Checks and balance er et velkjent begrep. I Norge kan begrepet best forklares med maktfordelingsprinsippet. Maktfordelingsprinsippet beskriver igjen hvordan statsmakten er fordelt på tre uavhengige institusjoner: Stortinget  (den lovgivende makt), Kongen, representert ved regjeringen (den utøvende makt) og domstolene (den dømmende makt). De tre institusjonene omtales som den første-, den andre- og den tredje statsmakt.

Maktfordelingsprinsippet innebærer at de tre institusjonene er uavhengige av hverandre. På den måten sikrer vi oss mot at en enkelt institusjon får uforholdsmessig mye makt.

Pressens samfunnsoppdrag er å være vaktbikkja som ser til at mennesker med makt ikke misbruker makta vi har gitt dem. I Norge omtales derfor pressen som den fjerde statsmakt.

Maktfordelingsprinsippet er en viktig årsak til at vi lever i et land med lite korrupsjon.

I denne kronikken i Khao Sod English skriver Voranai Vanijaka om checks and balance i Thailand. Han stiller spørsmål om hva som skjer når pressen velger side. Når journalistisk integritet og objektivitet viker til fordel for å bli en subjektiv part i konflikter. Når pressen i stedet for å avdekke sannheter skjuler dem.

Han ender opp med å ta et hardt oppgjør med yrket han selv representerer: Journalistikken.

Voranai Vanijaka underviser ved Thammasat University i Bangkok. Han er redaktør av GQ Magazine Thailand, og har tidligere skrevet om politikk for Bangkok Post.

Kronikken i Khao Sod English kan leses her.
Bildet er tatt av Noodle.

3 KOMMENTARER

  1. Grunnen til at media ikke tok tak i feks korrupsjon under demokratiperioder i Thailand er at demokratiet var for svakt, om det i det hele tatt kan kalles demokrati når regjeringen ikke har kontroll på militæret feks, men fordi det er bedre enn diktatur ble korrupsjon fortiet.
    Og fortielsen ble støttet den gang av demokratiforkjempere, og vestlige forståsegpåere.

  2. I dag skriver han om korrupsjon i rettssystemet.

    Vet du hvem faren min er?

    Jeg starta med å legge ut noen av kronikkene til denne karen og Pravit Rojanaphruks som nyheter, men slutta da responsen var marginal.

    De som er interesserte kan derfor i stedet finne Voranais ukentlige kommentarer i Khao Sod English her.

    Flere av dem er interessante, og de ser ofte ut til å være et forsøk på å gi oss engelskspråklige en innførsel i et tankesett som kan være oss fremmed. Ukas kronikk er et eksempel på en sånn.

    Den andre jeg tidligere har lagt ut en del av er Pravit Rojanaphruk. Den prisvinnende journalistens kronikker finner dere her.

    Så da har de av dere som er interessert litt lesestoff utover nyttårsnatta. ;)

    Godt nytt år! :)

  3. Kan ikke se at tankesettet er særlig fremmed, det viser også hvem som har gitt ham priser.
    Undergraving at thai tankesett er ikke verdt priser etter min mening.

    Dette er noe enhver naiv tulling kunne skrevet, etter min mening.


Logg inn for å legge igjen en kommentar