Checks and balance er et velkjent begrep. I Norge kan begrepet best forklares med maktfordelingsprinsippet. Maktfordelingsprinsippet beskriver igjen hvordan statsmakten er fordelt på tre uavhengige institusjoner: Stortinget  (den lovgivende makt), Kongen, representert ved regjeringen (den utøvende makt) og domstolene (den dømmende makt). De tre institusjonene omtales som den første-, den andre- og den tredje statsmakt.

Maktfordelingsprinsippet innebærer at de tre institusjonene er uavhengige av hverandre. På den måten sikrer vi oss mot at en enkelt institusjon får uforholdsmessig mye makt.

Pressens samfunnsoppdrag er å være vaktbikkja som ser til at mennesker med makt ikke misbruker makta vi har gitt dem. I Norge omtales derfor pressen som den fjerde statsmakt.

Maktfordelingsprinsippet er en viktig årsak til at vi lever i et land med lite korrupsjon.

I denne kronikken i Khao Sod English skriver Voranai Vanijaka om checks and balance i Thailand. Han stiller spørsmål om hva som skjer når pressen velger side. Når journalistisk integritet og objektivitet viker til fordel for å bli en subjektiv part i konflikter. Når pressen i stedet for å avdekke sannheter skjuler dem.

Han ender opp med å ta et hardt oppgjør med yrket han selv representerer: Journalistikken.

Voranai Vanijaka underviser ved Thammasat University i Bangkok. Han er redaktør av GQ Magazine Thailand, og har tidligere skrevet om politikk for Bangkok Post.

Kronikken i Khao Sod English kan leses her.
Bildet er tatt av Noodle.

Forrige artikkelRøykfrie strender i Thailand
Neste artikkelVerdens beste byer for mat