kongelige familie møter oss over alt. Blomster og parker i alle størrelser og farger, kan være hyggelig å trekke seg litt tilbake i. Om kveldene er opplyste springvann og fontener vakre syn.
 
Det er 20 år siden jeg kom til Bangkok første gangen, og byen er ganske forandret. Men enda finnes de gamle 3 og 4 etasjes husene med enkle rom som i 2000 kostet 120.- baht døgnet eller 30 kroner døgnet, og ett godt måltid mat kostet 20,- baht eller 5 kroner den gangen etter dagens kroneverdi. Vel den gangen fikk vi 5,00 baht for krona, men i dag får vi ca. 4,00 baht for krona, så rommet kostet den gangen med den kursen 24 kroner og maten 4 kroner per porsjon. Vi ble ikke blakket av slike priser. Det er verdt en avstikker i de små soiene der det ikke er så mange turister å se.
 
Like artig å høre hver gang: Hello you handsome man, sitt down og have a nice time. Vel speilet når jeg barberer forteller meg at barjentene har sine hvite løgner. Handsome niks, men handig ja som gammel håndtverksmester. Thaiene kjøper sine hellige blomsterkranser som de henger opp i sine åndehus eller husalter. De gode åndene tar vare på huset borgere når de sover, og åndene liker pene blomsterkranser, god mat, frukt og god drikke samt og av og til en god sigar. Thaiene vet å takke de gode åndene, som tar vare på menneskene.
 
Massasjestedene ligger som perler på en snor, og her får man massasje som er godt for en stiv gammal skrott. Svært ofte får man tilbud om Happy Ending som koster litt ekstra, men mange er de som har fått AIDS av disse Happy Ending. Så i Bangkok får man ALT det man ønsker seg og tilbudene er mange.
 
For kona og meg så var det en viktig tur til Bangkok denne gangen. Jeg skulle få bekreftet min inntekt på pensjonen av Norges Ambassade, og det gikk greit som vanlig og hyggelig å se kjente blide fjes på ambassaden.
 
Litt handling blir det bestandig, så pengene sitter litt løst i lommebøkene disse dagene. Nydelig mat på våre gamle kjente favoritt spisesteder, og glade fjes når thaiene kjenner oss igjen. Ma læu khon (dere komme tilbake) joda vi er tilbake og trives som før.
 
Fløyelsesmyke deilige mørke kvelder i de små koselige soiene. Det samme hotellet som før i en soi vi stortrives i. Men hjemmet kaller og våre hunder som savner mor og far, så tre dager det holder for oss.
 
Vi sier pent ajø til kjente fjes på hotellet, og kjører nordover til den store bussterminalem Mo Chit song (Mo Chit 2) som ikke er så langt fra den gamle hovedflyplassen Don Muang. Igjen møter møter synet oss om en enorm utbygging og Bangkok som ER under stor forandring. Vi kjenner ikke igjen området rundt Mo Chit slik det var, og like rolig blir det ikke lenger rundt bussterminalen.
 
Vi liker å ta de store bekvemme 2 etasjes VIP bussene, og her sitter vi godt og kan strekke ut beina og sovne det gjør vi ofte. Stresse å kjøre bil i trafikkaoset i Bangkok, den jobben overlater vi til taxidrivere enten i tuk tuk eller taxi med aircondition. De tjener penger noe de så sårt trenger, og vi kan slappe helt av og kommer trygt frem og tilbake.
 
Noen hyggelige dager er over i den hektiske men artige byen Bangkok, og stille fredelige risåkre med tett jungel bak møter oss igjen. Borte bra men hjemme best, og roen senker seg etter nok noen hyggelige dager i Bangkok.
 
Adjø du pulserende by Bangkok, om noen måneder sees vi igjen.
 
A.H.
 
Vedlegg
DSC05327.jpg
DSC05326.jpg
DSC05325.jpg
DSC05323.jpg
DSC05267.jpg
DSC05263.jpg
DSC05261.jpg
DSC05257.jpg
DSC05218.jpg
DSC05214.jpg
DSC05213.jpg
DSC05205.jpg
DSC05182.jpg
DSC05180.jpg
DSC05160.jpg
DSC05154.jpg
DSC05145.jpg
DSC05118.jpg
DSC05117.jpg
DSC05109.jpg
7 x
Svar

Gå tilbake til «Reisebrev og dagligliv»